– At midler til kunst i fengselet brukes til å opprette en kunstskole, har så vidt jeg vet ikke blitt gjort før. Det sier Frank Moritz Tveiten Johansen, leder i Agder fengsel, som har fulgt prosessen frem mot realiseringen av Agder kunstakademi tett siden oppstarten i 2018. Da Agder fengsel avdeling Froland åpnet portene 1. januar i år, sto den første kunstakademiutdannelsen noensinne tilbudt i et norsk fengsel klar til å ta i mot sine første studenter.
– Jeg har inntrykk av at mange domfelte har et kunstnerisk talent sammenlignet med befolkningen for øvrig. Målet er å gi dem en arena. Hvis vi kan klare å få noen av dem til å utvikle dette talentet, har vi lykkes, sier Mortiz Johansen.
Kunstneren Thora Dolven Balke og kuratoren Kristine Jærn Pilgaard søkte på kuratoroppdraget for Agder Fengsel fra KORO (Kunst i offentlig rom) i 2018. Ideen om å starte et kunstakademi kom på bordet i det aller første møtet mellom kuratorene og fengselet. Jærn Pilgaard og Dolven Balke har tidligere gjennomført flere kunstprosjekter i fengsler i regi av KORO, og dermed hatt anledning til å tenke nøye gjennom hvilken rolle kunsten skal ha i de innsattes hverdag. Den tradisjonelle modellen for offentlig kunst, hvor man ofte kjøper inn ferdige kunstverk eller inviterer kunstnere til å lage stedsspesifikke installasjoner, kan være utfordrende i denne konteksten.
– I andre offentlige rom kan man velge om man vil forholde seg til kunsten, mens i et fengsel kan den ende opp med å bli en slags tilleggsstraff for de innsatte, sier Dolven Balke.
– Vi ville la de innsatte være med på å definere og påvirke sin egen hverdag, skape rommene de oppholder seg i, sier Jærn Pilgaard.
KORO har flere prosjekter i porteføljen sin fra senere år som involverer innsatte og ansatte i fengseler. Som eksempel trekker Jærn Pilgaard frem Eirin Støens prosjekt Hagen, som hun var med å utvikle, der de anla et 900 kvadratmeter stort hageanlegg i luftegården i Trondheim fengsel i 2011. Et romslig budsjett gjorde at listen denne gangen kunne legges høyere enn tidligere, og forslaget om å opprette et kunstakademi ble godt mottatt av både Kriminalomsorgen og KORO.
– Det er en enorm tillitserklæring at vi har fått lov. Vi setter premissene, men har også et stort ansvar overfor fengselet, sier Dolven Balke.
Ny type fengsel
Agder fengsel er en ny type modulbasert fengsel, der de fleste av de innsatte som studerer ved akademiet bor sammen, over akademiets lokaler. Fengselet er landets største, med totalt 300 fanger fordelt på to avdelinger, en i Froland og en i Mandal. Avdelingen i Froland sto ferdig i september 2020. Agder kunstakademi har base i Froland, men også fangene i Mandal skal få tilbud om kurs. Totalt har akademiet ti studenter som vil følge programmet gjennom tre år. Dolven Balke forteller at prosjektet har vært under planlegging siden før byggingen av fengselet var påbegynt.
– Det er viktig å ta hensyn til de innsattes virkelighet. Vi kommer inn med vår utdanning og våre erfaringer, det gjør studentene også. En utfordring er hvordan vi kan la denne unike situasjonen forme hva en kunstutdanning kan være.
Tross velviljen har det å få til noe som krever såpass mye fleksibilitet som et kunstakademi i fengselet vært vanskelig, særlig med tanke på sikkerhet. Verksmester i Agder fengsel, Stefan Müller, fungerer som bindeledd mellom akademiet og Kriminalomsorgen og må løse mange av de praktiske utfordringene som dukker opp i forbindelse med den daglige driften av akademiet. Til å følge opp undervisningen i fengselet på daglig basis, har Kriminalomsorgen ansatt en egen verksbetjent og kunstlærer, Solfrid Kjetså.
