Messe-bonanza i Stockholm

Gir det mening å snakke om «ledende» kunstmesser i Norden?

Førstkommende helg, 19. – 21. februar, går hele tre kunstmesser av stabelen parallelt i Stockholm. Market, Supermarket og nykommeren Art Anglais. Bare tanken på én vil være vanskelig i Norge. Man hadde riktignok et spedt forsøk på Vestfossen, men Vestfossen er vel med respekt å melde ikke overkvalifisert som messe-arena.

Market var først ute av de tre messene i Stockholm og har vært arrangert hvert år siden februar 2006. Initiativet til Market Art Fair ble tatt av en gruppe større kommersielle nordiske gallerier med ambisjon om å bli Nordens ledende messe for samtidskunst. «Konkurrenten» Supermarket startet opp i februar 2006 under navnet Minimarket som en umiddelbar og frekk reaksjon til nevnte Market. Siden 2007 har denne messen av og for kunstnerstyrte gallerier økt i omfang og har siden da gått under navnet Supermarket. I år går Market som vanlig på Konstakademien, Supermarket har vokst seg fra luksushotellet Clarion på Söder og inn i Kulturhuset ved Sergels Torg, mens nykommeren Art Anglais, som markedsfører seg selv som en eksklusiv messe for «de tyve ledende samtidsgalleriene» (i Norden, antar vi), inntar store lokaler ved Stureplan.

De tre messene konkurrerer innbyrdes og vil gjerne være «Nordens ledende» og dermed viktigere enn Københavns årlige høstmesse, Art Copenhagen.

De skandinaviske kunstmessene er som regel preget av vertslandenes gallerier og markeder og det er lite som tyder på at det er særlig annerledes i år. Unntaket er Supermarket som har stands med kunstnerstyrte gallerier fra over 20 land, inkludert Ukraina, Tyrkia, og Frankrike. Imidlertid melder mange om at nivået er meget varierende og ambisjonene likeså. Galleri 69 fra Grünerløkka i Oslo er eneste norske representant. Publikumsinteressen har riktignok vært påtagelig, og dette kan generere enn viss interesse for messen som noe mer enn nok en kunstnerstyrt utstillingsarena, og får dedikerte samlere og gallerister til å løse billett. Større internasjonale navn, som Bill Drummond fra KLF som skal gjøre en performance, bidrar også til å gi et inntrykk av at Supermarket er en happening.

Gallerister Kunstkritikk har vært i kontakt med sier at Norden ikke er en stor nok kontekst og at messene i f.eks. London, Basel, Berlin og til og med Miami rekrutterer flere nordiske samlere. Nå er riktignok ikke de største messene like lette å komme inn på for yngre gallerier og enkelte bruker f.eks. Market for å kunne vise til messeerfaring når de søker på de større. Randi Thommessen og Lautom Contemporary deltok på Market Emerging i fjor, samt Art Rotterdam. Thommessen forteller at responsen jevnt over var bedre i Rotterdam, både med tanke på salg og nedslag, og valgte derfor bort Stockholm til fordel for Rotterdam i år.

Johan Berggren, som startet Johan Berggren Gallery i Malmø i fjor høst, tar turen til Stockholm, særlig for økt messeerfaring, men velger i stedet nykommeren Art Anglais.

– Jeg vurderte Market Emerging, men fant at båsene er altfor små til den prisen (ca. 10 000 SEK, journ.anm.). Art Anglais’ båser er mer profesjonelle og gir meg muligheten til å stille ut mer krevende ting. Jeg er nok en fremmed fugl blant de andre utstillerne, men jeg liker den posisjonen. Jeg tror at det er en grei måte å presentere seg i Stockholm, de fleste besøker alle messene uansett. Jeg liker at det er et nytt alternativ, jeg har deltatt med andre gallerier på Market tidligere og Konstakademin er en altfor trøtt bygning utstillingsmiljømessig, sier Berggren til Kunstkritikk.

Selv om Berggren medgir at det først og fremst dreier seg om svenske gallerier og svenske kunstnere har han med seg arbeider signert to yngre nordmenn: Fredrik Værslev og Eirik Sæther.

En annen norsk kunstner Berggren jobber med er Per-Oskar Leu, som også kommer til å være i Stockholm. Han deltar med multippel-prosjektet Snowball Editions som han gjør med kollega Yngvar Larsen. Sammen med Atelje Larsen utgjør de «Multiples and Editions»-delen av Market-programmet. Leu er noe usikker på hva han forventer.

– Siden vi arbeider utelukkende med norske kunstnere er det kanskje en fordel å kunne vise seg frem i en skandinavisk setting. I forhold til salg er jeg derimot avventende, sier Leu til Kunstkritikk.

– Jeg må bruke av min ferie, så det er hyggelig å få betalt hotell, sier Petter Snare spøkefullt. Som på andre messer er det nemlig vanlig praksis at samlere får påspandert hotellopphold, og Market har invitert Snare. Den tidligere Standard (Oslo)-galleristen mener de svenske messene har en annen energi enn den i København og at Sverige har en noe mindre samlerscene. Han fremholder riktignok at det kommer unge og ivrige til. Snare anser København som hakket mer etablert og at danskene prøver å bygge en internasjonal messe. Likevel anser han at utvalget av galleriene som er med på den danske messen ikke er reflektert nok, fra keramikk og fidus til internasjonal samtidskunst, og at Market er mer spisset.

Galleri Riis, som har deltatt på messer i Stockholm siden 80-tallet og som endatil er medeier i Market (sammen med 8-9 andre nordiske gallerier), er klare på hva de anser som fordeler og begrensninger ved messen.

– Market er en lokal messe for det skandinaviske markedet, forteller Kristin Bråten ved Galleri Riis, og legger til at deltagelse på Art Basel er det viktigste internasjonalt. Galleri Riis er ved siden av Galleri Erik Steen de eneste norske deltagerne på årets Market. Både Steen og Riis har fungerende kundegrunnlag i Sverige og deltagelse er således ganske naturlig for disse galleriene.

– Det er viktig kollegialt i Norden, gallerier vi kjenner fra Reykjavik, København, Helsinki og Stockholm deltar. Vi har mange venner der og vi jobber også med flere svenske kunstnere. Vi har beskjedne forventninger til salg. Vi har gjort det til en regel å kun stille ut en kunstner hvert år. I år stiller vi ut to malerier av den danske malereren Troels Worsel, sier Bråten til Kunstkritikk.

Både Market og Supermarket arrangerer seminarer. Kunstkritikks redaktør Jonas Ekeberg holder innlegg på begge.

Denne artikkelen ble først publisert 17. februar 2010. Sist endret 21. februar 2010.