Columns, Grottos, Niches: The Grammar of Forms – On Art Criticism, Writing, Publishing and Distribution.
Office for Contemporary Art Norway
Høsten 2009/Våren 2010
Columns, Grottos, Niches: The Grammar of Forms – On Art Criticism, Writing, Publishing and Distribution har ikke fått mye oppmerksomhet i norsk kunstoffentlighet. Men med dette utstillings-prosjektet, det seneste i rekken etter Whatever Happened to Sex in Scandinavia?, har OCA nok en gang laget et prosjekt med interessant tilnærming til hva utstillingsproduksjon og kunstproduksjon kan være. OCA problematiserer pretensiøst nok hva radikalitet kan bety. Er det mulig å lande et slik prosjekt?
Prosjektet Columns, Grottos, Niches: The Grammar of Forms – On Art Criticism, Writing, Publishing and Distribution har i følge hovedkurator Marta Kuzma «the logic of language in terms of form» som tema. Denne interessen uttrykkes ikke bare i prosjektets innhold – gjennom valg av deltagere med bakgrunn fra akademia, kunstkritikk, kuratering, design og institusjonskritisk kunst, men også gjennom utstillingens form – hvordan forelesninger og workshops presenteres i tandem med mindre delutstillinger og screenings. Kuzma viser på elegant vis hvordan konseptuelle strategier og meningsproduksjon gjennom form ikke er forbeholdt kunstneren, men også kan brukes av en kurator – med det formål å problematisere vante forestillinger om hva språk er, hva kunst er, hvilken funksjon kunsten skal ha og hva betrakterskap er.
Lucy Lippard, som var en av de mest betydningsfulle kritikerne fra 60- og 70-tallet, uttalte i forbindelse med en stor retrospektiv utstilling med konseptkunst ved MOCA (The Museum of Contemporary Art) i Los Angeles i 1995 at det var hovedsakelig i form at konseptkunsten var politisk [1]. Knyttet til et ønske om å bryte ut av vante forestillinger, utgjorde formen verkenes politiske potensial. At OCAs prosjekt åpnet med å vise frem Sol LeWitts håndskrevne statements om konseptkunst, samtidig som den kjente konseptkunstteoretikeren Peter Osborne holdt forelesningen Fragment and Project: From Schlegel’s Athenaeum Fragments to LeWitt’s Sentences on Conceptual Art kan sees som en fordobling av Lippards poeng. Ved at kunst og teori presenteres samtidig (noe som også gjentas i de senere delprosjektene), forstyrres ideen om kunstverket og kunstneren som primære produsenter, og teoretikeren som sekundær.
 |
| Stuart Bailey. Foto: Raymond Alv K. Egge |
En slik problematisering går igjen i flere lag i prosjektet. Designeren Stuart Bailey hadde et delprosjekt på slutten av høstsemesteret i fjor, utstillingen DDDI : A Selection of Artifacts from Dot Dot Dot og workshopen On Library, Archive and ’Service’. Bailey er medlem av kunstnerkollektivet Dexter Sinister, som for tiden arbeider med prosjektet The Serving Library. Her undersøker de metoder for hvordan man sikrer fremtidige generasjoner tilgang på publisert materiale. I workshopen problematiserte Bailey, på beste foucaultske vis, hvordan produksjon og presentasjon av et arkiv produserer kunnskap knyttet til bestemte maktforhold. Baileys aktiviteter i Dexter Sinister poengterte hvordan uavhengige initiativer kan ha en direkte politisk effekt. Da Bailey ikke er kunstner, og ettersom han stilte ut materialet fra en bok som han (som designer) hadde samlet, var det å inkludere ham i dette prosjektet en statement fra kuratorenes side. Samtidskunstfeltet i dag er en del av et «utvidet felt» der kunstnerisk forfatterskap kan stå side om side med forfatterskap fra andre disipliner; kuratorer, teoretikere, arkitekter eller designere.
Den legendariske kunstneren AA Bronson var også invitert til å delta med en utstilling, en workshop og et foredrag januar 2010. Bronson er kanskje mest kjent som utgiver av det banebrytende kunstnerbladet FILE Magazine (1972-1989) og som medlem av kunstnergruppen General Idea (1969-1994). Med lang erfaring innen uavhengig publisering, viste Bronson et utvalg fra utstillingen Queer Zines, som han i 2008 kuraterte sammen med Philip Arons for New York Art Bookfair. Utstillingen består av en rekke eldre og nyere uavhengige magasiner med et homofilt tilsnitt. Ved å vise bredden i uttrykket gjennom utstillingen, pekte AA Bronson både på hvordan uavhengig publisering har hatt og fortsatt har et politisk potensial. Et eksempel på sistnevnte er Magasinet Pinups nr. 9 og 10. Hele magasinet er viet bildeserier av vanlige menn i relativt vanlige situasjoner, men nakne. Et annet eksempel fra utstillingen var magasinet Sad People Sex (SDS), en slags sørgelig utgave av Kamasutra. De tegnede deltagerne var konstant oppløst i tårer samtidig som de illustrerte et uttall spektakulære seksuelle posisjoner. Ulike blikk på mannlig seksualitet la et interessant grunnlag for problematisering av mannlig identitet og normalitet. Prosjektet til Bronson viste slik hvordan uavhengig publisering kan ha en funksjon også i dag, gjennom å produsere «alternative virkeligheter».
 |
| Queer Zines, kuratert av AA Bronson. Foto: Vegard Kleven |
Mikkel Astrups workshop On Literarity, var det siste delprosjektet så langt i The Grammar of Forms. Workshopen ble presentert sammen med verket Run from Fear, Fun from Rear (1972) av Bruce Nauman. Astrup, stipendiat i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, mente det kunne være interessant å lese Samuel Becketts tekster gjennom Bruce Naumans språk- og videoarbeider for å se hvordan de begge brukte kunsten til å frembringe det Astrup kalte «umulige posisjoner». En måte å forstå Astrups bidrag på er at han peker på muligheten for å produsere «alternative virkeligheter» gjennom språkets form. En slik poengtering er kanskje spesielt aktuell i dag, der globale strukturer dominerer vår kultur. Astrup pekte videre på hvordan litteraturen i dag ikke makter å utfordre samtidens maktformer på grunn av globaliseringens utvisking av «nasjonalspråkenes formelle spesifisitet». Slik var workshopen til Astrup også gjort relevant for vår politiske og kulturelle samtid.
OCAs siste prosjekt blander altså kunst, teori, språk og design ved å integrere prosjektets form med innholdet. Det skaper et grunnlag for refleksjon rundt språk, kunst, kunstnerisk forfatterskap, makt og uavhengighet. Så gjenstår det for ettertiden å se om slike prosjekter virkelig er effektive, på tross av at det kan føles slik for oss. Det fremstår i alle fall som en svært interessant måte å angripe en politisk tematikk på.
1 Lucy Lippard: «Escape Attempts» i Reconsidering the Object of Art: 1965-1975, MOCA 1995, s. 28.
Medvirkende i prosjektet: Peter Osborne og Sol LeWitt, Ina Blom og Lynda Benglis / Robert Morris, Stuart Bailey, Will Bradley, AA Bronson, Anne Hilde Neset, Mikkel Astrup og Bruce Nauman, Ecke Bonk m.fl.
Ingressbilde: Will Bradley med publikum, The mind of this death is unrelentingly awake: A Workshop on Art, Criticism and the Institution of Critique (Part 1). Foto: Raymond Alv K. Egge
