Sansenes verden

The World Is Yours viser verk som skal gripe sanselig fatt i betrakteren, i tråd med museenes tiltagende opplevelsesorientering.

Louisiana har de siste årene profilert seg som stedet for de store modernistene. Sommerens Max Ernst-mønstring er den siste i rekken av kunsthistorisk instruktive og flott presenterte utstillinger. Direktør Poul Erik Tøjner har blitt både rost og rist for å satse på disse publikumsvennlige utstillingene; parken, utsikten og cafeen fremstår da også som tilnærmet like store attraksjoner som selve kunsten.

Shilpa Gupta, Singing Cloud, 2008-09. Gjengitt med tillatelse fra Shilpa Gupta, Le Laboratoire og Yvon Lambert.

Selv om den dagsaktuelle kunsten ikke har vært helt fraværende er det derfor på høy tid at Louisiana igjen vier samtidskunsten oppmerksomhet. Kurator Anders Kold vil med The World Is Yours vise verk som skal gripe sanselig fatt i betrakteren, i tråd med museenes tiltagende opplevelsesorientering. På denne måten er denne utstillingen med arbeider av 24 kunstnere en såkalt «varm» utstilling som legger opp til inkludering og innlevelse også fra et publikum som ikke nødvendigvis er tunet inn på samtidskunstens diskurser. Det foreligger ingen eksplisitt kritikk av denne museale omfavnelsen av opplevelsesøkonomien, på dette viset er det nok riktig å si at utstillingen et godt stykke på vei stryker publikum medhårs. Når flere av kunstnerne i utstillingen utformer en kritikk av konsumsamfunnet står dette med andre ord delvis i motsetning til utstillingens tematiske og institusjonelle ramme.

Monica Bonvicini, Don’t Miss a Sec, 2004. Installasjon. Foto: Brøndum & Co./Poul Buchard.

Gardar Eide Einarssons bokstavskilt på taket av den opprinnelige villaen i Humlebæk slår an en kvasioptimistisk tone; The World Is Yours. Tilsynelatende signaliserer skiltet reklameretorikkens overtalende kommunikasjon – samtidig er budskapet potensielt dystert. Hvilken verden kan man her regne med som sin egen, og er den impliserte friheten egentlig passiviserende grenseløs? Flere steder i utstillingen behandles kommunikasjon som en høyst krevende og paradoksal øvelse. Blant annet fremstiller den unge indiske kunstneren Shilpa Guptas en intrikat kommunikativ situasjon med sin hengende mikrofonsky Singing Cloud. En vidtspennende og uidentifiserbar lydmiks, bruddstykker av samtaler, stille sang, er gjemt i den mørke massen – som både er teknologisk og estetisk hemmelighetsfull. Monica Bonvicinis Don’t Miss A Sec, et kubisk toalett med minimalistisk flate, speilende på utsiden og transparent på innsiden, ironiserer over samtidens – og kunstpublikumets – behov for konstant tilstedeværelse og oppdatering. Samtidig får verket også sagt noe om denne tilgjengelighetens absurditet og en moderne skamfølelse i det offentlige rom.

Superflex, Flooded McDonald’s, 2008. Videoinstallasjon. Foto: Brøndum & Co./Poul Buchard.

Flere videoarbeider gir som sagt konsumsamfunnet inn, om enn i lekker, konsumerbar innpakning. Den danske kunstnergruppen Superflex er svært eksplisitte i Flooded McDonald’s. Her er den strømlinjeformede hamburgersjappas pommes frites og plastbegre aktører mens interiøret sakte fylles med vann og gjør alt flytende. Denne apokalypselignende tilstanden blir et meget tydelig bilde på sivilisasjonssvikt, et banalt bilde som tross alt bærer, kanskje nettopp på grunn av sin enkle og virkningsfulle retorikk. Mer kompleks og interessant er Aernout Miks Pulverous, hvor et supermarked er åsted for systematisk destruksjon av varer i det folk uutgrunnelig sitter og piller alt fra hverandre til ubrukelige småbiter. Dette innadvendte og tause handlingsmønsteret fremstår med uventet sprengkraft.

Olafur Eliasson, Your mobile expectations: BMW H2R project, 2007. Installasjon.

Mer spektakulær (dette ordet blir her uunngåelig) er utvilsomt Olafur Eliassons nedfryste sportsbil innhyllet i en dekorativ iskokong. Som betrakter får man et pledd over skuldrene, siden rommet verket vises i holder minus ti grader. Her fremstår transformasjonen av den begjærte varen og stimuleringen av en kroppslig reaksjon nesten like stivt formulert som istappene i skroget. Som helhet er likevel The World Is Yours en utstilling som både er smart og varmt tenkt, selv om man kan påstå at den viker unna sine egne – og vår tids – kulturelle paradokser.

Ingressbilde: Gardar Eide Einarsson, The World Is Yours, 2005. Installasjon. Foto: Brøndum & Co., Poul Buchard.