10. desember – Anne Szefer Karlsen

Hva var de beste utstillingene, de beste begivenhetene og de beste publikasjonene i 2011? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester kunståret 2011. Nummer ti er
Anne Szefer Karlsen, som er kurator og for tiden leder av Hordaland kunstsenter, Bergen.

Tre verk som på hver sin måte har vært med på å opprettholde min begeistring for ny kunst:

1.			Untitled (Ghost), Elad Lassry (2011), 35mm film, 17:47 minutter.
2.			Tomorrow Everything Will Be Alright, Akram Zaatari (2010), HD Digital Video, 12 minutter.

3. En natt for ikke lenge siden drømte jeg at jeg ble forklart hovedforskjellen på klassisk fysikk og kvantefysikk. Jeg forsto krystallklart at der den klassiske fysikken er deterministisk og tar utgangspunkt i at verden er konstant, regjert av de samme lovene på alle nivåer, ser kvantefysikken på statistiske, gjennomsnittlige bevegelser. I kvantefysikken fins det ikke én standard måte for et objekt å oppføre seg på. Tilstanden til fenomenet man vil observere, for eksempel lys, kan kun fastsettes i dét det blir observert: Lys kan være både bølge og partikkel på samme tid. Jeg erkjente at for å forklare ett fenomen behøver man to gjensidig utelukkende teorier.
– Toril Johannessen (2011, drøm, 106 ord).

Tre hendelser jeg har vært heldig å oppleve i 2011:

1.			12. februar: New Dream Machine Project av Shezad Dawood med The Master Musicians of Jajouka ledet av Bachir Attar & Duke Garwood, Cinémathèque de Tanger. I 2006 åpnet Cinémathèque de Tanger i den gamle Cinema Rif, som ble bygget i 1938, som i dag er en av de viktigste ikke-kommersiell kulturinstitusjonene i Nord-Afrika. I februar i år spilte det som ofte kalles «verdens eldste band» en konsert her, invitert at kunstneren Shezad Dawood i forbindelse med første visning av verket New Dream Machine Project. Dette er en monumentalversjon av kunstneren og forfatteren Brion Gysins oppfinnelse Dream Machine, et sekstitallsikon inspirert av både Sufifilosofi og den hallusinatoriske påvirkningen lys har på mennesker, som fanget interessen til både kunstnere og vitenskapsmenn. (Foto: Anne Szefer Karlsen.)
2.			11. mars: Stiftelsesmøtet til Norsk Kuratorforening, Oslo. Et viktig møte som sikkert kommer til å bety mye i tiden som kommer, selv om selve møtet nok ikke var bemerkelsesverdig i seg selv. (Bildet: Tre av intitiativtakerne: Geir Haraldseth, Trude Schjelderup Iversen og Gerd Elise Mørland. Foto: Jonas Ekeberg.)
3.			1. desember: Causation in Science, forelesning på Filosofikafeen Hybris med Stephen Mumford og Rani Lill Anjum, Kvarteret, Bergen. Vitenskap og kunst som metoder er grunnleggende ulike, men en gang i blant oppstår diskusjoner innen ett felt som kan være helt avgjørende for det andre. Ideen om kausalitet i vitenskapen som denne kvelden ble introduser og diskutert i løpet av tre alt for korte timer dreide seg hovedsakelig om det spesifikke i hvert tilfelle, og de to forskerne framsto som en slags mediakritisk motstandsduo der de tok til orde mot forenkling og tabloidisering av vitenskapelig forskning. (Bildet: Stephen Mumford. Foto: Candy Lange)

Tre tekster verdt å lese, selv om det blir i 2012:

1.			«L’1%, C’est Moi» av Andrea Fraser, publisert i Texte Zur Kunst, 83/September 2011. En tekst som hovedsakelig handler om hvordan private interesser sterkt er tilstede i offentlige institusjoner i USA, men som på en tydelig måte også klarer å beskrive hvordan de europeiske institusjonen er i ferd med å  bli tvunget i samme retning. Fraser peker spesielt på hvordan man må være oppmerksom på hvor alle involverte parters lojalitet faktisk ligger, både politiske og økonomiske, noe som i liten grad er fokusert på i vår norske sammenheng. Teksten ble i utgangspunktet bestilt av Artforum våren 2010 til deres «museumsutgave» sommeren 2010, men ble refusert da den i detalj beskriver MoMA sine trustees’ innblanding i Subprime-krisen i 2007/08.
2.			Humanioras fremtid – Kampen om forståelsen av menneske og samfunn redigert av Simen Andersen Øyen, Ingrid Birce Müftüoglu og Finn I. Birkeland, Cappelen Damm, 2011. En bok som springer ut fra et miljø unge akademikere ved Universitet i Bergen som uredd tar fatt på et ganske stort prosjekt, noe tittelen også viser, og evner å redigere en leservennlig bok som ser nærmere på hvordan globaliseringen har påvirket vitenskapene uten å rette blikket i bare én retning. Jeg vil si at alt i denne boken overført betydning også kan gjelde for samtidskunstfeltet.
3.			Og sist men ikke minst, bare fordi jeg leste den i 2011 (utgitt 2005): The Curtain – an Essay in Seven Parts av Milan Kundera (oversatt av Linda Asher), der Kundera i syv kapitler skriver om romankunsten. Noen av bokens overskrifter er: «In Search of Present Time», «The Beauty of a Sudden Density of Life», «The Provincialism of Small Nations», «The Provincialism of Large Nations», «In Praise of Jokes» og «Going Down Into the Dark Depths of a Joke».