Mandag avgjør bystyret i Bergen om kommunen sier ja til avtalen med reklamegiganten Clear Channel. Alt tyder på at avtalen kommer til å gå gjennom, og at Bergens innbyggere må leve med den de 15 neste årene.
I flere måneder har den offentlig debatten rundt denne saken pågått i ulike fora. Saken handler om at Bergen, i likhet med veldig mange andre byer, lar det internasjonale reklameselskapet Clear Channel få slippe til i byrommet, mot at de finansierer og vedlikeholder 900 busskur, 100 bysykler og tre offentlige toaletter. Avtalen skal gjelde i 15 år.
Motstanden mot avtalen har vært massiv fra flere ulike hold. Den siste uken har debattnivået nådd et slags klimaks, uten at det ser ut til å kunne forandre bystyrets oppfatning. Aksjonsgruppen ”Byen vår” har samlet inn 3420 underskrifter, som nå er overrakt ordfører Herman Friele. Onsdag var det åpent debattmøte om saken på kjøpesenteret Galleriet hvor også de politiske partiene var representert. Torsdag fikk saken ytterligere oppmerksomhet, etter at Jon Skjerdal fra Nattjazz, ikke ville ta i mot Bergen Kommunes kulturpris, fordi han mener kommunen er i ferd med å tillate et for alvorlig visuelt inngrep i byrommet.
Kunstnerne Jørgen Larsson og Anne Szefer Karlsen har, forruten engasjement gjennom aksjonsgruppen, også laget en minneplakat, som i disse dager kan sees rundt om i byen. Plakaten ”Bergenske Busskur 1970-2005” viser mangfoldet og variasjonene i skurutvalget. Betong eller pleksiglass. Gule eller grå. Med eller uten kreativ tagging. Slike særpreg kan nå forsvinne, til fordel for strømlinjeformede bymøbler, med et primært kommersielt formål.
Mer om saken:
http://talsmann.no/
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article.jhtml?articleID=405248
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article405226
http://www.bt.no/kultur/musikk/article.jhtml?articleID=404985
Bystyret i Bergen vedtok å utsette saken, med knapt flertall. Det var faktisk såpass spennende at bussjåføren fra Demokratene, Kenneth Rasmussen, ba passasjerene gå av bussen, hvorpå han raste avgårde til bystyret og sørget for en utsettelse av saken. Hadde han latt sin vararepresentant møte, ville det vært en person fra FrP, som ville ha stemt imot.
Dette betyr at bergensere har mulighet til å anbefale politikerne til å snu. Hvis de engasjerer seg. De kan gjøre det ved å kontakte aksjonen Byen Vår på http://www.talsmann.no De som først og fremst må overbevises om at et nei er rette standpunkt er Arbeiderpartiet. Dette partiet gikk til valg på at privatiseringen må stoppes. Håpet er at partiet ser at denne avtalen er en del av privatiseringsprosessen. Neste parti er partiet Venstre, hvis representant sang visen “Eg vil ikkje vera slave” på et møte om kulturpolitikk før valget. Likevel ser det ut til at partiet er stemt for å skrote 900 busskur, hvor de fleste er velfungerende, så i stedet for å eie egne, vil man leie busskur av Clear Channel. Kommunens budskap som kan settes opp på 50 plasser, må ikke “kommer i strid med selskapet” står det i avtalen. Og så har vi Kristelig folkeparti, som i Bergen synes det er greit, men hvis medlemmer sentralt, ikke ønsker denne typen løsninger.
I Oslo har man aksjonen http://www.stans.no – mot reklametårnene.
Hovedargumentene mot bergensavtalen er 1) den er for dårlig. På det offentliges side er det Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune som tjener på dette, ikke Bergen kommune. 2) Clear Channels inntjening for 15 år fremover er estimert fra 300 millioner til 900 millioner – der SVs representanter er de som tar minst i. 900 mill. er tallet nevnt av Bergens Tidene. Bransjebladet kampanje har nevnt 500 millioner kroner. Ingen av disse millionene vil komme det offentlige til del. Fra Bergens Næringsråd har det blitt foreslått å se på løsninger der man kan ha en non-profitt ordning der overskuddet går tilbake til byens kulturliv. Dette har blitt avvist som “naivt” av byens politikere. Ingen av dem, på sin side, var klar over at etter 15 år så var busskurene Clear Channels eiendom, og at det offentlige kan få tilbud om å kjøpe skurene, men prisen for dette er ikke en del av avtalen.