I dag offentliggjør Kunsthøgskolen i Oslo ansettelsen av fire nye professorer og tre førsteamanuensiser ved Kunstakademiet.
Pedro Gómez-Egaña, Liv Bugge og Dora Garcia, som har vært ansatt i åremålsstillinger siden henholdsvis 2019, 2019 og 2014, går over i faste professorstillinger fra august i år. Gómez-Egaña fortsetter som «professor i skulptur og installasjon», mens Bugge har fokus på «materialbaserte praksiser» og Garcia på «performative strategier». Irena Haiduk, som kommer fra en stilling ved Barnard College ved Columbia University i New York, tiltrer som professor i fast stilling i august 2026, med «spesialisering i hybride tilnærminger».
Kunsthøgskolen ansetter også tre førsteamanuensiser i åremålsstillinger ved akademiet. Anton Kats kommer fra en undervisningsstilling ved Weißensee Kunsthochschule Berlin og begynner i januar 2026. Hans spesialområde er «lyd- og lyttepraksis». Oscar Lara, som har undervist ved blant annet Kungl. konsthögskolan i Stockholm og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og «er kjent for sin unike stemme innen performative praksiser og sosiale intervensjoner», tiltrer i august 2025. Det gjør også Steinar Haga Kristensen, i stillingen som «førsteamanuensis i maleri og tegning».
– Jeg er overveldet over hvor mange høyt kvalifiserte søkere fra hele verden som meldte sin interesse, uttaler rektor Marianne Skjulhaug i pressemeldingen.
– Vi er veldig glade for at disse høyt kvalifiserte fagpersonene har takket ja til stillingene, sier dekan ved Kunstakademiet, Antonio Cataldo.
Endrer praksis
Fire av stillingene er altså faste og ikke åremål, som har vært vanlig på Kunstakademiet.
– Ja, nå skjer en endring i forhold til det som har vært vanlig siden tidlig 90-tall, bekrefter Skjulhaug til Kunstkritikk.
Hovedregelen er at statsansatte skal ha fast stilling. Likevel har bruken av åremål vært vanlig ved flere høyere utdannelsesinstitusjoner, særlig i kunstfeltet. Universitets- og høgskoleloven gir mulighet til å vurdere om en stilling skal utlyses på åremål. Det gjelder blant annet undervisnings- og forskningsstillinger hvor «skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansen som kreves».
– Fagansatte i kunstneriske stillinger ved Kunsthøgskolen må være aktivt utøvende kunstnere på høyt nivå, et krav som på en annen måte enn vanlig vitenskapelig kompetanse, bør vurderes fortløpende, mener Skjulhaug.
Ved Kunsthøgskolen kan det nå bli en generell økning i antall faste stillinger, etter at Stortinget vedtok en ny universitets- og høyskolelov, som er gjeldende fra august 2024.
– Det er et klart politisk signal til hele sektoren om å redusere antall åremål, sier Skjulhaug.
I den nye loven er det også innført en begrensning på ansettelse i åremålsstilling, slik at ingen kan være ansatt i mer enn én åremålsperiode i samme stillingskategori ved samme institusjon. Skjulhaug ser dette som en ulempe.
– Det at høyt kvalifiserte fagansatte i åremålsstilling ikke vil kunne få ansettelse i ny åremålsperiode, selv om de skulle vise seg å være de best kvalifiserte blant søkere til en åremålsstilling, kan risikere å svekke Kunsthøgskolens mulighet for å sikre relevans, kvalitet og faglig fornyelse i høyere kunstutdanning og i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Brenner for å sikre høy kvalitet
Skjulhaug sier at de forsøker å kompensere ved å vurdere bruk av faste stillinger og åremålsstillinger ved hver nye utlysning, og at det har vært gjennomført grundige interne diskusjoner med kollegiet ved Kunstakademiet om utlysningen av stillingene. De endte denne gangen med å utlyse både faste stillinger og åremålsstillinger.
– Kollegiet har drøftet hvilke konsekvenser endringene i lovverket vil ha for kunstutdanningene, og blant annet uttrykt bekymring for at endringene i lovverket ble innført med kort varsel og uten mulighet for overgangsordninger. Som rektor deler jeg disse bekymringene.
– Våre fagansatte brenner for å sikre høy kvalitet i høyere kunstutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er krevende for oss alle når Stortinget innfører begrensninger som hindrer våre muligheter for å sikre dette.
Tross reservasjonene er Skjulhaugs forståelse at kollegiet støttet fordelingen mellom utlysning av faste stillinger og åremålsstillinger i denne omgangen. Hun tror også at faste ansettelser kan gi positive gevinster for arbeidsmiljøet.
– Men vi må være veldig bevisst utfordringene, og sørge for at studentene blir eksponert for flere stemmer i sitt studieløp.
I det perspektivet mener hun det er et stort problem at skolen er i en vanskelig situasjon økonomisk, med lite midler til gjestelærere.
– Det er en kjempeutfordring å få til å sikre faglig utvikling innenfor de stramme økonomiske rammene vi har i dag.
Gir tilstrekkelig fleksibilitet
Kunnskapsdepartementet sier de har forståelse for at institusjonene ønsker aktive kunstnere som undervisere og fornyelse i undervisningen, forskningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet.
– Muligheten til å bruke åremålsstillinger kan legge til rette for at institusjonene får en kontinuerlig utveksling med det frie kunstfeltet. I den nye universitets- og høyskoleloven har vi videreført muligheten for å ansette i åremål for undervisnings- og forskningsstillinger, hvor skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansen som kreves.
Departementet er imidlertid opptatt av at kompetansebehovet i universitets- og høyskolesektoren i størst mulig grad skal ivaretas med faste stillinger, og de mener ordningen med én åremålsperiode gir tilstrekkelig fleksibilitet.
– Loven åpnet tidligere for ansettelse på åremål i opptil tolv år. Dette mente departementet var for lenge. For å unngå at enkeltpersoner blir sittende lenge i åremålsstillinger, ble muligheten til å ansette i slike stillinger begrenset til én åremålsperiode på fire til seks år.
