I 2015 feirer Museet for samtidskunst 25 år. Jubileet markeres fra 13. mars med utstillingen Fattig kunst – rik arv. Arte povera og parallelle praksiser 1968-2015. Kunstkritikk markerer begivenheten med åtte kritiske blikk på museet.
Åsmund Thorkildsen er kunsthistoriker og direktør for Drammens museum.
1. Hvordan vil du beskrive den faglige profilen til Museet for samtidskunst i de tretten årene museet eksisterte som selvstendig institusjon, fra 1990 til 2003?
Programmet var variert og internasjonalt orientert. Tonen var seriøs. Bruken av uttrykket Terskel om de tidlige utstillinger og museets tidsskrift uttrykker en kulturradikal holdning om at samtidens kunst krever en innsats både fra produsent, formidler og tilskuer. Dette har sammenheng med forestillingen om at noen har egenskaper og vilje til å se lengre fremover og dypere inn i problemstillinger enn andre, og at disse som veivisere og «avantgarde» skal lede befolkningen over i en høyere forståelse av samtidskunstens funksjon og dens samfunnsomveltende potensial. Utstillingene forsøkte ikke å fri til en folkelig smak. Fanen ble holdt høyt og det ble ikke gitt ved dørene.
2. Hvordan synes du museet har utviklet seg innenfor rammen av Nasjonalmuseet de siste tolv årene?
Museet har innenfor rammen av den konsoliderte enheten i hovedsak fortsatt linjen fra tidligere. Vi ser også at det har vært satset mye på foredrag og formidlingstilbud.
3. Hva har vært museets viktigste bidrag til det norske, nordiske og internasjonale kunstfeltet?
Museets viktigste bidrag til kunstfeltet i Norge har vært at det sammen med Astrup Fearnley-museet, Henie Onstad Kunstsenter og Kunstnernes Hus har presentert et godt utvalg av internasjonal moderne kunst og samtidskunst innen de fleste medier. Det er vanskelig å se at norske museer kan spille noen betydelig rolle annet enn som samarbeidspartner i forhold til et internasjonalt miljø.
4. Hvordan mener du museet fungerer på Bankplassen i dag?
Museumsbygget på Bankplassen har en arkitektur med et så kraftig egenuttrykk at det ikke egner seg optimalt for visning av moderne kunst og samtidskunst. Det har vist seg vanskelig å skape en arena med «affektive soner», med hyggelig kafé og vrimleområder.
5. Hva er museets største utfordringer i årene frem til Nasjonalmuseet åpner i nye lokaler på Vestbanen i 2020?
Museets største utfordring er å kunne bygge opp en samling av en slik kvalitet at den kan rettferdiggjøre det nye bygget. Det må ellers fortsatt arbeides med å gi publikum følelsen av at samtidskunst er relevant og at Nasjonalmuseet er det viktigste stedet man kan oppleve dette. Suksessen til det nye museet vil etter min mening hovedsakelig bli målt på hvordan de greier å takle utfordringen med samtidskunsten. Forventingene i det såkalte «kunstmiljøet» er store.
