Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester velger det mest interessante fra kunståret 2016. Hver dag fra 1. til 24. desember kommer et nytt bidrag. I dag: Ellef Prestsæter.
Med utstillingen Les Immatériaux beskrev Jean-François Lyotard en økende intimitet mellom bevisstheter og ting. En ny bok bekrefter prosjektets stadige relevans.
Under åpningen av konferansen Nordisk avantgarde 1975–2000 i København, vil Ellef Prestsæter foreslå en ny tilnærming til forholdet mellom ulike avantgarder og nettverksteori.
Det er et påfallende misforhold mellom ressursene som investeres i produksjonen av kunstbøker, og den oppmerksomhet de blir gjenstand for i offentligheten.
Et par fantastiske sommerdager kjørte Kunstkritikk rundt på Gotland med Jacqueline de Jong og gjenopplevde reisen hun gjennomførte i 1964 med Asger Jorn og hans Skandinaviske institut for sammenlignende vandalisme.
Moskva er en drøm for konspirasjonsteoretikere, men fremstår som noe av et mareritt for (sosial-)realister.
Wu Ming er mandarin for «anonym» og navnet på et letterhead med fire kropper. Det er ikke til å legge skjul på at vi tiltrekkes av muligheten for å møte dem ansikt til ansikt.
På det nystartede Oslo-galleriet Tidens Krav gir Synnøve G. Wetten manifestsjangeren ny aktualitet på en uvanlig forførerisk måte.
Nye katalogtekster om norsk surrealisme og Bendik Riis, samt en bok av filosofen Jacques Rancière, er utgangspunkt for denne refleksjonen om møtet mellom kunst og psykoanalyse.
OCAs to siste utgivelser er bemerkelsesverdig gode og presenterer sårt tiltrengte perspektiver på samtidskunst med et presisjonsnivå som er mangelvare både i norsk og internasjonal sammenheng.
Modernisering, modernisme og militærkupp i det brasilianske folkhemmet
Ilavenil Vasuky Jayapalans utstilling på Kunsthall Oslo er et sted for å samle styrke.
Esben Weile Kjær er muligvis et stjerneskud, men hans Solar System i Aalborg består af rottebefængte ruiner, mutationer og falske diamanter. Er der substans i hans solsystem?
Urtiden inviterer nåtiden med på rave i Linda Lamignans utstilling på Galleri F15 i Moss.
Modet stämmer träff med döden i Ann-Sofie Backs retrospektiv i Stockholm.
Kunstkritikk støttes av
