Styret for Venezia-biennalen har nå kunngjort at Okwui Enwezor er utnevnt til kurator for den 56. biennalen som åpner 9. mai 2015. Enwezor har, i en alder av femti, en lang karriere bak seg som kurator, kunstkritiker, journalist og forfatter. Hans store internasjonale gjennombrudd kom i 2002, da han var kurator for Documenta 11 – en mønstring som var sterkt preget av samfunnskritikk, postkolonialisme- og globaliseringsdiskurs, og som fikk enorm betydning for kunsten i begynnelsen av millenniet. Enwezor er født i Nigeria, men flyttet som ung til USA der han tok en bachelor i statsvitenskap. Sammen med to andre afrikanske kritikere grunnla han i 1994 NKA: Journal of Contemporary African Art hvis redaksjonslokaler lå i Enwezors egen leilighet i Brooklyn. Dette ble starten på en karriere som innledningsvis var preget av en sterk interesse for afrikansk kunst, men som etter hvert ble mer og mer preget av spørsmål knyttet til globalisme.
Enwezor har de siste to årene ledet Haus der Kunst i München. Siden slutten av 90-tallet har han stått i spissen for en rekke internasjonale mønstringer, fra Johannesburg-biennalen i 1997, til Gwangju-biennalen i Sør-Korea i 2008 og fjorårets Triennale d’art contemporain i Palais de Tokyo i Paris. Det er med andre ord ikke et overraskende kort styret i Venezia denne gangen har trukket opp av hatten, men one of the usual suspects i det globale biennalemaskineriet. Spørsmålet mange stiller seg, er hvorvidt Enwezor vil klare å fornye sitt repertoar på en måte som gjør at den kommende biennalen ikke ender opp som en nyoppusset versjon av Documenta 11.
Formannen for Venezia-biennalens styre, Paolo Baratta, uttrykker i en pressemelding stor tilfredshet over at den nyutnevnte kuratoren er en person med lang erfaring og bred kunstnerisk orientering.
– Enwezor har først og fremst beskjeftiget seg med globaliseringens komplekse innvirkning i forhold til lokalt forankrede røtter. Hans personlige erfaring er et viktig utgangspunkt ikke bare for den geografiske bredden som hans analytiske arbeid har hatt, men også for hans fornemmelse for den temporale dybden i nyere bevegelser i kunstverdenen, og den rike variasjonen man ser i nåtiden, sier Baratta.
Okwui Enwezor kommenterer utnevnelsen slik:
– Ingen annen samtidskunstutstilling eller begivenhet har hatt en så lang levetid i samlingspunktet mellom så mange historiske endringer innenfor kunst, politikk, teknologi og økonomi som Venezia-biennalen. Biennalen er det perfekte sted å utforske alle disse dialektiske feltene, og biennalen som institusjon vil i seg selv være en kilde til inspiration i arbeidet med å planlegge utstillingen.