– Det er klart at Agder kunstakademi er noe eksotisk i et høysikkerhetsfengsel med et restriktivt sikkerhetsregime der hver plankebit som skal inn må skannes.
Likevel er Müller begeistret for prosjektet. Han mener Kriminalomsorgen generelt tenker for tradisjonelt i måten de legger opp aktiviteter for de innsatte. Akademitilbudet ser han som en utvikling i riktig retning, og han håper det kan bli en premissleverandør for for hvordan man i fremtiden legger opp aktivitetstilbudet i fengselet.
– Agder akademi er mer demokratisk enn de vanlige aktivitetstilbudene, de innsatte er med i alle prosessene. Vi er overrasket over hvor mye bra som kommer ut av denne medbestemmelsen. Det er noe helt annet enn hva vi er vant til. Vårt hemmelige ønske er at de får et permanent akademi i fengselet, sier han.
Det tredje objekt
Sammen med fengselsledelsen ved Agder Fengsel ønsket prosjektets kuratorer Jærn Pilgaard og Dolven Balke å skape en utdannelse på akademinivå, men med en flat struktur der lærerne samarbeider med studenter om produksjoner. For å få hjelp til å utforme en modell tilpasset den spesielle konteksten, kontaktet de kunstnerne Hege Nyborg og Dag Erik Elgin, begge med lang erfaring fra undervisning i kunstfeltet. Sammen dannet de et akademiråd (som senere ble utvidet med Solfrid Kjetså og Sverre Gullesen, prosejektets hovedlærer) og utviklet en akademimodell inspirert av eksperimentelle kunstutdannelser som blant annet Black Mountain College og Open School East i London. Elgin forteller at det også ble vurdert en tradisjonell modell med studiepoeng, men de endte med å legge mindre vekt på det formelle.
– Fengselsvesenet er opptatt av kompetanse og målbarhet og at de innsatte skal ha et papir når de kommer ut. Vi måtte gå noen runder på kunstens egenverdi, eller om poengene var viktigere, sier Elgin.
Nyborg og Elgin har selv undervist ved Agder kunstakademi i oppstartsemesteret 2021. Deres undervisning har til nå måttet foregå digitalt, og de ser frem til endelig å kunne møte studentene personlig i juni. De beskriver det som en sterk erfaring å møte mennesker som er frihetsberøvet, og mener dette legger føringer på undervisningens innhold. Men de opplever ikke at studentenes spesielle situasjon begrenser det faglige nivået på undervisningen. Imidlertid gjør fengselskonteksten det nødvendig å være spesielt oppmerksom på maktforholdet mellom lærer og student.
– Mens den tradisjonelle pedagogikken forutsetter at studenten underordnes læreren, kan kunsten være med å utvikle modeller for sosialt samspill i fengselet som rykker ved dette maktforholdet, sier Nyborg.
De ser en parallell mellom kunstens rolle i undervisningen ved et kunstakademi og metodene til den franske læreren Joseph Jacotot (1770-1840), gjort kjent gjennom Jacques Ranciéres bok Le Maître ignorant (Den uvitende skolemester) (1987). Sentralt står ideen om det å bruke et «tredje objekt», som læreren ikke har noen suveren kunnskap om, som utgangspunkt for undervisningen.
– Dette objektet er noe vi begge tilfører gjennom samtalen, et møtepunkt mellom lærer og student som alle stiller likt overfor, utdyper Nyborg.
For å gjøre kunsten mer konkret nærværende i de innsattes hverdag, ikke minst noe de fysisk kan ta i, bygger Nyborg og Elgin opp en kunstsamling i fengselet. Agder Kunstakademis Kunstsamling består blant annet av verk fra norsk modernisme, men tanken er at den etter hvert også skal inkludere kunst skapt av studenter og kunstnere tilknyttet akademiet.
Kunsten får tillit på egne premisser
Bo Krister Wallström er prosjektleder for Agder kunstakademi i KORO. Som seniorrådgiver og kurator i KORO har Wallström vært involvert i en del fengselsprosjekter, men aldri et som har hatt denne graden av autonomi, forteller han.
