Planes, trains og datorbaserad konst

Hva gjør man ikke for å få sett noe kunst. Våknet i Tøyengata kl 05.40, på OSL kl 06.50, på CPH 08.50. Retur fra CPH 22.00, ankomst OSL 23.10. Tilbake i Tøyengata kl 00.02. Og hva skjedde så i mellomtiden?

Først frokost i Malmø, deretter Electrohype i Lund og til slutt noe shopping i København. Her skal det altså handle mest om Lund. Og hva skal man så si? Kunsthallen i Lund er utvilsomt snasen, men kunsten under årets biennale for ”datorbaserad konst” er for det meste så som så. Men det som vises i kunsthallen har vi jo uansett snakket ferdig om. Biennalen har imidlertid også en del 2, på Lunds Skissernas museum, en også ganske fin plass hvor de i det øvrige viser et avsindig rotete sammensurium av ”dekorativ konst.” Public- Electronic er en dokumentasjonsutstilling av elektronisk kunst i offentlig rom.

”Dokumentasjonsutstilling av kunst i offentlig rom” sa du? Hører jeg lyden av tassende museføtter i det leserne klikker seg videre til andre steder på nettet? Stay with me, folks.

For jo da, dette høres i utgangspunktet ganske problematisk ut- dokumentasjonsutstillinger er jo ikke akkurat det kuleste som fins. Utstillingen blir da også litt som dette: ”I dette arbeidet gjorde vi sånn og slik fordi vi var opptatt av dette og hint og så skjedde både det ene og det andre når arbeidet kom i dialog med alle mulige folk.” Det som slår meg er at utstillinger som dette kanskje lages nå fordi den generasjonen som vokste opp med gruppearbeid på skolen er blitt voksne og har begynt å lage utstillinger. Det fysiske sluttproduktet av slike øvelser var jo nettopp en veggplakat, og det er mest av alt slike plakater presentasjonene på disse utstillingene minner om.

Når det er sagt så er det likevel sånn at flere av arbeidene faktisk virker ganske fine. Disse er de jeg liker best:

– Chaos Computer Club – Blinkenlight- lysinstallasjon på Haus des Lehrers i Berlin. Artig ironisering over futuristiske lengsler mot electronicafremtiden. I tillegg er det mulig å spille det klassiske videospillet Pong på veggen. I dokumentarfilmen finner man et intervju med en svært entusiastisk berliner som sier noe sånt som: ”I can play a computer game! with my phone!! on a house!!!” Sehr cool.

– Edwin van der Heide – Wavescape – lydinstallasjon basert på ubehandlede undervannsopptak fra kanalen i Rotterdam. Den kanskje fineste presentasjonen fordi man i tillegg til dokumentasjonen får anledning til å sette seg ned i en av to stoler som vender mot et vindu ut mot en slags skulpturhage i bakgården og lytte til en stereomix av opptakene. Så man får faktisk også kunst, ikke bare dokumentasjon av kunst.

Maki Ueda – Hole in the Earth – telematisk installasjon. Skjerm og lydoverføring mellom et veikryss i Rotterdam og en moské i Indonesia. Verket ser ut til å ha funket uvanlig godt, spesielt fordi det faktisk ble brukt i begge ender! I tillegg er det noe sympatisk over hvordan Nederland, det vestlige forfallets høyborg, og en av verdens mest folketallige muslimske befolkninger blir gitt muligheten til å kommunisere på denne måten. Vi forventer oss kanskje krangel og sivilisasjonskamp? Men nei da! Fnising og sammenligninger av mobiltelefoner er det vi får.

Norman T. Whites Splish Splash II (1975) er også historisk interesssant ettersom det er et av de første eksemplene på elektronisk utsmykningskunst. Nå kan det imidlertid diskuteres om ikke kontorlokalene til et tv-nettverk strengt tatt kanskj er mer ”corporate space”, men det får heller være; splishesplashen er fin den, og veldig veldig retro:

Årets Electrohype bærer tydelig preg av å være satt sammen på et lite budsjett og det er å håpe at de til 2008 har klart å skaffe mer penger. Og med Lunds kulturbyplaner for 2014, så er det vel grunn til å tro at bedre finansiering vil være tilgjengelig fremover.