24. desember – Jonas Ekeberg

Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester velger det mest interessante fra kunståret 2015. Hver dag fra 1. til 24. desember kommer et nytt bidrag. I dag: Jonas Ekeberg.

Hva var de mest interessante utstillingene, begivenhetene og publikasjonene i 2015? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer inviterte gjester og våre egne skribenter kunståret. Den tjuefjerde i rekken er Jonas Ekeberg, sjefredaktør.

 

UTSTILLINGER

    The Noing Uv It, installasjonsbilde, Bergen Kunsthall 2015. Foto: Thor Brødreskift.
The Noing Uv It, installasjonsbilde, Bergen Kunsthall 2015. Foto: Thor Brødreskift.

The Noing of It, Bergen Kunsthall, Bergen

Post internett-kunst, antroposcene, neo-materialisme – disse begrepene svirrer rundt og mange lurer på om det nå er greit å ta dem i bruk eller om de allerede er utdaterte. Men er de forbundet på noe vis? Selvfølgelig er de det; titallet er i ferd med å koagulere og resultatet er et stort kulturelt og teoretisk kompleks som handler om mennesket, naturen og teknologien som uløselig forbundet i et skjebnefellesskap uten sentrum. Utstillingen The Noing of It, kuratert av Martin Clark og Steven Claydon, gikk inn i denne problemstillingen med enorm energi og oppfinnelsesrikdom. Den omfattet også et historisk perspektiv som strakk seg tilbake til sekstitallet.

Melgaard+Munch: The End of It Has Already Happened, installasjonsbilde, Munchmuseet 2015. Foto: Vegard Kleven.
Melgaard+Munch: The End of It Has Already Happened, installasjonsbilde, Munchmuseet 2015. Foto: Vegard Kleven.

Melgaard+Munch: The End of It All Has Already Happened, Munchmuseet, Oslo

Ved siden av et vell av malerier, fotografier, filmer og objekter omfattet utstillingen Melgaard+Munch: The End of It All Has Already Happened også Bjarne Melgaards intervju med queer-teoretikeren Leo Bersani; om seksualitet og negativitet i homsekulturen. Men utstillingen var også et sterkt argument for vitaliteten i Megaards kunst. Edvard Munch ble i sammenhengen sekundært, hvilket utelukkende var en styrke. Utstillingen var en seier også for Munchmuseet som med dette har skapt et større spillerom for institusjonen på vei mot Bjørvika.

 

Martin Creed, Kunstnernes Hus, Oslo. Foto: Kunstnernes Hus.
Martin Creed, Kunstnernes Hus, Oslo. Foto: Kunstnernes Hus.

Martin Creed, Foajéutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo

Det er ikke rart at konseptkunstnere vil male. De arbeider jo som regel med språket og utøver en form for kritikk av kunsten og kunstinstitusjonen. Og hvilket språk, hvilken institusjon er vel mer absurd tiltalende enn maleriets? Martin Creeds foajeverk for Kunstnernes Hus (vises fram til 21. februar) er genialt enkelt, ambisiøst og kitchy. Jeg er faktisk ikke sikker på hvordan det er skapt, men ut fra forutsetningene gjetter jeg på følgende: Creed dekket til alt interiøret bortsett fra vinduene i Kunstnernes Hus’ foajé med plast (så mye er jeg sikker på). Deretter inviterte han seg selv, kanskje også noen dansere e.l., til å slenge rundt med maling slik at den traff plasten og vinduene i små kaskader. Til slutt ble plasten fjernet og vinduene sto igjen som elegant dekorerte i kitschy-elegant abstrakt-ekspresjonistisk stil, helt på linje med dekorerte rødvinsglass fra et litt pretensiøst julemarked.

 

EVENTS

Fra Cristoph Büchel, Moské, Den islandske paviljongen, Den 56. Veneziabiennalen, 2015. Foto: Jonas Ekeberg.
Fra Cristoph Büchel, Moské, Den islandske paviljongen, Den 56. Veneziabiennalen, 2015. Foto: Jonas Ekeberg.

