Billedkunstner og kunststipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, Tone Hansen, presenterte onsdag 29.11. 06 boken What does Public Mean? Art as Participant in the Public Arena. Presentasjonen fant sted på årets siste Faglig Forum i BKFH – Bildende kunstneres forening Hordaland
Hansen har sammen med UKS-leder Eivind Slettemeås redigert boken, som er publisert på engelsk. Forlaget er Torpedo Press, som springer ut av kunstbokhandelen Torpedo i Oslo.
Boken er en del av Hansens stipendiatarbeid og inneholder bidrag fra Marianne Heier (Oslo), Gediminas and Nomeda Urbonas (Vilnius), Stian Grøgaard (Oslo), Peio Aguirre and Leire Vergara (San Sebastian/ Bilbao), Tone Hansen (Oslo), Cornelia Sollfrank (Hamburg), Gardar Eide Einarsson (New York), og Ina Blom (Oslo).
Presentasjonen i Bergen ble noe amputert på grunn av tekniske problemer, men avfødte like fullt en rekke interressante problemstillinger knyttet til kunstens plass i det offentlige rom og til hvilken rolle kunstnerne kan spille i offentligheten.
Det var særlig spennende å se hvordan Hansens prosjekt korresponderer direkte med tematikken i BKFHs egen publikasjon Kunstjournalen – B-Post
Denne ble lansert under B-Open, og har undertittelen Politisk? Kunstens roller i offentligheten.[1]
Etter presentasjonen slo det undertegnede hvordan både kunststipendiat Tone Hansen og kunststipendiat Per Gunnar Tverrbakk med plakatprosjektet HVOR OG HVORDAN KAN MAN DISKUTERE OSLOS ESTETISKE FORANDRING?, som Tverrbakk og Hansen presenterte på et seminar finansiert av utsmykkingsfondet i Oslo tidligere i høst, griper tak i de samme problemstillinger som ble drøftet ganske inngående i Bergen våren, sommeren og høsten 2005, ikke bare i kunstoffentligheten, men også hos byens medieaktører som Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA).
Den offentlige samtalen i Bergen fant sted i forbindelse med arbeidet for å få bystyret i Bergen til å avlyse reklamefinansiering av bymøbler, noe bystyret til slutt valgte å gjøre. Dette har medført at selskapet Clear Channel har varslet søksmål mot Bergen kommune, med et erstatningskrav på 50 millioner kroner. Det nye spørsmålet for Bergens del er hvorvidt politikerne kommer til å inngå et hemmelig forlik, i stedet for å la denne prinsippielle saken prøves i det norske rettssystem.
Kunststipendiatene fra Oslo ser ut til å ha valgt å ikke trekke noen paraleller til hendelsene i Bergen, der ikke bare kunstnere var engasjerte, men også helt andre grupper – fra prester, anarkister til representanter for næringslivet. Dette til tross for at nettopp avisinnlegg, kronikker, underskriftslister og mindre kunstaksjoner av ulik form var viktig for å få frem argumentene i denne saken. Særlig var kronikken og engasjementet til Anne-Kathrine Vabø og Karianne Drangsland ved senter for Byøkologi en viktig og igangsettende faktor.
Vabø og Drangslands kronikk Byrom til salgs sto på trykk i BT 7.april 2005. Forfatterne referer allerede da eksplisitt til hvilke beslutninger bystyret i Oslo har tatt. Hansen og Tverrbakks kronikk Byrådet som gateselger sto på trykk i Aftenposten 20.oktober 2006, og bærer ingen referanse til hendelsene i Bergen.
[1] For ordens skyld må det nevnes at undertegnede har en artikkel i publikasjonen Kunstjournalen – B-Post.
For ordens skyld vil jeg nevne noen rettinger til Grete Melbys presentasjon av boka “What Does Public Mean?” her på kunstkritikk.no:
Jeg har hatt gleden av samarbeide med Tone Hansen om å produsere boka, men min rolle er nok mer som redaksjonsråd. Grundig samarbeid med kunstnere og forfattere er prioritert når vi skal gi bøker på Torpedo Press, men innholdet er først og fremst deres.
Min rolle som styreleder ved UKS har ikke noen tilsiktet forbindelse med Torpedo Press, men det var sikkert heller ikke derfor det ble nevnt. Ang. dette med tilgjengelighet og distribusjon så har vi startet fra scratch med denne boka. Norli på Torgallmenningen har såvidt jeg vet boka i salg, mens Kunstnersenteret selvsagt får tilsendt av oss. Bergen Kunstmuseum har derimot takket nei da boken er i sort/hvitt og ikke har nok bilder. Andre byer og hyggelige bokhandlere/institusjoner vil forhåpentligvis også ha den for salg om litt.
Så bra!
Og jeg er helt enig i betydningen av at visningssteder og andre kunstarenaer dokumenterer og bevarer sin egen historie på nettsidene sine, om ikke annet så ved at informasjon om tidligere utstillinger ikke blir fjernet, men bevart, helst med en URL som ikke endrer seg over tid.
