Tilbyr alle ansatte sluttpakker

Kode i Bergen må kutte opp mot ti årsverk. Museumsforbundet advarer mot en erosjon av kompetanse i museumsfeltet.

Rasmus Meyer er et av museene

Tirsdag denne uken fikk alle ansatte ved Kode i Bergen tilbud om sluttpakker fra ledelsen. 

– Målet er reduserte lønnskostnader med 2,5 millioner i år, med en helårseffekt i 2025 på 7 millioner. Dette utgjør mellom 7 og 10 årsverk, sier direktør Petter Snare til Kunstkritikk.

Kode er Norges nest største museum og består av fire adskilte kunstmuseer og tre komponisthjem. I tillegg til en samling på over 50.000 gjenstander forvalter museet 30 kulturhistoriske bygg og 1000 mål med park- og naturområder. Budsjettet i 2024 er på 190 millioner kroner.

Museet varslet i slutten av januar en budsjettsprekk på 16 millioner for 2024. Snare forklarer for Kunstkritikk at det var manglende økninger i bevilgningene som fikk den prekære økonomiske situasjonen ved museet til å bli akutt, og at det var nødvendig å finne måter å redusere utgiftene på. En plan for hvordan museet skal gjøre de nødvendige innsparingene er nå klar.

Direktør for Kode i Bergen Petter Snare. Foto: Dag Fosse.

– Arbeidsgiver og styret har jobbet med budsjettet over lengre tid nå, og vi har landet på tiltak som både kutter i aktivitet, åpningstider og administrative kostnader, sier Snare.

I prosessen har de fått innspill fra tillitsvalgte som de har innarbeidet i forslag til kutt. Snare presiserer at de frivillige sluttpakkene de nå tilbyr på ingen måte er det samme som oppsigelser. Å tilby sluttpakker er vanlig praksis i denne typen saker, mener han.

 – Kuttet utgjør i underkant av ti prosent av Kodes kostnader, og det er mange kulturinstitusjoner som har vært gjennom dette, blant annet Operaen og Nationalteateret.

Tillitsvalgte er skuffet

Hovedtillitstvalgte fra henholdsvis Forskerforbundet og Delta ved museet, produsent Sofia Paulusma og formidler Mette Nikoline Bolkan, sier til Kunstkritikk at de er skuffet over at hverken administrasjonen eller styret har vært villige til å bruke mer tid for å finne alternativer, selv om de likevel foretrekker tilbudet om frivillige sluttpakker fremfor oppsigelser.

Paulusma og Bolkan påpeker at utgiftene til temporære og dyre utstillingsprosjekt har økt betraktelig de siste årene og at flere av disse bare har stått noen måneder. De ansatte på Kode foreslo å jobbe mer med egen samling og lage utstillinger med lengre levetid, som et alternativ til nedbemanning. 

Sofia Paulusma, produsent ved Kode i Bergen og hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet. Foto: Kode.

– Kode har fantastisk kunst i magasinet som Bergens befolkning ikke har sett på mange tiår. Dette er noe vi må være stolte av og vise. Ikke bare fordi at dette på sikt er mer økonomisk bærekraftig for museet, men også fordi at dette er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier Paulusma.

Som svar på dette forslaget understreker Snare at Kodes samfunnsoppdrag er sammensatt. 

– Vi skal både være til stede for levende kunstnere og for samlingen. Vi gjør stadig en vurdering av hvordan vi kan gjøre begge deler, med både faste samlinger og skiftende utstillinger med norsk og internasjonal samtidskunst.

Krevende økonomiske prioriteringer

Generalsekretær i Museumsforbundet, Liv Ramskjær, ønsker ikke å kommentere Kode-saken konkret, men hun forteller at de i budsjettinnspill og komitéhøringer i Stortinget de siste årene har understreket at mange museer står overfor krevende økonomiske prioriteringer. Dette skyldes ifølge Ramskjær mange år med ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) og mangel på kompensasjon for pris og lønnsvekst, i tillegg til pandemistenging og svikt i inntekter fra besøk, samt økende strømpriser og andre kostnader. 

– Flere museer har måttet nedbemanne med flere stillinger, eller melder at de vil måtte nedbemanne fremover, eller at de har måttet redusere tilbudet til publikum. Det har for eksempel dreid seg om stenging i lavsesong, reduksjon i åpningstider eller færre tilbud til skoler, sier Ramskjær. 

Generalsekretær i Museumsforbundet, Liv Ramskjær. Foto: Unn Bjørge.

Hun mener nedbemanning får konsekvenser for det museumsfaglige arbeidet ved at det blir færre til å håndtere oppgavene. Dette fører til økt arbeidstrykk på de som er igjen, og kan resulterer i erosjon av kompetanse i museumsfeltet, advarer hun.

Ramskjær kjenner ikke til at andre museer har gått ut med tilbud om frivillige sluttpakker til de ansatte slik Kode har gjort nå. 

– De fleste museer har valgt å nedbemanne ved å la ledige stillinger stå ubesatt, ved å la være å ansette i stillinger etter medarbeidere som slutter eller går av med pensjon. I flere tilfeller besettes utlyste stillinger med internt opprykk der tidligere ansvar innimellom følger med til ny stilling. Kutt i andre kostnader, som reiser, deltagelse i faglige aktiviteter og reduksjon av antall utstillinger, ser vi mange tyr til.

Brukes som virkemiddel

Styreleder i Norsk ICOM (International Council of Museums) Atle Ove Martinussen kjenner heller ikke til eksempler på offentlige museer som har gått til det skrittet å si opp ansatte eller tilby frivillige sluttpakker, men ser at flere strever med budsjettene.

– Med større krav til egeninntjening og mindre penger fra staten, er det mange museer som er i en vanskelig situasjon økonomisk. Varsler om nedbemanning brukes ofte som virkemiddel for å få ekstrabevilgninger fra fylke og stat, sier han.

Styreleder i Norsk ICOM, Atle Ove Martinussen.

Martinussen ønsker ikke å uttale seg spesifikt om hvordan Kode har valgt å hanskes med utfordringene sine.

– I nedskjæringsprosesser benyttes ofte det man kaller naturlig avgang, der stillinger avvikles når ansatte går av med pensjon, men det er ikke sikkert Kode har muligheten til det. Da er tilbudet om sluttpakke til alle én måte å løse det på. Men når det gjøres nedbemanning, er det utrolig viktig at det skjer i samsvar med ICOMs personalpolitiske retningslinjer og arbeidsmiljøloven, sier han.

Mye ansvar hos museet

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sier til Kunstkritikk at hun synes det er leit at Kode må nedbemanne.

Kode er en kompleks, men særdeles viktig kulturinstitusjon. Det er en viktig oppgave for alle forvaltningsnivåene – kommune, fylke og stat – å medvirke til å sikre en forsvarlig og forutsigbar drift. De har søkt om en betydelig økning i 2025 og det ser vi selvsagt på i arbeidet med statsbudsjettet, sier Jaffery. 

Men ministeren presiserer at et stort ansvar ligger hos Kode selv for å se på hvordan de kan bidra til å bedre den økonomiske situasjonen ved museet, blant annet ved å redusere kostnadene.


Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. Foto: Ilja C. Hendel.