Debatten omkring Nasjonalmuseet og Sune Nordgren er ikke over. I et debattinnlegg i gårsdagens utgave av Aftenposten ber kunsthistoriker Steinar Gjessing om en redegjørelse om museets målsetting og langsiktige strategi fra museets styre.
«For å rydde vekk enhver tvil om at det kanskje ikke foreligger noe presist begrep om hva oppgaven gjelder, ville det være fint om museets styre (direktøren tør jeg ikke lenger håpe på) omsider kunne komme på banen med en forpliktende og substansiell redegjørelse om hva som er museets konkrete målsetting og langsiktige strategi. Det dreier seg om intet mindre enn Nasjonalmuseets identitet og integritet, dets faglige basis og samfunnsmessige funksjon.»
Hva vil Nasjonalmuseet?, Steinar Gjessing, Aftenposten, 7/3 2006
Jeg har fulgt med på museum debatten med stor interesse etter mange år i utlendighet.
Jeg på mange måter enig med Johanne Marie Hansen-Krone, tilsynelatende ser det ut til at det på mange måter er blitt vitalisert. Det er så enkelt å kritisere handlekraft og selv om det var noen uheldige valg føltes det ut som litt frisk luft hadde kommet inn på Nasjonalmuseet rom med basisutstillingene. Jeg har jo kanskje ikke det beste grunnlag siden det er mange år siden jeg gikk der ofte, men i fjor vår tenkte jeg at her kan jeg komme igjen og da vil jeg se noe annet av samlingene.
Men denne siste omkalfatringen av Hertevig på samtidskunst og Dean på nasjonal finner jeg kun irriterende.
Litt ommøblering kan få en til å se med ferske øyne men det å sette badekaret inn i stua blir bare ufunksjonelt. Jeg har faktisk lyst til å se Samtidskunst på samtidskunst og hvis den finnes på Nasjonal burde den i så fall være av nasjonal art?
For meg handler dette om respekt for publikum, ja overrask oss gjerne men hold visse rammebetingelser igjen. Personlig forventer en godt grunnlag for slike kuratoriske grep og når de er fullstedig usynlige begynner jeg som mange andre å tvile på mål og mening i Nasjonalmuseets visjon – og der er jeg helt enig med Steinar Gjessing at det kan være veldig skadelig.
– det sier jo mest om brukerne av kunstkritikk.no når en så viktig debatt som ruller i mediene ikke engasjerer.
Kanskje noen fra Kunstakademiet kunne se på sammenhengen mellom sammenslåingen der og den som foregår på Tullinløkka? Eller er Mathias Faldbakken forstsatt så U T R O L I G interessant.
Birthe