Hei Trond, du har helt rett i at nettpublisering er viktig, og når det gjelder nettversjon av B-post så jobber vi med saken.
Jeg savner også at norske utstillingssteder bruker nettsidene sine til mer enn å legge ut program og pressemeldinger. Kunstutstillinger er flyktige saker og for de av oss som liker å gjøre research på norsk kunst, feks litt tilbake i tid, er dette ofte ganske tungvindt nå.
Til info: Billedkunst vil komme på nett om ikke så lenge! Utbredelse og bruk av tekster er helt klart begrenset når de bare er tilgjengelige på papir. Billedkunsts nettutgave vil først og fremst gjøre tekster fra papirutgaven tilgjengelige digitalt. Lansering av nettutgaven vil skje på nyåret!
En liten avsporing i forhold til debatten, men jeg er av og til forundret over at man så ofte velger å gjøre tekst tilgjengelig bare som trykket medium og ikke også gjør tekstene tilgjengelig på nettet. Jeg kjenner ikke den finansielle modellen for B-post, men jeg har vondt for å tro at man har budsjettert med omfattende salg for å få utgivelsen til å gå i balanse.
Denne type utgivelser er viktige tilskudd til diskursen på feltet. Når de kun er tilgjengelig på trykk, ofte med begrenset distribusjon, er jeg redd for at utbredelse og dermed “impact” begrenses. Ikke minst i et mer langsiktig perspektiv vil slike publikasjoner bli vanskeligere tilgjengelige, og dermed stå i ferd for å bli glemt uten å sette noen særlig spor etter seg.
Innenfor vitenskap er det dokumentert at artikler som ikke bare publiseres i bøker eller journals, men også gjøres tilgjengelig på nett, siteres oftere:
“Articles freely available online are more highly cited. For greater impact and faster scientific progress, authors and publishers should aim to make research easy to access.”
http://citeseer.ist.psu.edu/online-nature01/
Det samme er kanskje tilfelle på billedkunstfeltet også? B-post er bare et av flere eksempler på publikasjoner som jeg tror kunne hatt en gevinst i forhold til utbredelse og betydning ved å gjøres tilgjengelig på nett. Noen andre eksempler er Verksted-publikasjonene til OCA, den nye “Sensuous knowledge”-publikasjonsserien til Kunsthøgskolen i Bergen og Billedkunst.
Utsalgssteder og mer info om Kunstjournalen B-post finnes her!
Jeg sier som Munch: Å reise til Bergen fra Oslo er som å reise til kontinentet.
Der er folk mye mer rettet utover enn i Oslo og der møter man den gode samtidskunsten, godt presentert og på et høyt nivå.
Bergen er eksemplarisk. Jeg har lenge fulgt striden om Clear Channel i Bergen, og stod med Klassekampen i hånden med artikkelen om at reklamefinansierte bymøbler ble stoppet i Bergen da jeg arrangerte seminaret ”Hva betyr offentlighet” i Oslo for omtrent et år siden. Seminaret ligger som grunn for boken med samme navn.
Grethe Melby har helt rett, vi i Oslo bør se mye mer til Bergen. Der har heller ikke museumsreformen antatt slike monstruøse former som i Oslo, men de ulike institusjonene får beholde sin særegenhet. Jeg tar med meg dette i det videre arbeidet og lover å reflektere bergensernes engasjement for sin by når jeg diskuterer forholdet mellom by og museumsutvikling.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor Bergensere orker å bry seg med Oslo kommune. Vi klarer ikke engang å huse Munchs storslagne gave til byen på en god måte, ei heller Stenersens gave er ivaretatt slik den burde, men er stuet inn i et parkeringshus.
Med Bjørvikadebatten i bakhodet: Kanskje burde Munchmuseet heller flyttes til Bergen som kunne satt Munch i sammenheng med verden forøvrig fremfor at hans kunst skal brukes som nøkkel for å få mer lys på operaen når Grethe Horntvedt angrer på barcodebyen Bjørvika. Her skal nemlig vestkanten ikke bare få sjøen, utsikten og sola, men jommen meg kulturen også.
Jeg er ikke sikker på om Marianne Heier henvender seg til meg eller til Kristoffer Jul-Larsen med sitt spørsmål, men jeg får uansett svare for meg selv:
Nei, dette er ikke ment som en kritikk av boken der Tone Hansen og Evind Slettemeås er redaktører. Jeg har gledet meg til at Tone Hansen kommer til Bergen, og benytter meg derfor av anledningen til å skrive om det i kunstkritikk.no sin Aktuelt-spalte når hun endelig har vært i byen jeg bor i.
En kritikk av boken krever langt mer enn en liten Aktuelt-artikkel på kunstkritikk.no. Hensikten er altså kun å fortelle at presentasjonen fant sted i Bergen. Deretter tillater jeg meg å reflektere over aspekter som ble trukket frem på møtet.
