Da Nordisk Råd møttes på Stortinget i Oslo denne uken, ble de møtt med en stor demonstrasjon arrangert av en gruppe «frivillige og engasjerte medmennesker». Under parolen «Ingen hvile før våpenhvile» demonstrerte de fremmøtte med palestinske flagg, og i armene bar noen på blodige lakenbylter som representerte de over 3000 barna som er drept i israelske bombeangrep i Gaza de siste ukene. Samisk aktivist og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen bidro med en joik for Palestina. Artists for Palestine (AfP), et nettverk av kunstnere og kulturarbeidere, spilte av bombelyder fra et høyttaleranlegg, som hørtes godt fra innsiden av stortingssalen.
Siden 7. oktober, da Hamas forserte grensen til Israel og drepte 1400 mennesker og tok overkant av 200 gisler, har over 9000 mennesker i Gaza blitt drept i israelske bombeangrep, ifølge palestinske helsemyndigheter. Norge var det eneste nordiske landet som stemte for en FN-resolusjon for våpenhvile 18. oktober.
Helene Duckert, kunstner og en av initiativtakerne til AfP, forteller til Kunstkritikk at deres fokus er bearbeidingen av palestinsk kulturtap, og en radikal forståelse av kulturarbeid. Fredag 20. oktober inntok de Oslo rådhus med et stort palestinsk flagg, som de holdt i mens de nynnet sangen Hvem kan seile foruten vind?
– Vi var i Oslo rådhus av to grunner, fordi det er her Nobels fredspris deles ut og på grunn av Oslos symbolikk som sted, med tanke på Oslo-avtalen. Det er noe vi må huske på i denne situasjonen, og vi hadde lyst til å vise at Oslo by deltar i koret av motstand og at vi prøver å tvinge frem endring, sier Duckert.
Hun forklarer at gruppen er et autonomt nettverk uten formell ledelse og med flat struktur, som knytter seg til en global bevegelse av kunstnere som organiserer seg for Palestina.
– Som kunstnere forstår vi viktigheten av kulturarv i en slik situasjon. Samtidig føler vi oss overflødige. Vi er nødt til å finne ut av hva som er vår styrke, hvordan vi kan hjelpe. Det gjør vi ved å lage plattformer hvor vi både kan gi rom til den palestinske kulturen, som på en måte er i eksil nå, og i tillegg gi plass for motstand, solidaritet, sorg, oppbygging, ivaretakelse og styrking, sier Duckert.
Onsdag 8. november arrangerer AfP et kunstmarked på kafé Hærværk i Oslo, med filmvisninger, artist talks og musikk gjennom hele dagen.
– Vi ser på dette som en pilot i et langsiktig arbeid. Til dette første arrangementet inviterer vi palestinske kunstnere, skribenter, filmskapere og andre til å samles og drive med dette aktive kulturarbeidet. Vi ønsker å forstå konsekvensene av denne totale utslettelsen av Gaza, og hvilken effekt det har å drepe både den neste generasjonen og den forrige, sier Duckert.
Pengene dere samler inn skal gå til Medical Aid for Palestine (MAP). Hvorfor samle inn penger til sivile i Gaza, når nødhjelpen ikke kommer seg gjennom Israels blokade?
– Vi er mange som har drømt om og kjempet for et fritt Palestina i lang tid. Dette er ikke noe som kommer til å forsvinne i morgen. Jeg tror folk har blitt så vant til at ting er en blipp, eller midlertidig. Vi vet at dette verken er en ny eller midlertidig situasjon. Det kommer aldri til å være mangel på behov for midler og ressurser, finansielt og emosjonelt, i Palestina eller Gaza, dessverre, sier Duckert.
Behov for trygge rom og pauser
Flere av arrangørene bak andre kunstneriske solidaritetsinitiativer som Art4Ukraine og Kunst mot vinden, samt kollektiver som Masahat og Verdensrommet, har gått sammen for å arrangere et lignende arrangement førstkommende helg. Kunst for Gaza, som avholdes på Unge Kunstneres Samfund (UKS) den 4. og 5. november, består av en salgsutstilling med flere workshops, film- og lydkunstvisninger, diktopplesning, et bibliotek og en kafé. Også her går penger fra kunstsalget til MAP. Kunstkritikk møtte tre av medlemmene av arbeidsgruppen, fotograf og dokumentarfilmskaper Io Sivertsen, kunstner Sarah Kazmi (Verdensrommet), og samfunnsviter Nora Milch. De forteller at Kunst for Gaza er mer enn en innsamlingsaksjon.
