4. desember – Lars Mørch Finborud

Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester velger det mest interessante fra kunståret 2013. Hver dag fra 1. til 24. desember kommer et nytt bidrag. I dag: Lars Mørch Finborud.

Hva var de mest interessante utstillingene, begivenhetene og publikasjonene i 2013? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2013. Den fjerde i rekken er Lars Mørch Finborud, forfatter og kurator ved Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo.

Utstillinger

Siden jeg jobber på en institusjon, la oss hylle de grå mektige institusjonene.

 

 

Kjartan Slettemark, Vem är han? , 1974. Foto: Hans Esselius.
Kjartan Slettemark, Vem är han? , 1974. Foto: Hans Esselius.
  Kjartan Slettemark: Kunsten å være kunst, Museet for samtidskunst, Oslo

Da Arne Nordheim ble vist på Høvikodden og Slettemark var på Bankplassen samtidig, ønsket jeg at de respektive utstillingsprogrammer skulle fryses og aldri mer skiftes ut. Slettemarks Lektion i konsten att falla er en av hovedgrunnene til at jeg jobber med det jeg gjør.

       
 
Hilma af Klint, De tio största, nr 3. Ynglingaåldern. Ur Grupp 4, 1907© Courtesy Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Photo: Albin Dahlström/ Moderna Museet.
Hilma af Klint, De tio största, nr 3. Ynglingaåldern, 1907. Photo: Albin Dahlström/ Moderna Museet.
  Hilma af Klint, Abstrakt pionjär, Moderna museet, Stockholm.

Når man er samboer med lederen av Biodynamisk Forening i Norge så er valfart til Stockholm for å se Hilma af Klint obligatorisk. Hilma fremstår som en fantasiskikkelse, kløktig konstruert av all verdens dårlige samvittighet over manglende kvinner i avantgarden, men denne presentasjonen var så bra formidlet, montert og verkene så sterke at jeg forlot Skeppsholmen grønn i ansiktet.

       
 
Aida Makoto, Azemich (a path between rice fields), 1991.
Aida Makoto, Azemich (a path between rice fields), 1991.
  Aida Makoto: Monument for Nothing, Mori Art Museum, Tokyo

Mens jeg sto i toppen av skyskrapermuseet og skimtet Mount Fuji i solnedgang slo det meg at det var første gang jeg hadde ledd med magen på en utstilling.

 

Begivenheter

2013 var et skriveår da jeg så vidt kom meg over dørstokken på kveldstid.

Emile The Duke, I Miss That. Hver eneste video Emile The Duke slipper er en liten begivenhet. Alle rappere med trenchcoat, mariusgenser og brylkrem fortjener respekt.

 

 
Ultimafestivalens avis 2013.
Ultimafestivalens avis 2013.
  Ultimafestivalen.  

Alvin Lucier over hele Oslo, Lisa Östberg og Kim Hiorthøy på Black Box, Harry Partch på National og Gavin Bryars Jesus’ Blood Never Failed Me Yet i Domkirken. I år var Ultima, tidligere kjent som festivalen hvor ditt verk blir fremført for siste gang, virkelig god.

       
 
Grønnsaker fra Oslo Kooperativ.
Grønnsaker fra Oslo Kooperativ.
  Matscenen i Oslo.

Vi skal ikke underslå at Oslo de siste årene har gått fra å være en dyster matghetto til å nærme seg våre skandinaviske naboer. I 2013 har matopplevelser på Pjoltergeist, Palmyra, Maaemo, Tantrum Sausage Club og bakerier i Grønlands bakgårder hevet livskvaliteten, mens grasrotinitiativet Oslo Kooperativ har sikret tilgang til råvarer direkte fra bøndene.

 

Publikasjoner

Nils-Aslak Valkeapää, www.discogs.com. Geir Jenssen, også kalt Biosphere, har på fritiden laget en komplett katalog over den samiske komponisten, poeten og musikeren Nils-Aslak Valkeapääs utgivelser. Her finner man Norges fineste field-recording album Goase Dusse (Fuglesymfonien) og dronejoik-klassikeren Beaivi, Ahcazan.

 

 
Sidsel Paaske, UKS-plakat.
Sidsel Paaske, UKS-plakat.
  Hold stenhårdt fast på greia di, Kunsthall Oslo.

Jeg vet utstillingen tagg om en «praktkatalog», men jeg synes fanzinene og reproduksjonene fungerte som bare det.

       
 
Pablo Pedersen, Particular Facts.
Pablo Pedersen, Particular Facts.
  Pablo Pedersen, Particular Facts.

Vakker og smart utformet publikasjon omkring Picassos opphold i Norge fra det nystartede designkollektivet og forlaget Particular Facts.

       

4

Leserinnlegg