Utstillingen Tongues of Fire på Kunsthall Trondheim er overraskende lite voldsom.
De nominerte til Lorck Schive kunstpris kan neppe lastes for at utstillingen fremstår postapokalyptisk.
Årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim har over middels høy temperatur.
Lasse Marhaugs og Eirik Blekesaune & Hasan Daraghmehs videoverk på Only Connect Trondheim fører med seg en lettelse når de er over, men kunne fint stått på i mange timer.
I Yaniya Mikhalinas film Sisterless siver det inn hvordan psykiatrien, som alt annet, i ytterste forstand er et spørsmål om klasse.
Boken Oslo Graffiti forteller historien om alle disse guttene som løp ut i natten for å markere et kulturelt, hvis ikke evolusjonært, skifte.
Folk må spise mindre kjøtt. Men er billedkunst egentlig et egnet verktøy for å få dem til det?
Hvert eneste penselstrøk i maleriene til Solrunn Rones tar sikte på å komme seg videre og ut av gitte rammer.
Marthe Elise Stramruds utstilling på Trondheim Kunstmuseum vekker en genuin nysgjerrighet på hvor i alle dager man tar det herfra.
Susanne M. Winterlings utstilling på Kunsthall Trondheim er egentlig utilgjengelig. Effekten er en økt grad av intimitet når du vel har kommet deg inn.
Maria Meinilds The Chairs fremstår som noe så sært som å være genuint godt ment.
I årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim anes en akutt politikk bak nær sagt hvert eneste arbeid.
Martin Brandt Hansens marmor er podet med mytologisk ånd, der kan mærkes, men showroom-ånden trænger sig ind på skulpturerne.
Louise Steiwer ser tilbage på et år, hvor sorgen endelig fik lov til at fylde i kunstens haller.
Heavy metal-klichéer får nytt liv när Oda Haugerud släpper loss kaoset på det lilla Malmögalleriet skēnē.
En triennale som minner om The Blob og frykt for å noensinne møte andres blikk igjen – 2025 har satt sine spor i Tommy Olssons sinn.
