I dag starter den fjerde utgaven av den digitale konferansen The Tehran Summit på BO, visningsstedet til kunstnerorganisasjonen Billedkunstnerne i Oslo. Begivenheten strekker seg over én uke og er kuratert av den Tehran-baserte kunstneren Erfan Ghiasi og leder for BO, Una Mathiesen Gjerde.
– En av hovedideene bak The Tehran Summit er å skape nye muligheter innenfor dagens situasjon i Iran, et rom der folk kan snakke sammen og ytre seg fritt, og få tilgang til samtidsorientert tenkning og oppdaterte ideer, sier Ghiasi til Kunstkritikk.
Første utgave av Tehran Summit fant sted i 2022, og siden da har det vært en årlig begivenhet. Mathiesen Gjerde har vært med å arrangere den de to siste gangene, etter at hun møtte Ghiasi på et residency i Romania i 2023.
– Med Teheran som ramme har prosjektet en viss prekaritet ved seg. Jeg ønsket å bidra til å bygge en økonomisk og institusjonell struktur som kunne gjøre det mulig for Erfan å videreutvikle prosjektet, sier Mathiesen Gjerde.
Nå er konferansen støttet av Fritt Ord og Kulturrådet. Forrige utgave av konferansen arrangerte Ghiasi og Mathiesen Gjerde i samarbeid med visningsstedet Pachinko, drevet av kunstnerne Kristian Schrøder og Mathilde Carbel.
– I Oslo har vi lokaler og publikum for denne typen diskusjon. Det føltes godt å være i samme rom og se en samtale sammen, en slags visningsopplevelse. Derfor ville vi gjøre noe lignende i år også, sier Mathiesen Gjerde.
Årets utgave arrangeres også i samarbeid med The New Center for Art and Research, grunnlagt av Mohammad Salemy, en iransk-kanadisk kurator bosatt i Berlin. Sammen med filosofen Reza Negarestani vil han åpne årets konferanse i kveld med en diskusjon som kretser rundt Negarestanis bok Cyclonopedia fra 2007, et pionerarbeid i sjangeren teori-fiksjon.
– Reza er en av de viktigste iranske filosofene i live i dag. Cyclonopedia handler om ørkentenkning, og om å se verden gjennom et oljeperspektiv. Å vende tilbake til disse ideene nå føles betimelig, også siden boken straks er utgivningsklar på farsi.
Salemy og Negarestani følges tirsdag av geografen Carl Olsson. Senere i uken kommer Shuddhabrata fra Raqs Media Collective, som skal presentere en film de jobber med om det inhumane. Hito Steyerl vil snakke om kunst i de autoritære chatbotenes tidsalder, og Renzo Martens ser på sammenhengen mellom dagens museer og plantasjene som historisk finansierte dem. Summiten avsluttes søndag med et foredrag av Dora García om «transhistorisk og transoceanisk transfeminisme».
– Det går en sterk linje av institusjonskritikk gjennom summiten, et forsøk på å tenke frem motinstitusjoner, sier Ghiasi.
Ghiasi returnerte til Iran i 2020 etter endt utdannelse og så hvor isolert den iranske kunstscenen var, hvor frakoblet kunstnere var fra dialogen som foregikk andre steder.
– Jeg ville invitere kunstnere og teoretikere og la publikum lytte til ideene deres, skape dialog. Jeg tror det er det viktigste akkurat nå, å holde samtalen i gang. Kunstnerens oppgave er å kreve det umulige, sier Ghiasi.
Det fantes sammenlignbare forum før revolusjonen, som Tehranbiennalen (1958–1975) og Shiraz Arts Festival (1967–1977), forteller Ghiasi, men de ble stengt ned fordi de representerte vestlig ideologi. Han mener et prosjekt som The Tehran Summit ville være utenkelig i en offentlig institiusjon i Iran i dag.
– Vi har ikke et fysisk sted i Teheran. Vi er digitale nomader. Det er vanskeligere for myndighetene å rette seg mot oss når vi ikke har et fast tilholdssted. Vi samles i eteren, og så forsvinner vi uten å etterlate spor.
Mathiesen Gjerde vil ikke beskrive Summiten som et «safe space», men folk må registrere seg for å få delta, for å gi dem en viss oversikt over hvem som ser på. Hun tror det muliggjør en form for diskusjon som ellers sjelden finner sted.
– Som del av en fagorganisasjon for kunstnere, mener jeg det er essensielt å snakke om kunstnerisk frihet, og om hvordan vi skal legge til rette for samtaler i samfunn der folk snakker mindre og mindre med hverandre, sier hun.
– Å være i en autoritær og lukket kontekst, og likevel ha så stor lidenskap for kunst at man handler, selv uten å få betalt, det er radikalt annerledes enn konteksten jeg vanligvis arbeider i. Summiten minnet meg på hva kunst kan gjøre, hvilke samtaler den kan muliggjøre, sier Mathiesen Gjerde.
I forlengelsen av Tehran Summit arrangeres andre utgave av Tehranbiennalen fra 29. til 31. mai.
– I 2023 besøkte jeg Sharjahbiennalen og kom tilbake full av inspirasjon. Jeg spurte sju kunstnere om de ville gjenopplive ånden fra Tehranbiennalen, som fantes før revolusjonen. De sa ja, sier Ghiasi.
Ghiasi beskriver første utgave som en undergrunnsbiennale, og man måtte bli invitert for å være publikum. Seks prosjekter fant sted i Tehran, ett i Ahvaz. Publikum ble invitert via et telefonsystem: du ringte et nummer, snakket med kunstneren, fortalte hvem som hadde invitert deg, og fikk deretter dato og sted for når du kunne få se verket.
– I år har vi med kunstnere fra Colombia, Kina og Iran, så biennalen blir mer internasjonal. Og vi har fem prosjekter i Tehran, alle sosialt engasjerte og utenfor tradisjonelle gallerirom. Men den er fortsatt invitasjonsbasert, på grunn av forholdene i Tehran, sier Ghiasi.
