Kopenhagen Contemporary
København
18.–20. september 2009
Et knippe kunstpressefolk, deriblant meg selv, ble i helgen 18. til 20. september geleidet rundt til utvalgte gallerier og partyvenues i den danske hovedstaden.
Inkludert var utflukt til Louisiana, som viste seg fra sin mest blendende side med duvende bølger, modernistisk spirit og sensommerlys. Det ble også arrangert en utstikker til Malmø, presentert som en slags hendig og prisgunstig utvidelse av storbyen København, altså med et potensielt streif av arroganse.
Vi var alle invitert av Københavns turistkontor i anledning arrangementet Kopenhagen Contemporary, et samarbeid mellom Wonderful Copenhagen og Kopenhagen Publishing om å markedsføre København som en nordisk hovedstad for samtidskunst. Kopenhagen Contemporary ble arrangert for andre gang og en rekke sammenfallende arrangementer ga en viss fornemmelse av at noe var på gang. Art Copenhagen – som omtales som Nordens ledende kunstmesse – trakk samtidig publikum i bøtter og spann. Men messen var en heller rotete, klam og uengasjert affære, ingen kunstbegivenhet å huske for ettertiden. Ikke desto mindre bidro Københavns gallerier og utstillingsrom denne helgen til inntrykket av at byen opplever en utvikling på kunstfronten, og det var en hel hurv med åpninger, artist’s talks og gallerister i toppdrillet form.
 |
| Kunsten og kollektivet – Debatt med Ingen frygt m.fl. Presentert av Kunsten.nu under Art Copenhagen, 19. september 2009. |
Påstanden om at ting skjer stemmer nok, særlig hvis man observerer alle utstillingsstedene som flytter på seg, slik sett er København unektelig on the move. En rekke gallerier har i løpet av kort tid forlatt det tidligere svært viktige området Islands Brygge, som for ti år siden ble forvandlet fra ikke-sted til et sentralt sted for københavnske gallerier med tilhørende sosiale miljøer. Nå er den æraen over, og en rekke gallerier har noe overraskende lagt sine øyne på et av de mest fornemme strøkene i indre by, nemlig området rundt Bredgade. Her ligger de mest tradisjonelle og pengesterke galleriene; Galleri Faurschou, som for tiden rett og slett viser et ti år gammelt verk av Shirin Neshat, og Galleri Martin Asbæk, som nå viser fotografier av finske Elina Brotherus, er blant galleriene som til nå har dominert omgivelsene. Mye omtalte Mogadishni tok blant de første yngre galleriene turen hit fra bydelen Valby i februar og galleriets innehaver Christian Chapelle viste den gangen til finanskrisen, eller «finansgrisen», som miseren tydeligvis kalles her nede: Det kan ikke lenger forventes at kundene kommer til galleriet, nå kommer galleriet til kundene. Dette holdt tydeligvis ikke stikk, for galleriet er allerede historie, men denne høflige markedstilpasningen kan nok likevel ligge til grunn blant annet for flyttingen av Galleri Christina Wilson.
 |
| Jonathan Monk, Book (31.03.08), 2009. Patinert bronse, 2×47 x 35,5 cm . Unikat. |
Større spenst kan likevel spores i nyetableringen av gallerier og atelierer på Carlsbergbryggeriets område på Ny Carlsbergvej 68. Nå som ølproduksjonen i all hovedsak er flyttet til utlandet, har stor bygningsmasse blitt frigjort – noe som har skapt en lukrativ situasjon for kunstaktivitet. Carlsbergfondet er jo en gammel institusjon i Danmark, og bryggerieieren har tradisjonelt sett vært rause med midler til kunstscenen. En samarbeidsvilje som medfører bra leieforhold og interesse for utvikling av kunstscenen ble rost av mang en skikkelse som sto og målte seg med det ikke så rent lite falliske kunstverket Det Store Problem. Denne 12 meter høye, knall røde varmluftballongen kneiset litt klumsete på den asfalterte plassen utenfor galleriene. John Kørner er mannen bak «problemet» og han ønsker angivelig å tilgjengeliggjøre samtidskunsten for et større publikum. Vel, det spørs om dette var knepet, men den litt vaklende oppblåstheten kan fungere brukbart som emblem for kunstmiljøet med dets aktører, særlig slik det tidvis kan oppfattes sett utenfra.
Det å samle forskjellige gallerier under samme tak er for øvrig et velkjent konsept på kontinentet, men ganske uvanlig i Skandinavia. Sammensetningen av etablerte og kunstnerdrevne gallerier er også usedvanlig i skandinavisk sammenheng, her finner vi også et mer eksperimentelt utstillingssted for kunstakademiets billedkunstskoler. Av særlig interesse på Carlsbergtomten var nylig innflyttede Galleriene til Nicolai Wallner og Nils Stærk, som lenge var nære naboer i Njalsgade på Islands Brygge, og som nå ligger side om side i hvite, passe rå lokaler. Wallner brer seg utover hele 800 kvadratmeter. Disse velrenommerte galleriene holder for så vidt fanen høyt, Wallner viste blant annet noen fine nye skulpturer av Jonathan Monk – bronseavstøpninger av konvolutter og papprør. Stærk lot Gardar Eide Einarsson innta lokalene med sine reduserte maleriflater og nummererte sandfargede masker med underliggende voldshistorikk. Einarsson er forøvrig et navn som skaper stor entusiasme i det danske kunstmiljøet, han ble nevnt i alle kriker og kroker, og er aktuell med tittelverket på den store samtidskunstutstillingen på Louisiana, The World is Yours.
 |
| Olafur Eliasson, Career lamp, udatert. Karriere bar, Køvenhavn. |
Kunstmiljøet som har etablert seg i Kødbyen, ivrig lansert som Københavns svar på New Yorks Meatpacking District, inngår i en selsom kollektiv situasjon med slaktere, som delvis er i ferd med å ta med seg kjøttøksen og forlate området. Utestedet Karriere bar på Flæsketorvet var tidligst ute med spøkefull kunst, upretensiøs mat og drinker i tekopper. Her er kunstneren Jeppe Hein en nøkkelfigur og det hele er morsomt og jippoaktig, selv om lampene av Olafur Eliasson og strippestangen av Rirkrit Tiravanija ikke lenger har nyhetens interesse. Stedets popularitet har likevel generert flere gallerietableringer og forflytninger, her finner vi den gamle traveren Galleri Bo Bjerggaard og andre som nærer seg av stedets intensiverte status, uten å utfordre sin tunge og maleriske profil nevneverdig. Om Kopenhagen Contemporary gjør København til Nordens nye kunsthovedstad er langt fra sikkert. Men arrangementet synliggjør en vilje til samkjørt aktivitet og endring, noe som i seg selv trigger interesse.
Ingressbilde: Kopenhagen Contemporary, 2009.