– Kunsten overskrider og skaper frie rom, mens fengselets berøver frihet. Alt er kontrollert. Tilsynelatende finnes det en motsetning her, det høres ut som en utopi, men ledelsen ved fengselet har gjort hva de kan for at det skal lykkes.
Selv fengselskonteksten legger bestemte føringer på undervisningens innhold, mener Wallström at det ikke nødvendigvis er en kompromitterende ramme for kunstundervisning.
– Kunst i offentlige rom påføres hele tiden kravet om funksjon. Men her har fengselet vist kunsten tillit, på kunstens egne premisser.
Wallström ser en tendens til at kunstnerne tar med seg en mindre systemtro tilnærming til utsmykningsoppdrag også inn i de større statlige prosjektene. Han beskriver Agder akademi som et pionerprosjekt for Koro, som løpende har måttet innarbeide økt fleksibilitet i sine egne systemer for å kunne håndtere det.
– Jeg håper dette kan føre til en politisk diskusjon om hvem som skal styre kunsten i samfunnet og på hvilke premisser, sier Wallstöm.
Skype uten laptop
Kunstneren Sverre Gullesen er ansatt som hovedlærer ved Agder kunstakademi i en 50 prosent stilling og har ansvaret for å tilrettelegge undervisningen. Han forteller at studentene så langt hovedsaklig jobber med kollektive kunstprosjekter som er knyttet til hverdagen deres i fengselet. Som eksempel nevner han et prosjekt som vil bøte på problemet med at langtidsinnsatte får ødelagt balansen fordi de kun beveger seg på flat mark, ved å anlegge et ulendt terreng i luftegården. Det gjenstår fortsatt å avklare om fengselet og Statsbygg gir klarsignal for realiseringen av prosjektet.
– En annen problemstilling som meldte seg var at de måtte velge mellom å vise kunsten inne i fengselet, for kun fangene og fengselsansatte, eller stille ut utenfor, og da ikke få se utstillingen selv. Da kom en av dem med ideen å jobbe med flagg som hang etter fly.
På grunn av koronarestriksjoner har undervisningen de siste månedene foregått på nett. Bare det å få Skype inn i fengselet er en stor jobb, forteller Gullesen.
– Jeg tar dem med på korte atelierbesøk. De ser mye, men diskusjon er utfordrende over nett, særlig siden de ikke engang har hver sin data, men må samles i klasserommet. De blir passive tilskuere i større grad.
Koronasituasjonen har gjort at semesteropplegget har måttet endres fra uke til uke, og at nesten all undervisning har blitt digital. Jærn Pilgaard forteller at det er Kjetså som har vært tilstede med studentene og holdt akademiet i gang i denne perioden.
Treårig kunstprosjekt
Selv om det har vært lagt ned mye arbeid i modellen for Agder Kunstakademi, er prosjektet ment å være i prosess og utvikle seg gjennom kontinuerlig evaluering.
– Vi har måttet slippe ideen løs, teste ut, la den forme seg i møte med realitetene. Fra høsten håper jeg det blir anledning til å sette i gang med mer ordinær fysisk undervisning, sier Jærn Pilgaard.
Agder kunstakademi som kunstprosjekt avsluttes om tre år. Erfaringene som er blitt gjort, gis da videre til fengselet som en modell, i tillegg til å leve videre som et arkiv som kan forskes på og stilles ut. Det vil være opp til fengselet og Kriminalomsorgen om tilbudet opprettholdes. Jærn Pilgaard og Dolven Balke er optimistiske, men ser også utfordringer.
– Vi er i en ideell situasjon med eget budsjett. Opprettholdelsen av kvaliteten på tilbudet vil avhenge av at fengselet setter av ressurser og ønsker å overta nettverket som bygges opp i løpet av disse tre årene, sier Dolven Balke.
Moritz Johansen forteller at det foreløpig ikke finnes konkrete planer for hvordan prosjektet eventuelt skal videreføres, men at de blant annet har sett på muligheten for at skolen, som driver fengselets øvrige utdannelsestilbud, kan overta.
– Samarbeidet med representantene for KORO har vært en glede gjennom hele prosessen. Det vi håper er at Agder Kunstakademi utvikler seg på en måte som gjør det umulig å avvikle, sier han.
