På pressekonferansen for Barents Spektakel 2013 ble det viet en god del tid på omstendigheter i forbindelse med kronprins Haakons tilstedeværelse på festivalen. Men i sin presentasjon av festivalen, som i år har tiårsjubileum, snakket kurator Luba Kuzovnikova blant annet om tanken bak årets tittel, Ticking Barents, som hun mente både kunne henspeile på en fredelig tikkende klokke og et alarmsignal med tanke på Barentsregionens fremtid, med klimakrise og andre utfordringer. I forbindelse med gjennomgangen av festivalprogrammet gjorde Kuzovnikova oppmerksom på at Kirkenes mangler kulturell infrastruktur, og at festivalen derfor er nødt til å ta i bruk ulike offentlige steder for visning av utstillinger, performance og andre events. I praksis viste det seg å bety at man som besøkende måtte fryse en god del.
Åpningsseremoni i 15-20 minusgrader er ingen spøk for en søring med manglende vett til å kle på seg ordentlig. Når kronprinsen hadde holdt sin åpningstale og Easyweb og Utram hadde vist sitt lys- og lydshow med påfølgende ekstraavagant fyrverkeri, var jeg i ferd med å miste følelse både i fingre, tær og nese. Siden fulgte en hutrende gåtur bort til Fjellhallen, hvor åpningskonserten med Peter Aidu og teaterskolen i Moskva, Oslo-baserte Poing og Maja Ratkje og ensembelet Spolokhi fra Arkhangelsk fant sted. Også utstillingsåpningen ved midnatt foregikk delvis ute i sprengkulden, med utendørs visning av klipp fra Chto Delats film Border Musical, og med de franske kunstnerne Magali Daniaux og Cedric Pigots installasjon i en hvitmalt container på torget. Inne i containeren kunne de presentere det de anser for å være «duften av Arktis» – en ganske stikkende, syntetisk og ubestemmelig duft. Senere ut på natten kunne vi endelig komme innendørs igjen – i kjøpesenteret Amfi Kirkenes, hvor det omsider ble servert vernissagevin og snacks, og hvor utstillingene til Jan Gunnar Skjeldsøy & Stiv Kuling og Amund Sjølie Sveen ble åpnet.
Barents Spektakel 2013 fortsetter til og med søndag 10. februar, og byr på en rekke events og konserter i tillegg til utstillingsprogrammet.
Men hadde det noe for seg? Engasjerte det? Problematiserte det utviklingen av Barentsregionen? Er Barents Spektakel en slags motvekt til Kirkeneskonferansen uken etter som handler om å åpne Kirkenes og området for oljeindustrien? Kultur VS Næringspolitikk. Jeg får inntrykk av det når jeg leser om enkelte av kunstnerne, og utenlandske rapporter fra festivalen. Men det var kanskje ikke slik det opplevdes? Hvorfor ikke i tilfellet? Har ikke festivalen en slik agenda, slik tittelen kan tyde på? Er agendaen uklar, eller handler spektakelet først og fremst å lage fest og morro og samle folk i en by som ellers er død og kjedelig midt på vinteren? Spent på hva dere mener!