Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Når er en stripe bare en stripe?
I Carl Mannovs malerier på Kunstnerforbundet er svaret: aldri.
I Carl Mannovs malerier på Kunstnerforbundet er svaret: aldri.
Taterlandet er en sofistikert utstilling om et folk som satte sin ære i å ikke etterlate seg spor.
Visningsstedet She Will skaper et midlertidig fristed fra produktivitetstyranniet.
I Jinbin Chens malerier er berøring både en konkret handling og en metafor for forholdet mellom indre og ytre virkelighet.
Charlotte Posenenskes radikale minimalisme blir til pen skulptur på Haugar Kunstmuseum.
Lene Baadsvig Ørmen lokker publikum inn i det komplekse forholdet mellom mennesker og dyr.
I Bjarne Melgaard og Bjørn Kristian Hilbergs utstilling er hemningsløst forbruk en måte å konstant gjenoppfinne seg selv på.
I skarp kontrast til rådende trender, fokuserer maleriene til André Tehrani nesten utelukkende på formalestetiske problemstillinger.
Selvet er lite mer enn et klistremerke i Agatha Waras utstilling på Borgenheim Rosenhoff.
Gjennom elegant bruk av visuelle metaforer nærmer Naeun Kangs beskjedne utstilling på Centralbanken seg følelsene det er vanskelig å snakke om.
Med store bokstaver forsøker Lars Holdhus å få oss til å erkjenne vår egen deltagelse i den fossile økonomien.
I forsøket på å nå ut bredere lager Norges to største museer utstillinger som enten er uten kunst eller blottet for kritiske perspektiver.
Som en sikkerhedsnål i en skoleuniform. Sofie Winthers børnehave er et punket modstandsbillede.
Den norske kunsthøsten er besatt av mediet som nekter å dø.
Victoria Verseaus långfilmsdebut berättar om transition, vänskap, förlust och längtan.
Någonstans mellan svart figuration och den sene Picasso söker den svenska konsthösten efter relevans.