– Utredningen Kulturtidsskriftene (2017) dokumenterer at tidsskriftene og kritikken fram til i dag har vært historisk underfinansiert, sier Rolf Engelsen, seniorrådgiver i Kulturrådet. Han har vært ansvarlig for utarbeidelsen av den nye støtteordning for tidsskrifter og kritikk. Kulturrådet søkte om 15 millioner til denne nye satsningen, men den forventede økningen er ikke innfridd i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, som ble lagt frem 7. oktober. – Når økningen uteblir er forutsetningen for en satsing av betydning ikke til stede, sier Engelsen.
34 tidsskriftredaktører reagerte på statsbudsjettet med et felles innlegg i Aftenposten 9. oktober. Her omtales regjeringens manglende bevilgninger til Kulturrådets nye ordning som et svik. Redaktørene hevder at det er tidsskriftene som holder en kritisk offentlighet i live, og viser til en halvering av publiserte kritikker i de riksdekkende dagsavisene, kutt i kulturdekningen, og avisens digitaliseringsarbeid som resulterer i endring av «stoffprofil».
En av initiativtakerne til oppropet og generalsekretær i Norsk tidsskriftforening, Bente Riise, uttaler til Kunstkritikk at hun er skuffet over at Kulturdepartementet ikke har bevilget øremerkede penger til Kulturrådets nye ordning for tidsskrifter og kritikk. – Samtidig har Kulturrådet besluttet å gjennomføre et løft for tidsskriftene, og da må satsningen finansieres, om det er med friske midler eller ikke, legger hun til.
– I budsjettforslaget for 2020 har regjeringen økt Norsk kulturfond med nesten 26 mill. kroner, altså betydelig mer enn de 15 mill. kronene rådet søkte om i økning til den nye ordningen, svarer Jan-Christian Kolstø (V), statssekretær i Kulturdepartemenet på kritikken. Han mener Kulturrådet skal være i stand til å prioritere økninger der de mener det er viktigst.
Tidsskriftenes situasjon er ikke utredet av Mediemangfoldsutvalget 2015–2018, eller behandlet i regjeringens mediemelding fra i vår. Har kulturministeren en politikk for tidsskriftene?
– I tillegg til midlene som går over kulturfondet, nyter trykte tidsskrifter godt av et særskilt momsfritak, som i 2018 ble beregnet til 500 millioner kroner. I tillegg innførte regjeringen i sommer et nytt momsfritak for elektroniske tidsskrifter. Dette nye fritaket har en verdi på 12,5 millioner kroner i 2019 og verdien av fritaket vil øke over tid. Samtidig arbeider regjeringen for å gjøre ordningen mer fleksibel for å utnytte mulighetene som ligger i digital publisering, sier Kolstø.
Mariann Komissar, avdelingsdirektør for kunstavdelingen i Kulturrådet, sier regjeringens forslag på 26,5 millioner tilsvarer en økning av Norsk Kulturfond på ca. 2.7%. – I seg selv er dette mye penger, men hvis vi sammenligner med andre institusjoner på statsbudsjettet ser vi at det er flere som får denne prisjusteringen.
– Kulturrådet søkte om 102 mill til Norsk kulturfond i 2020, fordelt på en rekke fagområder og ordninger, blant annet satsningen på tidsskrifter og kritikk. Det kan høres mye ut, men når fondet nå er kommet opp i 980 millioner, utgjør søknadssummen en økning på ca. 10%, sier Komissar.
Rolf Engelsen, er det aktuelt for Kulturrådet å omdirigere andre midler for å styrke den nye støtterordningen for tidsskrifter og kritikk?
– Fordelingen av Kulturfondets midler for 2020 og en eventuell flytting mellom fagavsetningene er det rådet som vurderer og bestemmer og de starter den første budsjettdiskusjonen på rådsmøtet 30. oktober. Vedtak basert på utvalgets tilrådninger fattes på rådets desembermøte, sier Engelsen.
Den nye støtteordningen for tidsskrifter og kritikk er resultatet av en sammenslåing av en rekke tidligere ordninger. Søknadsfristen utløp den 3. september, og i tillegg til tidsskriftene kan kritikere søke om støtte til egen virksomhet og utvikling av prosjekter. Søknadene behandles av et nyopprettet fagutvalg hvor Ida Habbestad er leder. – Det er en forutsetning for å kunne styrke feltet at man ser alle aktører, tendenser og utviklingstrekk under ett, uttalte Engelsen til Kunstkritikk da Kulturrådet vedtok den nye støtteordning i april i år. Kulturrådet har nå 112 søknader til behandling, og ca. 23 millioner kroner til rådighet.