Åpningen av den islandske paviljongen, Moskéen, Christoph Büchel, Venezia, 8. mai 2015.

Nittitallet ble kalt det «post-nasjonale» tiåret, og én av konsekvensene var at de nasjonale paviljongene i Venezia ble dømt nord og ned. Nå er den rådende oppfatning snarere at nasjonal kulturpolitikk er et legitimt utgangspunkt for en kulturell presentasjon, og i hvertfall ikke prinsipielt dårligere enn for eksempel et kommersielt utgangspunkt. Den islandske paviljongen under årets biennale i Venezia var en slik nasjonal presentasjon, riktignok med den sveitsiske kunstneren Christoph Büchel i hovedrollen. Hans iscenesettelse av en moské i en av Venezias nedlagte kirker trakk fullt hus på åpningsdagen, ca. 50% lokale muslimer og 50% kunstprofesjonelle. Det er ingenting ved dette arbeidet som ikke er problematisk, så de lokale myndighetenes forvirring er fullt forståelig. De valgte til slutt å stenge paviljongen etter fjorten dager, av «sikkerhetshensyn».

 

PUBLIKASJONER

Fra Cristoph Büchel, Moské, Den islandske paviljongen, Den 56. Veneziabiennalen, 2015. Foto: Jonas Ekeberg.
Vibeke Tandberg, Versions […].

Vibeke Tandberg, Versions […]. Oslo: Teknisk Industri, 2015.

Vibeke Tandbergs bok Versions […] befinner seg et sted midt mellom katalog og kunstnerbok, hvilket passer bra for denne kunstneren som har benyttet de siste ti-femten årene på arbeide seg ut av fotografiet og inn i teksten. I denne boken møtes de to, hvilket er frigjørende.

Fra Toril Johannessen og Bruce Wexler, «Neuroplasticity & Imaginary Networks», i aCCeSsions #1, 2015.
Fra Toril Johannessen og Bruce Wexler, «Neuroplasticity & Imaginary Networks», i aCCeSsions #1, 2015.

aCCeSsions

aCCeSsions er nettidsskriftet til studentene ved Center for Curatorial Studies, Bard College, New York. Debutnummeret inneholder ambisiøse og engasjerte forsøk på å gripe det «det globale» og «det samtidige». Intervjuene med kuratorene  Zoe Butt, Patrick Flores og Ingrid Schaffner under tittelen «How was the Global for You?» og samarbeidet mellom Toril Johannessen og Bruce Wexler – «Neuroplasticity & Imaginary Networks» – anbefales spesielt.

Momentum 8 – The Viewer. Punkt Ø/Mousse Publishing, 2015.
Momentum 8 – The Viewer. Punkt Ø/Mousse Publishing, 2015.

MOMENTUM 8: Tunnel Vision Reader/Viewer

Egentlig burde enhver oppsummering av kunståret 2015 omfattet en lesning av de tre biennalene Tunnel Vision, Disappearing Acts og Kunsten tilhører dem som ser den, i henholdsvis Moss, Svolvær og Oslo. Alle forsøkte å gripe skjermkulturen som vi er blitt en del av. Her og nå skal jeg nøye meg med å anbefale katalogene til den første av disse tre utstillingene, Momentum 8 – Tunnel Vision. Særlig den siste delen, The Viewer, er en fantastisk enkel og generøs presentasjon av utstillingen slik den faktisk så ut, fotografert av Vegard Kleven. Den har også – som The Reader – en smågenial insert, utvendig i bokens rygg. I The Reader kunne man finne en parfymeflakong av Sissel Tolaas, i The Viewer finner man en minnepinne med biennalens lydspor komponert av Zhala og tre trailere av Edward Shenk.

Leserinnlegg