I går kveld, på Litteraturhuset i Oslo, ble Kunstkritikerprisen delt ut for første gang. Historiens første kunstkritikerpris ble tildelt Bergen kunsthall ved intendant Solveig Øvstebø for deres innsats i løpet av 2008.
Endelig en kunstkritikerpris
Mens kritikerprisene for teater og musikk har vært delt ut siden slutten av 40-tallet, kritikerprisen for skjønnlitteratur for voksne siden begynnelsen av 50-tallet og kritikerprisen for dans siden slutten av 70-tallet, har det hittil ikke eksistert noen kunstkritikerpris. Det er derfor en stor begivenhet at Norsk kritikerlags kunstseksjon nå har etablert en egen kritikerpris. Alle medlemmer av kunstseksjonen inviteres til å foreslå kandidater til prisen, mens juryen består av seksjonens arbeidsutvalg. I inneværende år vil det si Janicke Iversen (leder), Erling Moestue Bugge, Nina Marie Haugen Holmefjord, Boel Christensen-Scheel og Kjetil Røed.
Kunstkritikerprisen skal heretter deles ut årlig, og skal ifølge vedtatte statutter gå til en «…kunstner, gruppe, eller annen aktør som har utpekt seg betydningsfullt i året som har gått». Videre har Kunstkritikerprisen som målsetting å hedre en fremragende prestasjon i det som skjønnsmessig vurderes som en norsk produksjon. Norsk kritikerlags hensikt med prisen er å løfte frem bidrag som anses spesielt betydningsfulle.
I talen til prismottakeren Bergen kunsthall sa Erling Moestue Bugge følgende:
Det er en stor glede for Norsk Kritikerlags seksjon for kunst og meg å overrekke Bergen kunsthall og Solveig Øvstebø kunstkritikerprisen for 2008. Gjennom hardt arbeid har Øvstebø klart å utvikle en lokal kunstforening til å bli et av de viktigste rom for samtidskunst i Norge og et visningssted med høyt internasjonalt omdømme. Dette er et arbeid som ikke bør gå upåaktet hen.
Øvstebø og hennes stabs kuratorarbeid har vist seg å by på motstand uten å miste grepet på det formidlingsmessige, og innsatsen har båret frukter. Under Øvstebøs ledelse har Kunsthallens kløktige programmering beviselig demmet opp for mye av den motvilje og treghet som samtidskunsten har møtt både hos politikere, bevilgende myndigheter og i avisredaksjonene.
Den kompromissløse kunstfaglige prioriteringen og det målrettede arbeidet mot økonomiske bidragsytere lokalt og nasjonalt har vært fremragende. I så måte var 2008 året da Bergen Kunsthalls posisjon ble konsolidert. På løpende bånd fikk vi rekke glimrende utstillinger og flere ambisiøse prosjekter ble planlagt og igangsatt. Dette lover svært godt for fremtiden og denne prisen er derfor både ment som en hedersbevisning for glimrende arbeid utført og en oppmuntring til det videre arbeidet fremover.
Kritikerprisen ble delt ut i etterkant av en kritikersalong om begrepet nyromantikk. I forbidelse med utdelingen var det også kunstnerisk innslag ved Karin Hellqvist som fremførte to verk for fiolin: «Rei Munatakata: Sasaki San’s Last Sword» (2007) og Øyvind Torvund: «Fiolin ABC» (2008). Etter selve utdelingen av prisen ga intendant Solveig Øvstebø en presentasjon av Bergen Kunsthall og Landmarks kunstneriske programprofil.
Prismottakerens egenpresentasjon
I sin presentasjon, hvor hun fortalte om og viste bilder fra virksomheten, la intendant Solveig Øvstebø innledningsvis vekt på viktigheten av selve bygningen Bergen kunsthall, som hun beskrev som et av de få byggene i Norge som er konstruert med tanke på visning av kunst. Institusjonen Bergen kunsthall ble opprinnelig etablert av A.C. Dahl allerede i 1838, mens det nåværende huset ble reist i 1938.
Huset består av tre deler: Kunsthall, eller de ordinære salene, No. 5, som er et adskilt visningsrom som særlig brukes til salgsutstillinger, og Landmark, som både er kafé og visningsrom med en rekke ulike type arrangementer: konserter, teater, filmvisning, litteraturopplesninger, foredrag osv.
Virksomheten er delvis finansiert gjennom offentlig støtte, men fortsatt avhenger ca 50% av driften (6 mill. av en omsetning på 12 mill.) av egne midler.
Øvstebø beskrev Bergen kunsthall som en «levende mekanisme» med «vibrerende vegger»; et sted i bevegelse, hvor det legges vekt på å produsere, ikke konservere. Det er et produksjonssted som vil bidra med ny kunst, ny debatt, nye verk, og de tar derfor ikke imot ferdigproduserte utstillinger utenfra, men har selv produsert utstillinger som har blitt sendt på turné. De arbeider helst i dialog med kunstnerne, og samarbeider også med andre institusjoner, som Borealis og Festspillene i Bergen.
Profilen styres i følge Øvstebø ikke av noe manifest, men snarere av magefølelsen; Bergen kunsthall presenterer kunst som de som arbeider der synes er interessant, besnærende, morsom, dyptgripende osv.
I 2008 viste Bergen kunsthall åtte egenproduserte utstillinger. I samme periode var det hele 246 arrangementer på Landmark.
Et viktig fokus i fjor var en større produksjon av kataloger, for å kunne gå dypere inn i det de enkelte utstillingene har å gi. Dessuten har de begynt med å i større grad presentere kunstnerne selv, invitere dem til å holde foredrag og liknende, noe som i 2009 har utviklet seg til konseptet «Plattform», som også engasjerer teoretikere og debattanter i forbindelse med utstillingene for å få til en større grad av kontekstualisering.
Selv om Bergen kunsthall er temmelig kompromissløse i programmeringen, arbeider de aktivt med formidling, for å få kunsten ut til et publikum. Det er et formidlingsarbeid som har vist seg svært fruktbart og har ført til en stor økning i publikumsantallet, som for 2008 var på 55 000 besøkende. Øvstebø understreket, med utgangspunkt i egne erfaringer, viktigheten av å ikke undervurdere publikum.
Intendant ved Bergen kunsthall, Solveig Øvstebø, takker for Kunstkritikerprisen 2008. |
Erling Moestue Bugge fra arbeidsutvalget til Norsk kritikerlags kunstseksjon holdt talen for prismottakeren. |
Kunstnerisk innslag ved Karin Hellqvist på fiolin. |
Solveig Øvstebø presenterer Bergen kunsthalls kunstneriske programprofil. |
Gratulerer!!