– Kunsten i denne sammenhengen er ikke bare en salgsvare, men også ett uttrykk for å dele stemmer, tanker og ideer. Flere av verkene tar for seg situasjonen, og noen av kunstnere har laget arbeidene i Palestina. Det blir enda en måte å vise solidaritet på. Men Kunst for Gaza er også et møtested i form av opplesninger, filmvisninger og samtaler. Alle disse måtene å samles og tenke på, er en del av hva kunst er, sier Sivertsen.
– Det er selvfølgelig viktig å samle inn penger, men det er enda viktigere å ikke la våre stemmer dø ut, sier Kazmi, og legger til:
– Instagram har blitt som en pressemaskin, hvor man konstant inhalerer nyheter fra mange ulike kilder, som ofte kan bli slitsomt og overveldende. Samtidig er det veldig viktig å holde seg oppdatert om situasjonen og opptre solidarisk. Solidaritet er en kamp og et pågående arbeid, det krever evnen til å legge til side egne behov i et veldig spesifikt øyeblikk … Men i disse øyeblikkene er det viktig å lage rom for sorg, for å ta vare på hverandre og bryte brød sammen.
Nora Milch er ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo, og arbeider med flyktningbeskyttelse og menneskerettigheter i Midtøsten. Hun legger til at det har vært viktig å samarbeide med mennesker som organiserer seg og mobiliserer rundt Palestina-saken på jevnlig basis. Milch sier Kunst for Gaza også handler om å ha et trygt rom for andre diskusjoner enn den man blir utsatt for i media eller i demonstrasjoner.
– For meg er det også viktig å ha et rom der vi setter våre egne vilkår. Mye av diskursen nå er sentrert rundt våpenhvile – noe som er absolutt presserende – men vi må også huske at palestinernes frigjøringskamp har pågått lenge. Det er absolutt nødvendig at Israel stanser krigføringen, men en våpenhvile alene kommer ikke til å skape fred eller rettferdighet. Enhver form for løsning for Palestinerne må innebære slutt på okkupasjonen, oppheving av blokaden og retur for palestinske flyktninger, sier Milch.
Instagram-auksjon
Instagram-kontoen Konst för Gaza, som ble opprettet 15. oktober, har i skrivende stund samlet inn 110 778 SEK (110 868 NOK) til sivile i Palestina. Kontoen fungerer som en online auksjon, der kunstnerne som donerer sine kunstverk selv velger hjelpeorganisasjonen pengene går uavkortet til. Kunstner Anna Zingmark er initiativtaker til kontoen, som hun driver fra Malmö. Hun forteller at det hovedsakelig er profesjonelle kunstnere og kunststudenter som deltar, men andre bidrag har også vært ønsket velkommen.
– Grunnen til at kontoen ble opprettet var at jeg ikke kunne finne noe lignende kunstnerisk initiativ der og da. Deltakelsen og engasjementet har imidlertid vært, og er fremdeles, veldig stort fra både svenske og danske kunstnere, som sjenerøst donerer kunsten sin til sivilbefolkningen i Gaza. Samt kunstpublikum og folk fra ulike deler av kunst-Sverige som sprer ordet og tilbyr kunst, sier Zingmark.
Konsthall C i Stockholm inviterer den 6. november til en kveld med filmer om Palestina, med bidrag fra Firas Khoury, Jumana Manna, Rosalind Nashashibi og Larissa Sansour og Søren Lind. Billettinntekter går til ulike palestinske humanitære organisasjoner.
Studentopprop
Også studenter ved de danske kunstakademiene har organisert seg i solidaritet med Palestina. Den 19. oktober gikk studenter ved det Kongelige Danske Kunstakademi ut med en solidaritetskampanje på sosiale medier som fordømmer Israels okkupasjon, undertrykkelse og drap av det palestinske folk. Oppropet ble delt av studenter ved Det Jyske Kunstakademi, og det Fynske Kunstakademi, som den 28. og 29. oktober holdt et kunstmarked til inntekt for Mellemfolkeligt Samvirke. De tjente inn 18 760 DKK (29 730 NOK). Studenter ved Det Fynske Kunstakademi, Julie Setareh og Kajsa Balk-Møller, skriver i en e-post at initiativet vokste fram for å trekke mer oppmerksomhet til det som foregår i Palestina, og det som har foregått i mange år.
– Bortsett fra de tre danske kunstakademiene som har avgitt solidaritetserklæringer, har vi ikke opplevd noen andre kunstneriske institusjoner som har gjort noen solidaritetstiltak. Men det er en underskriftsinnsamling til en støtteerklæring fra danskbaserte personer i det kreative, kulturelle og formidlende yrket, skriver de.
Den 24. oktober gikk også Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), ved rektor Marianne Skjulhaug, ut med en uttalelse om at «alle sivile liv må beskyttes». KHiO har over en periode på ti år hatt et nært samarbeid med det Internasjonale Palestinske kunstakademiet (IAAP) i Ramallah, frem til det ble en del av universitetet i Birzeit i 2017.
