1. desember – Peter Amdam

Hva var de beste utstillingene, de beste begivenhetene og de beste publikasjonene i 2011? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2011. Første mann ut er kunstkritikeren Peter Amdam som for tiden er bosatt i New York.

BESTE UTSTILLING

1.			Fredrik Værslev, I’m Gonna Keep Happy Thought and Assume This is Just a Negotiation Tactic, Standard (Oslo). Installasjonbilde fra galleriet.

2.			Arne Malmedal, New Paintings, Galleri Riis, Oslo. Bilde: Uten tittel, 2010. Olje på lerret, 155 x 155 cm.

3.			Willem de Kooning og Gerhard Richter, Retrospektiver på henholdsvis MoMA, New York og Tate Modern, London. Bilde: Willem de Kooning, Uten tittel (tre kvinner), 1948.

– Innser at idet jeg taster inn dette at jeg fremstår som en konservativ, gammel mann. Men når det er sagt leverer faktisk Værslev til maleri som , idet minste i nordisk sammenheng, kan trigge ny og vital tenkning.

BESTE BEGIVENHET

1.			Institutt for Degenert Kunst versus Steinar Haga Kristensen, D.O.R. Brüssel. Instituttets sabotasje/intervensjon/ kontraperformance av Haga Kristensens performance på norske D.O.R. i Brüssel overvar jeg dessverre ikke. Ei heller har jeg sett dokumentasjonen. Men jeg har hørt hendelsene gjenfortalt. Bilde fra www.d-o-r.org. Se også video lenger ned på siden.

2.			Thierry de Duve, Estetisk Seminar/ T.J. Clark, OCA Lecture. Sikkert in keeping med gammel, evt. «konservativ», mann-viben fra utstillingene. De Duve påminnet sin landsmann Paul de Mans utlegning (og fordømmelse) av Schiller, mens T.J. Clark bare privat og i ettekant ville vende tilbake til sin Paul de Man-parafrase over Cézanne. Bilde: T.J. Clark foreleser på OCA i Oslo. Foto: OCA / Asle Olsen.

3.			OOOIII, The New School, NYC 14.9.2011. OOO er kort for «Object Oriented Ontology» og dette var den tredje konferansen så langt. Siste filosofiske skrik anført av farverike og eiendommelige typer som Timothy Morton, Graham Harman, Steven Shaviro og Jane Bennett.

BESTE PUBLIKASJON

1.			Parrhesia nr 12 /Collapse nr VII. To tidsskrifttungvektere. Det ene hyperteoretisk, utilgjengelig (men gratis på nett) og publisert fra Australia, det andre er langt mer bibliofilvennlig, bredt og ting-i-seg-selv-ish.

2.			François Laruelle, Philosophies of Difference, Concept of Non-Photography, m.fl. François Laruelle er endelig i ferd med å bli oversatt til engelsk. Med påfølgende impact i kunstverden og raseri mot moteriktig kontinental tenkning. Hvis man savner den slags wars of yore.

3.			Brian Massumi, Semblance and Event. Activist Philosophy and The Occurrent Arts, the MIT Press 2011. Den rake motsetningen til OOO. Men enda mer forelsket i Deleuze.