I dag åpner utstillingen Sammen om det? ved Galleri KIT i Trondheim. Kjønnsforskere og kunststudenter har sammen analysert det intime i lys av det stadig mer uklare skillet mellom det private og det offentlige.
Utstillingen er resultatet av prosjektet Intimitet: et møte mellom kunst og forskning. Seks forskere fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger har gått sammen med åtte masterstudenter ved Kunstakademiet i Trondheim (NTNU) under ledelse av prodekan Christel Sverre, for å undersøke hva som skjer når to de to feltene, kunst og forskning, møtes og samarbeider om et felles tema – intimitet.
Prosjektet, som er en del av det større forskningsprosjektet Being together. Remaking Public Intimacies, skal undersøke hvilke implikasjoner endrede diskurser og verdisyn på intimitet i norsk kultur har for samtidige forståelser av intimitet, seksualitet og kjønn. Bakgrunnen for det tematiske fokuset forstås å være de siste tiårenes samfunnsmessige endringer i hvordan nære relasjoner organiseres, der det påpekes en trend for forskyvninger mellom den offentlige og den private sfæren som har ført til en «intimisering» og seksualisering av kulturen.
Kunststudenten Karianne Ommundsen bidrar med verket Coming Together, og uttaler at hvert enkelt prosjekt har funnet sin egen måte å kontekstualisere intimitet på, der resultatene peker i ulike retninger. – Coming Together, som jeg har initiert, er et kollektivt forsøk på å tegne orgasmen, og er et eksempel på et verk som befinner seg mellom det kunstneriske og det vitenskapelige, sier Ommundsen til Kunstkritikk.
I innledningen til en kommende publikasjon definerer de faglig ansvarlige, Wencke Mühleisen og Jørgen Lorentzen, prosjektet som ikke å handle om kunnskapsoverføring eller illustrasjon: «I stedet har vi gått inn i «postfaglighetens» eksperimentelle sone der utstilling og bok ikke først og fremst er et «resultat», et «sluttprodukt» eller et eksemplarisk resultat. Utstilling og bok er snarere en mer beskjeden og ustabil iscenesettelse av en utforskende prosess […]». Tittelen Sammen om det? har kommet nettopp av at begrepet tverrfaglighet promoteres av flere institusjoner, men ofte havner i fallgruven ved siden av hverandre og ikke sammen med hverandre, noe Mühleisen og Lorentzen mener å ha unngått gjennom sin fremgangsmåte. Begrepet postfaglig føyer seg forøvrig inn i den lange rekken problematiske post-begrep (postmodernisme, postfeminisme ol), men peker altså i dette tilfellet på at det tverrfaglige samarbeidet nå er inne i en selvreflekterende fase.
Utstillingen vil vise fotografier, installasjoner, tekster, bilder, performancer og videoer som blant annet vil ta for seg kjønns-nostalgi i musikken, en søndagsmiddag som setter ordinære slektskapssystemer på spill, et forsøk på visuell presentasjon av en orgasmeøvelse, hagenes halvoffentlige intimitet og søvnløse møter mellom mennesker. Boken som lanseres i forbindelse med prosjektet, og som inneholder dokumentasjon av utstillingen, kommer ut på Tapir forlag i februar 2012.
En mare, kanskje den største, som rir norsk offentlig debatt er de-presisering og flott honnørord som vi ikke får vite akkurat betydningen av. Altså, tåkeprat. «-hvilke implikasjoner endrede diskurser og verdisyn på intimitet i norsk kultur har for samtidige forståelser av intimitet, seksualitet og kjønn.» Vel og bra, men hva slags endringer er det vi snakker om her? Hvis utstillingene ikke belyser gjenstandene bedre enn denne omtalen, er det bedre å bruke tiden på NRKs ‘Trekant’.