Alle som er interresserte i å vite mer om hva boken handler om, kan benytte seg av det faktum at jeg har tatt verdensvevens muligheter for hyperlenking i bruk, og klikke på bokens tittel i artikkelen overfor. Da vil de komme til Tone Hansen og Torpedo Press sin egen presentasjon, på deres egen hjemmeside.
Man kan også klikke på lenken som fører til BKFH sine hjemmesider. Navigerer man litt på disse sidene, vil man finne frem til siden som forteller mer om selve møtet.
Som jeg skriver, og som leseren vil oppdage dersom leseren tar seg tid til å klikke på hyperlenkene jeg har laget i artikkelen, så er temaet kunstens plass i det offentlige rom og kunstnerens rolle i offentligheten. Derfor tillater jeg meg altså å peke på at denne presentasjonen korresponderer med den nylige utgivelsen av Kunstjournalen/B-Post, som tar for seg samme tematikk. Denne publikasjonen er, i likhet med Tone Hansens bok, ikke publisert på internett.
At B-Post ennå ikke er distribuert til andre byer enn Bergen, er jeg dessverre ikke herre over, men jeg håper utgiverne gjør sitt beste for at så skjer. Til orientering har heller ikke Tone Hansens bok vært tilgjengelig for lesere i Bergen inntil nylig, den skal i følge Hansen være i salg i bokhandelen på Bergen kunstmuseum, og det var mulig å kjøpe den av Hansen etter presentasjonen. Jeg håper det også vil være mulig å kjøpe den på Hordaland Kunstnersenter, som så vidt jeg vet også driver med salg av bøker, tidskrift og publikasjoner.
Jeg håper mange får tak i begge publikasjoner, da det etter min mening her er rom for en interressant kobling, og vil gjerne diskuterere dette bare disse publikasjonene kommer i hendene på flere lesere. I og med at Heier selv er bidragsyter til Kunstjournalen/B-Post, håper jeg at den kommer henne i hende så fort som mulig.
Den nevnte koblingen finner vi blant i et av prosjektene Tone Hansen presenterte på møtet i Bergen, nemlig samarbeidsprosjektet med Per Gunnar Tverrbakk der de fikk plakater hengt opp på T-banen i Oslo. Dette prosjektet er det også lenket til i min artikkel ovenfor, slik at det er mulig for leseren å skaffe seg mer informasjon om dette. Jeg hadde dessverre ikke anledning til å reise til Oslo for å delta på seminaret der dette prosjektet ble presentert i første omgang. Men jeg har vært i Oslo og opplevd plakatene på T-banen, og for meg var det effektfullt.
Det er altså i denne sammenhenge jeg har tillatt meg å reflektere over hvordan Hansen og Tverrbakk i sitt prosjekt synes å ikke skrive hendelsene som fant sted i Bergen året før inn i sin offentlighet. Jeg forsøker å illustrere dette ved å lenke til kronikken Tverrbakk og Hansen hadde i Aftenposten i høst. Dette står i kontrast til kronikken Vabø og Drangsland skrev i Bergens Tidene, med så og si likelydende tittel. Her har forfatterne valgt å skrive Oslo inn i den bergenske offentlighet.
Det blir for enkelt å gjøre dette faktum om til Bergenseres syting over Oslofolks manglende interresse for Bergen. La oss nå heller forsøke å se litt på hva som skal til for at noe blir en del av en offentlighet, og hvordan man kan sørge for at det ikke blir det. Slik jeg ser det, må noe skrives inn i offentligheten, og behandles som relevant og nevneverdig, på samme måte kan man forsøke å skrive noe ut av offentligheten, ved å behandle noe som irrelevant og ikke verdt å nevne.
Det er altså i denne sammenhengen jeg registerer at et prosjekt som handler om offentlighet og kunstneres rolle i offentligheten og plass i byutviklingsspørsmål ser ut til å ikke finne en nokså særegen hendelse i en annen by verdt å nevne. Hendelsen er særegen da både Clear Channel og motstanderne av avtalen har hevdet at ikke i noen annen by i verden har noe slikt skjedd før.
Er dette ment å være en kritikk av boken til Tone Hansen, eller en kritikk av Oslofolks manglende interesse for Bergen? Hvis det er ment å være en kritikk av boken, kunne det kanskje vært fint med litt mer informasjon om hva den handler om, hvilke posisjoner den representerer og hva slags forslag den fremmer. B-post kunstjournalen er foreløpig ikke distribuert i resten av landet, så vi som bor utenfor Bergen og ikke hadde anledning til å være på presentasjonen grethe_m viser til, hadde kanskje hatt nytte av litt info om den, også, dersom vi skal få noe ut av artikkelen.
Faren for å fremstå som en hårsår og selvgod bergenser er overhengende, men fristelsen er for stor. Dette er hentet fra et intervju med Erling Fossen i Under Dusken:
“ Men i Bergen har vi ikke funnet noen personer som er som oss.
“ Hvem er «oss»?,
“ Unge, høyt utdanna personer som er interessert i urbane forhold.