Under et pressemøte i dag presenterte Nasjonalmuseets direktør, Karin Hindsbo, og samlingsdirektør, Stina Högkvist, 31 av prosjektene som skal realiseres i løpet av de neste fire årene. Når Nasjonalmuseets nye bygg åpner i juni år, vil verk og gjenstander fra kunst-, mote-, design- og arkitektursamlingene for første gang samles under samme tak, i både permanente og skiftende utstillinger.
Den permanente samlingsutstillingen rommer 5000 verk og gjenstander som spenner over en periode på 3000 år, fra antikken til i dag. Ifølge museet er dette dobbelt så mange verk som de tidligere har klart å stille ut. Utstillingen strekker seg over 87 rom og to etasjer, uten inndeling av kunst- design- og arkitektursamlingene. Her skal for eksempel historiske gjenstander stilles ut side om side med samtidskunst.
147 nålevende kunstnere og kunstnergrupper skal vises i åpningsutstillingen Jeg kaller det kunst. Nasjonalmuseets kuratorer har vært på over 200 atelierbesøk og i tillegg mottatt over 1000 bidrag gjennom en åpen utlysning. Forutsetningen for utvelgelsen er at kunstnerne ikke tidligere er representert i samlingen, og utstillingen har som ambisjon å stille spørsmål knyttet til utenforskap, både i kunsten og mer generelt.
Utstillingen vil oppta hele Lyshallen i museets toppetasje, som har en takhøyde på 7 meter og et areal på 2400 kvadratmeter. Hindsbo sa under pressekonferansen at hun ser på utstillingen som en feiring av norsk samtidskunst og samtidig en anledning til å teste mulighetene i det nye rommet.
Nasjonalmuseet har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv initiert Skeivt kulturår 2022 for å markere 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge. Blant museets bidrag er podcasten Brytning som lanseres i mars, «skeive omvisninger» i samlingsutstillingen og drag-fortellerstund for barnefamilier.
I tillegg har Nasjonalmuseet invitert det svenske arkitekturfellesskapet Mycket til å lage en stedsspesifikk installasjon på årets Oslo Arkitekturtriennale. Kollektivet, som består av Katarina Bonnevier, Thérèse Kristiansson og Mariana Alves Silva, har en praksis basert på det de kaller en «queer-dyke-maksimalist-estetikk». Hindsbo understreket at markeringen er et utgangspunkt for videre arbeid med utstillinger som undersøker tilhørighet og utenforskap i de kommende årene.
Etter at åpningsutstillingen tas ned i september i år, vil Lyshallen deles i to separate rom for overlappende, skiftende utstillinger. Hindsbo forteller at det nye byggets areal, samt mulighetene for å kontrollere lysinnslipp og frakte gjenstander med kraner og store heiser muliggjør internasjonale samarbeid som ikke var aktuelle tidligere.
Fra november i år skal den britiske kunstneren Grayson Perry (f. 1960) ha sin første soloutstilling i Norge, med keramikk, tekstil og skulptur fra 1980-tallet til i dag, og i 2024 vil Lyshallen huse en utstilling med den amerikanske abstrakte maleren Mark Rothko (1903-1970).
I samarbeid med kunstsamlerne Kathrine og Cecilie Fredriksen, som muset inngikk en kontroversiell avtale med i 2019, lanseres utstillingsserien Fredriksen Family Commission, der internasjonale kunstnere produserer utstillinger spesiallaget for Lyshallen. Første kunstner som stiller ut er franske Laure Prouvost (f. 1978), som vant Turnerprisen i 2013.
I programmet presenteres en rekke samarbeid med nasjonale og internasjonale museer, og flere av utstillingene de kommende årene vil som et resultat være omreisende. Blant disse er en soloutstilling av den norske maleren Harriet Backer (1845-1932) i Lyshallen i 2023. Utstillingen er et samarbeid med Kode i Bergen, hvor den vil ende opp etter å først ha vært innom Stockholm og Paris.
18. mars åpner Scandinavian Design og USA 1890-1980, en tverrfaglig designutstilling i Nasjonalmuseet – Arkitektur. Utstillingen er en samproduksjon med Los Angeles County Museum of Art, Milwaukee Art Museum, Nationalmuseum i Stockholm og Nasjonalmuseet. Hindsbo håper at samarbeidsprosjektene vil føre til at kunsten når flere.
– Norsk kunsthistorie har et stort internasjonalt potensiale, slår hun fast.
Gjengitt med tillatelse fra kunstneren og Motinternational.
Artikkelen ble endret 11. februar kl 18.25.
