Victor Lind og Snøhettas park er en åpen invitasjon til historisk terapi.
I Imagine Brazil går unge brasilianske kunstnere som jobber med en narrativ og sosialt engasjert konseptualisme i dialog med den kulturelle farsarven. Resultatet er dekonstruksjon, alternative historier og loppemarkedsestetikk.
Med et overveiende fokus på ytringsfrihet, styrer Re-aligned langt på vei klar av diskusjonen om en den politiske kunstens potensielle kommodifisering.
The Goodness Regime setter bremsene på selvgratuleringen når Oslo-avtalen fyller 20 år.
Med en utstilling preget av formidlingsglede og godartet disiplinering, viser HOK at
Arne Nordheim er en verdig poster boy for institusjonen.
Utstillingen Photography and Eating på Oslo-galleriet VI, VII fungerer som en forlokkende kommentar til kunstens romantisering av det sosiale møtet.
I helgen åpnet Kunsthall Grenland i Porsgrunn. Er den tiltagende kunsthallifiseringen i Norge et forsøk på å oppgradere samtidskunsten ved å gjøre den mer sexy?
I Børre Sæthres verden av selvtilfredsstillelse og estetisk sublimering spør man seg nok engang om det er sivilisasjonens fremskritt eller undergang som annonseres.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
106 år efter kvinder fik adgang til Folketinget bliver 30 af de mest indflydelsesrige foreviget i Mie Mørkebergs maleri.
Kunstkritikk støttes av
