20. desember – Erlend Hammer

Hva var de beste utstillingene, de beste begivenhetene og de beste publikasjonene i 2011? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2011. I dag: Erlend Hammer, assisterende redaktør for Kunstkritikk.

Verk/ Utstillinger

1.			Sarah Morris – Points on a line (2010), Art Statements i Basel. Dette var det beste arbeidet jeg så i år. Et ekstremt estetisk portrett av en bestemt type modernistisk arkitektur, og viser bygninger tegnet av Mies Van Der Rohe og Philip Johnson. I en av filmens sterkeste sekvenser ser vi bilder fra dagliglivet i restauranten The Four Seasons i Seagram Building i New York. Med et 80-tallsaktig elektronisk soundtrack av Liam Gillick får det hele en slags dommedagsfølelse der vår tids luksuskonsum leses inn i en allianse med den amerikanske mottagelsen av etterkrigstidens optimistiske høymodernisme. Filmen har karakter av å være et tapt halvtimes langt coda til filmen Wall Street og er dypt foruroligende og ekstremt opphissende på samme tid. (Bildet: Sarah Morris, Points On A Line, 2010. Stillbilde fra film. Foto: Sarah Morris/ Friedrich Petzel.)
2.			The Private Collection of Robert Rauschenberg– Gagosian Gallery, Madison Avenue, New York. Rauschenbergs samling matcher et gjennomsnittlig sentraleuropeisk museum. Høydepunktet i utstillingen er en gruppe grafiske partiturer, instruksjonskomposisjoner og koreografipapirer fra Morton Feldman, John Cage og Merce Cunningham. I tillegg «serien» Flowers for Bob, Cy Twomblys årlige bursdagstegninger med notater som «Dear Bob, Thank you for your friendship.» Kunsthistorie fortalt i form av smuler drysset fra et eksepsjonelt veldekket bord. (Bildet: The Private Collection of Robert Rauschenberg, Gagosian Gallery, 2011. Oversiktsbilde. Foto: Rob McKeever/ Gagosian Gallery.)
3.			Iganicio Liprandi – Bås på NADA Art Fair, Miami. Kunstmesser er kanskje ikke den ideelle situasjonen for å se kunst, men av og til fungerer det likevel helt ypperlig. Kanskje nettopp fordi det gir muligheten til å skille godt fra dårlig; når det er så overveldende mye dårlig å se popper det som virkelig er bra desto tydeligere frem. Iganicio Liprandi er et to år gammelt galleri fra Buenos Aires som i følge nettsiden gjorde ti messer i 2011. Dette har tydeligvis bidratt til en særegen forståelse av messebåsen som utstillingsform, og er i tillegg et interessant eksempel på hvordan det kanskje ikke lenger spiller noen rolle hvor et galleri har postadressen sin. (Bildet: Jorge Pedro Núñez, untitled (Josef Albers and other artists), 2009-2010. Foto: Kunstneren/ Ignacio Liprandi.)

Hendelser

1.			Nedleggelsen av elBulli. De mange sammenligningene av denne restaurantens cuisine med «kunst» er selvfølgelig bare tull ettersom de baserer seg på utdaterte evaluative definisjoner av kunstbegrepet. Men som rammeverk for estetiske erfaringer, der det alltid eksisterer et misforhold mellom interessene hos dem som produserer og de som konsumerer, er det å fjerne «betrakteren» fra ligningen et inspirert og inspirerende trekk. (Bildet: Sardines with cauliflower couscous, ragoût of cauliflower pulp and pig’s ear, 1993. Foto: elbulli.com.)
2.			We have promises to keep– Peter Amdams intervju med documenta13-kurator Carolyn Christov-Bakargiev på Kunstkritikk. Hvem har ikke tilbrakt timesvis altfor sent på natten med å google stadig nye søkeord til man havnet i en nær somambulistisk psykose? Intervjuer med Jorge Luis Borges leder til glemte forfattere fra middelalderen som igjen leder tekster om obskur botanikk. Takket være Amdam og Christov-Bakargiev kunne vi nå lese denne typen mental erfaring i form av et intervju. Humanismes og rasjonalismens historie vendes og vrenges på og argumentasjonen bæres frem av en slags drømmelogikk i skjæringspunktet mellom Lewis Carroll og Derrida. (Bildet: Carolyn Christov-Bakargiev på vei ut av OCAs lokaler i Oslo. Foto: Peter Amdam.)
3.			Nasjonalgalleriet kuratert av Bjarne Melgaard. I det nær totale waste land som er NRKs kunstdekning var dette programmet et fyrtårn av absurditet. Mens programmet som noen måneder senere i sin helhet var dedikert Magne Furuholmen for alltid vil stå som en skamplett på rikskringkastingens historie, var Melgaards program noe så sjeldent som en anledning til å forstå et kunstnerskap bedre. Scenen mellom Melgaard og gallerist Michele Maccarone var dessuten et fantastisk innblikk i optimistisk «risk management». (Bildet: Bjarne Melgaard. Foto: NRK.)

Publikasjoner

1.			Ole Jacob Madsen – The Unfolding of the Therapeutic. The Cultural Influence of Psychology in Contemporary Society, PHD-avhandling ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen. Madsen beskriver psykologprofesjonens farlige påvirkning på vår måte å forstå forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet, med en særlig skarp analyse av idéen om «selvet» som alle spørsmåls nye målestokk. (Bildet: Ole Jacob Madsen. Foto: Universitetet i Bergen.)
2.			Cabinet (Issue 42) Forgetting. Med «arkivkunsten» som seneste eksempel på den vestlige opplysningstradisjons fetisjistiske forhold til å akkumulere informasjon, er det langt på overtid at noen begynner å snakke om å glemme. (Bildet: Cabinet # 42, 2011.)
3.			Monocle Alpino. Globetrotter, Financial Times-spaltist og eks-redaktør for Wallpaper Tyler Brûlé holder stand som det beste barometeret på de siste utviklinger innen den ene prosentens estetiske verdisystem i dag, og dermed også de neste 20 prosentene i morgen. (Bildet: Monocle Alpino, desember 2011.)