Ingenting stikker seg ut fordi alt er over middels intenst i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Trondheim.
Utstillingen Tongues of Fire på Kunsthall Trondheim er overraskende lite voldsom.
De nominerte til Lorck Schive kunstpris kan neppe lastes for at utstillingen fremstår postapokalyptisk.
Årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim har over middels høy temperatur.
Lasse Marhaugs og Eirik Blekesaune & Hasan Daraghmehs videoverk på Only Connect Trondheim fører med seg en lettelse når de er over, men kunne fint stått på i mange timer.
I Yaniya Mikhalinas film Sisterless siver det inn hvordan psykiatrien, som alt annet, i ytterste forstand er et spørsmål om klasse.
Boken Oslo Graffiti forteller historien om alle disse guttene som løp ut i natten for å markere et kulturelt, hvis ikke evolusjonært, skifte.
Folk må spise mindre kjøtt. Men er billedkunst egentlig et egnet verktøy for å få dem til det?
Hvert eneste penselstrøk i maleriene til Solrunn Rones tar sikte på å komme seg videre og ut av gitte rammer.
Marthe Elise Stramruds utstilling på Trondheim Kunstmuseum vekker en genuin nysgjerrighet på hvor i alle dager man tar det herfra.
Susanne M. Winterlings utstilling på Kunsthall Trondheim er egentlig utilgjengelig. Effekten er en økt grad av intimitet når du vel har kommet deg inn.
Maria Meinilds The Chairs fremstår som noe så sært som å være genuint godt ment.
– For folk som bor ved grensen er Russland og tingene som skjer i Arktis alltid i synsfeltet, sier Evgeny Goman, festivalleder og produsent for den 22. utgaven av Barents Spektakel.
Velprøvde tema til tross, gruppeutstilling på Bergen Kunsthall får mye ut av sin reise til jordens indre i Niels Klims fotspor.
En ny bok av konstnären Afrang Nordlöf Malekian utforskar skönheten som en geopolitisk kraft, från den iranska Qajar-dynastin till idag.
Det tar tid å fortelle historien sin, insisterer gruppeutstilling om jugoslaviske skjebner på BO.
