Den eldste kunstbiennalen i verden åpner i Venezia denne uken. Kunstkritikk kommer tilbake med fyldig gjennomgang av utstillingen og de nordiske bidragene, men hva kan man vente seg av den over 100 år gamle institusjonen?
Bice Curiger, den sveitsiske kuratoren for hovedutstillingen, har valgt ut 83 kunstnere til årets hovedutstilling, ILLUMInations. Blant de utvalgte finner man blant andre norske Ida Ekblad, sørafrikanske Nicholas Hlobo, som for tiden har en soloutstilling på Museet for Samtidskunst, svenskene Karl Holmquist og Klara Lidén, og engelske Nick Relph som akkurat nå stiller ut på Standard (Oslo). Curigers kunstnerliste består av mange hippe, unge kunstnere som Cyprien Gaillard, Josh Smith og Elad Lassry, men også mer etablerte størrelser som Franz West, Sturtevant, Rosemarie Trockel, James Turrell og Maurizio Cattelan. De to førstnevnte har allerede blitt tildelt gulløven for sine bidrag i to «Lifetime Achievement Awards».
Den litt tørre tittelen på Curigers utstilling skaper ikke så mange forventninger hos undertegnede: litt 90-talls, litt teit, nok av referanser, som til lys, Walter Benjamin, de nasjonale paviljongene og opplysningstiden. En slags tittelenes potet, med andre ord. Kuratoren har også valgt ut tre verk av den venetianske renessansemaleren Tintoretto, så her får man også se hva fortiden kan lære oss om samtiden. Curiger snakker i dette klippet litt om sine valg for biennalen og de fem spørsmålene hun har stilt alle deltagerne:
[FEATUREDVIDEO]
Samtiden er vanskelig å definere, men preges definitivt av kjendiskultur, noe som også kunstverden tar del i. Det gjelder spesielt et spetakkel som Veneziabiennalen. Det gikk en stund rykter om at den amerikanske skuespilleren og kunstneren James Franco skulle representere USA, men det skulle vise seg ikke å stemme. Franco skal visstnok likevel delta på biennalen i et samarbeid med den amerikanske filmskaperen Harmony Korine, så de som ble skuffet over at kunstnerduoen Allora & Calzadilla skal representere USA, kan puste lettet ut. Den amerikanske skuespilleren og fengselsfuglen Lindsay Lohan blir også å se (se videoklipp nederst på siden). Hun spiller i en film av den amerikanske kunstneren Richard Phillips, og filmen er en del av «Commercial Break» et stort sideprogram med film og video arbeider, kuratert av Neville Wakefield.
Den nordiske paviljongen huser denne gangen svenske bidrag av Fia Bäckström og Andreas Eriksson. Etter oppmerksomheten Office for Contemporary Art Norway fikk på den forrige Venezia-biennalen med Elmgreen og Dragset-prosjektet The Collectors er det viktig for OCA og Norge å ha en tydelig tilstedeværelse på biennalen. Istedenfor å organisere enda en utstilling blant en myriade av prosjekter og paviljonger har Marta Kuzma, direktør for OCA, organisert et heseblesende program «The State of Things» med kjendisteoretikere som Jacques Ranciére, Judith Butler, T.J. Clark og Franco Berardi, i tillegg til Bjarne Melgaards undervisningsprogram Beyond Death på Università Iuav di Venezia. Det er et smart trekk fra OCAs side, men ikke uten sine utfordringer og vanskeligheter, spesielt økonomisk. Status her er at OCA har fått inn noe penger fra Den norske ambassaden i Roma, men prosjektet er fortsatt ikke fullfinansiert. Resultatet blir at OCA må kutte i programmet i Oslo til høsten. Ellers er det også en rekke andre norske arrangementer under åpningsdagene. Kunst i Offentlig Rom (KORO) lanserer en bok om kunstprosjektene på operaen, og Momentum 2011 presenterer sin publikasjon The Momentum Reader, det siste for øvrig i samarbeid med den islandske paviljongen.
Det kan være vanskelig å navigere i Venezia, både geografisk og kunstnerisk. Det finnes nok av guider å teste ut. Artinfo har en guide over de ulike nasjonale paviljongene, noe som behøves, siden det i år er 89 ulike nasjoner som bidrar, tolv fler enn forrige gang. Artinfos guide finner du her.
Er du avhengig av «apps», så finnes auksjonshuset Christie’s gratisguide til biennalen på iTunes. For min egen del gleder jeg meg mest til å se hva det østerrikske kollektivet Gelitin har kokt sammen for ILLUMInations. De har laget en stor ovn som skal smelte et tonn glass og lage en kunstig lavaelv i utstillingsområdet. Det er deres type humor som trengs for å overleve kunstsirkuset. Osloo, den flytende paviljongen til den danske kunstneren FOS, som er en forlengelse av det danske bidraget kuratert av Katerina Gregos, kan også bli et høydepunkt, spesielt ser jeg frem til det norsk-brüsselske Galleri D.O.Rs performance på denne flytende paviljongen 2. juni.
