Flere nordiske gallerier deltok både på årets Art Basel og på den yngre sidemessen LISTE 18, som i år hadde en norsk nykommer. Vi bringer en bildereportasje.
Mange definerer Art Basel i Sveits som verdens viktigste kunstmesse. Messen ble startet i 1970 og avvikles årlig også i Hong Kong og Miami med tilstrømning av samlere, kuratorer og gallerister fra hele verden. Direktør er Marc Spiegler. I en uke, 9.-16. juni, var Basels messehall et konglomerat av 230 store etablerte gallerier og de nyetablerte som enten stilte ut på den yngre sidemessen LISTE 18 eller Art Basels egen Statements, et inkubasjonsområde ved inngangspartiet til hallene for de galleriene som forsøker å bli tatt opp i hovedmessen.
Det som trekker flest betalende besøkende er Unlimited-hallen, som i år var kuratert av Gianni Jetzer og inneholdt juryerte bidrag fra galleriene i hovedmessen og hadde flere «larger than life»-installasjoner, videoverk og relasjonelle arbeider som ikke fikk plass i båsene. Mens det offentlige utendørsområdet Parcour viste stedspesifikke arbeider i historiske omgivelser og var kuratert av Florence Derieux.
Noen minutters gange fra Art Basel fant man i en nedlagt fabrikk ved Rhinen messen LISTE. Den startet opprinnelig som en sidemesse for å løse messens økende vekstproblem, da juryen som består av kuratorer så å si ikke slipper inn nye gallerier før en gallerist dør eller går konkurs. LISTE, tidligere med undertittelen The Young Art Fair In Basel, fremmer unge gallerier og har med årene blitt en viktig del av messeuka. De skiftet i år navn til LISTE – Art Fair Basel, kanskje fordi mange av galleriene nå har vært med for mange ganger til å være unge, noe som har gjort det vanskelig for de aller nyeste gallerier å passere juryeringen.
Av de norske galleriene fant vi i år Standard (Oslo), Gerhardsen Gerner og Galleri Riis, alle fra Oslo, mens nykommeren VI, VII, der undertegnede også bidro som galleriassistent, deltok på LISTE. Sverige var ikke representert på LISTE, men fantes på hovedmessen der også København hadde flere av sine etablerte gallerier.
Esben Weile Kjær er muligvis et stjerneskud, men hans Solar System i Aalborg består af rottebefængte ruiner, mutationer og falske diamanter. Er der substans i hans solsystem?