16. desember – Marte Eknæs

Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester velger det beste fra kunståret 2011. Hver dag fra 1. til 24. desember kommer et nytt bidrag. I dag: Marte Eknæs.

Hva var de beste utstillingene, de beste begivenhetene og de beste publikasjonene i 2011? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2011. Nummer seksten er kunsteren Marte Eknæs, som er en av fire nominerte (de øvrige er Ane Mette Hol, Tori Wrånes og Institutt for Degenerert Kunst) til Statoils kunstpris som deles ut på Kunstnernes Hus i Oslo i kveld.

Utstillinger

1. Sture Johannesson, Sociodelic Paths, Galerie Kraupa-Tuskany, Berlin.
Sture Johannessons digitale verker fra 1970-tallet er personlige samtidig som de har en klarhet som kaster lys både over sin samfunnskontekst og sine egne produksjonsmetoder. Serien Leaves (1971) ble laget i samarbeid med programmerer Sten Kallin ved IBM. En formidling av natur gjennom teknologi hvor begge deler vekselvis oppleves som forenklet og mer komplekst – og litt psykedelisk. (Bildet: Sture Johannesson, Leaves, 1971/2011. Foto: Kraupa-Tuskany, Berlin.)
2. Richard Hawkins, Scalps, Dungeon Doors and Salome Paintings, Galerie Daniel Buchholz.
Verkene Scalps er alle laget av oppklipte masker med hår, og papirlapper festet på med binders. Hengende på veggen i en serie med hver sin tilhørende skoeske for oppbevaring, er de både patetiske og praktiske. Ikke helt de kvalitetene man vanligvis ser etter i et kunstobjekt, men sammen med maleriene og Hawkins’ egen pressetekst er dette en av mine fineste kunstopplevelser i året som gikk. (Foto: Galerie Daniel Buchholz.)
3. William Leavitt, Theater Objects, The Museum of Contemporary Art, LA (kuratert av Bennett Simpson and Ann Goldstein).
I William Leavitts verker er linjene mellom kulisser og arkitektur, malerier og rekvisitter, teater og virkelighet visket ut. Leavitts framstilling av sine omgivelser er fragmentert og teatralsk, men likevel analytisk og emosjonell. Som tilskuer er man også skuespiller, akkurat som ellers i livet. (Bildet: William Leavitt, California Patio, 1972, Collection Stedelijk Museum, Amsterdam.)

 

Events

1. Karl Holmqvist: Based in Beijing (For Yusuf), Good bye Basso party, Basso, Berlin.

….
WHO RUN THIS MOTHER?
WHO RUN THE WORLD?
GIRLS
WHO RUN THE WORLD?
GIRLS
WHO RUN THE WORLD?
GIRLS
WHO RUN THE WORLD?
GIRLS
HOW DO I MAKE MYSELF
A NOBODY?
ALCOHOLICS ANONYMOUS
HOMELESS PEOPLE
A HOUSE IS NOT A HOME
NOTES ON CAMP
ASYLUM SEEKER CHIC
NOTES ON CAMP
GIMME SHELTER
ILLEGAL ALIEN IMMIGRANTS
ASULYM SEEKER CHIC
DICTATOR CHIC
GLAMOUR OF THE VIOLENCE
HOW DO I MAKE MYSELF
A NOBODY?
NOTES ON CAMP
GIMME SHELTER
IT’S A BIRD
IT’S AN AIRPLANE
WOMEN AND GIRLS
CHICKS WITH DICKS
….

Sitat fra Based in Beijing (For Yusuf), Karl Holmqvist, 2011.

2. John Maus HAU2, Berlin.
John Maus’ konserter er alle ganske like, men hver gang gir den enkle formelen den samme gleden, iblandet en god porsjon smerte. Maus synger alltid til backing tracks av sine egne låter, og tidvis oppå sin egen stemme. Men for å gjennomføre sine live shows, som i tillegg er korte og ofte med minimal konsertatmosfære, bruker han enormt mye energi. Han synger så stemmen nesten sprekker, slår seg selv i hodet med mikrofonen og mobiliserer så mye innvendig kraft at det ser ut som han er nær ved å eksplodere. Fullstendig uten ironi, og dessuten er det veldig fin musikk.Alternativt og i tillegg anbefales også hans nyeste album We must become the pitiless cencors of ourselves (bildet) på det sterkeste.
3. Utflukt til Alba Resirkuleringsanlegg, Mahlsdorf, Berlin i regi av turleder og organisator Margherita Hohenlohe.
Dette er en oppfordring. Ta kontakt med lokale resirkuleringsanlegg, kraftstasjoner og fabrikker og be om omvisning. Bra videreutdanning og jeg kan knapt tenke meg en mer underholdende måte å skaffe seg samfunnsinnsikt på. (Foto: Marte Eknæs.)

Publikasjoner

1. Ground Control av Anna Minton og http://www.annaminton.com, http://annaminton.blogspot.com/.
Boka er fra et par år tilbake, men debatten holdes aktiv på hennes blogg hvor aktuelle hendelser, som opptøyene i London i sommer, blir dratt med i diskusjonen. Minton skriver om problematikken rundt privatisering, overvåkning, ekskludering og kontroll av det offentlig rom i Storbritannia, og viser konsekvensene av en byutvikling som kun har som mål å tjene penger. Dette kritiske blikket virker på meg særdeles relevant i Oslo i dag hvor den raske utbyggingen i stor grad er ledet av markedskrefter, mens befolkningen flest ser ut til å være mest opptatt av «kjøpefest». Da byen i tillegg har en voldsom tetthet av overvåkningskameraer, er det god grunn til å være bekymret for hvordan det offentlige rom kommer til å bli i framtiden.
2. Postmodernism: Style and Subversion 1970-90, V&A, London, Katalog redigert av Glenn Adamson & Jane Pavitt.
I katalogen er den noe merkelige og overdådige utstillingsdesignen som preget galleriopplevelsen til fordel byttet ut med mer bakgrunnsinfo og tekst. Men mest av alt er det alltid like tilfredsstillende å bla seg gjennom illustrasjoner av denne formalt sett utrolige tidsepoken.
3. This American Life (www.thisamericanlife.org).
Da det ikke er noen kategori for radio, kaller jeg dette ukentlige radioprogrammet fra Chicago Public Radio for en audio-avis. En kombinasjon av bak-nyhetene-historier og informasjon om ting man ikke visste at man ville vite noe om. Uansett er det alltid interessant, og dessuten fortsetter det utover i 2012 og forhåpentligvis mye lenger.

 

Comments