Kritikk av Kunstakademiet i Trondheim

Marit Flåtters kommentar om kunstakademiet i Bergen har skapt debatt om undervisning og studietilbud ved skolen på våre sider.

Marit Flåtters kommentar om kunstakademiet i Bergen har skapt debatt om undervisning og studietilbud ved skolen på våre sider. Samtidig har det vært tilløp til en diskusjon omkring akademiet i Trondheim på debattsidene. Vi kan nå bringe Trond Hugo Haugen og Tomas Franssons åpne brev til studenter og ansatte ved Kunstakademiet i Trondheim om situasjonen der.

Rydder noen opp på KIT?
– av Trond Hugo Haugen og Tomas Fransson, tidligere studenter ved Kunstakademiet i Trondheim


Til ansatte og studenter ved
Kunstakademiet i Trondheim
NTNU
N-7491 Trondheim

Kopi: Billedkunst

Studenter skal være kritiske til sin utdanningsinstitusjon. Det er utelukkende sunt. Men vi som har studert ved KIT har en bredere kritikk enn naturlig etterpåklokskap. Og vi har et problem: Vi kan ikke, hvilket kjennes trist, anbefale skolen til noen som skulle ha lyst til å studere i Trondheim. Det må ryddes opp på akademiet og vi undrer: Gjør noen jobben?

Kritikken som rettes i Billedkunst nr. 1 om manglefull teoriundervisning og manglende vikarinnsettelse ved Kunstakademiet i Trondheim (KIT) er ikke bare korrekt, situasjonen er langt mer alvorlig enn hva som kommer frem i artikkelen. Slik har det vært i flere år. Om ledelsen stiller seg uforstående til dette og bare vil se fremover er det urovekkende. KIT bør høre på kritikken og analysere fortiden for å finne veien videre. Og ikke minst stille seg spørsmålet om hva som skal til for å få ryddet opp. Forsøk er gjort tidligere, men som alt annet ble det desperat, kortvarig og vinglete. Denne gang bør også analysen inkludere at ansatte vurderer sine egne stillinger og posisjoner.

Det er et sykdomstegn når studenter må opptre anonymt for å rette kritikk. Takhøyden har krympet på KIT og hovedproblemet er at skolen har manglet helhetlig struktur, langsiktig tenkning og god planlegging i flere år. Dette har fått de konsekvenser at:

Alt flyter: Svak informasjonshåndtering skaper ingen kultur for intern-informasjon eller konstruktiv dialog mellom ansatte og studenter.

Ord følges ikke av handling: KIT greier ikke å iverksette eller følge sine egne regler. Et nei blir til et tja dagen etter. En konfliktunnvikende ledelse har skapt et slapt arbeidsmiljø.

Svak ledelse: Ingen ansatt har verken lyst eller kompetanse til å håndtere den roterende instituttlederrollen. Hvis en ekstern ansettelse er mulig, hvilket vi anbefaler, finnes det gode kandidater, også utenfor vårt fagområde. En sterk ledelse inviterer sine kritikere til dialog, gjør ord om til handling og opptrer konsekvent, målrettet og bestemt. KIT har de siste årene manglet denne ledelsen.

Uprofesjonelle ansettelser: Ansettelser skjer hastig og åremålstillinger går over tid.
Å mene at ingen vil til Trondheim er en alt for defensive holdning. Alle vet når kontraktene går ut, det er ingen hemmelighet. Verre er det med stadige permisjoner av ulike årsaker og at skolen ikke finner gode – og helst bedre – vikarer. Samtidig, slik unngår professorene å sette sin egen virksomhet til sammenligning.

Tynn semesterplan: Oversikt er enten fraværende eller rammen uferdig når semesteret begynner. Det holder ikke. Studentene må vite hva de får og hva de har å forholde seg til gjennom hele skoleåret.

Ingen evaluering: Like fullt som man intervjuer søkere til skolen burde man intervjue studenter som er ferdige. Hvordan kan KIT bli bedre? Hva kunne vi gjort annerledes?
I stedet snur ledelsen det døve øret til.

I tillegg kommer en rekke mindre hendelser som blir detaljer her. Et eksempel er at skolen ikke greier å opprettholde en fungerende maskinpark gjennom studieåret, ei heller rydde, slette og vaske harddisker over sommeren. Slitasje og flerbruk, ja vel, men er det virkelig problemet? En studentmasse på rundt 80 personer er ikke mange sammenlignet med andre utdanningsinstitusjoner. Eller kanskje det er her kjernen ligger: Skolen er for liten.
Og professorene for kameratslig opptatt av å beskytte sine egne revir mer enn å drive akademiet mot nye høyder.

At teoriundervisningen ikke har fungert grunner i at den generelle undervisningen mangler struktur, helhet og kontinuitet. Teorifaget har vært tilnærmet fraværende. Det har aldri eksistert et miljø rundt den teoriansvarlige, med unntak av perioden med Staffan Smidth. Det er i seg selv vanskelig når KIT ikke har hatt en fungerende teoriansvarlig på minst 7 år. Det er derfor gledelig at skolen igjen ønsker en teoriansvarlig og vil lyse ut en åremålsstilling i løpet av dette semesteret. Om det skjer gjenstår å se, og når det skjer:
Pass på og søk! NTNU gir som kjent en rekke permisjonsmuligheter og er du riktig dyktig kan du holde på stillingen i årevis, med en professortittel på kjøpet.

Sommeren 1997 flyttet KIT inn i nye flotte lokaler, som en del av innlemmelsen i NTNU. Siden da har skolen hatt et stort fokus på fasiliteter og utstyr, på bekostning av human kapital som ansatte lærerkrefter, gjestelærere og studenter. Omstillinger som nevnte ekteskap med NTNU, flytting og stadig ombygning, masterstudie og nå kvalitetsreformen, er helt korrekt kompliserte omstillingsprosesser som tar tid og er kostnads- og ressurskrevende. Samtidig er dette en behagelig unnskyldning og et lokkende standardsvar. En god dialog med studentene er ikke avhengig av tid, ressurser og penger alene, i bunn ligger normal høflighet, interesse og sosiale egenskaper.

Studentene ved KIT har etter endt utdanning ikke den bagasje som en universitetsutdannelse skal gi. Akademiet gir rett og slett ikke det faglige grunnlaget studentene har krav på. Det er alvorlig.

Et konkret eksempel er den praktiske yrkestilnærming. Alle vil søke stipender og skrive budsjett, alle må levere selvangivelse og organisere sin virksomhet i en eller annen form, vurdere maleri til sofaen eller video til Dokumenta, og ikke minst arrangere utstillinger, ordne transport og forsikring osv. når studentlivet er over. Det er lett å gå seg vill i jungelen og det føles unødvendig å stadig finne opp hjulet på nytt. Hvorfor undervises det ikke i slike spørsmål? To dagers NBK-kurs på tampen av siste semester holder ikke.
Det gjør heller ikke den pedagogiske tanken om at studentene selv skal lære alt gjennom å arrangere avgangsutstillingen. At en universitetsutdanning stort sett ikke har noe fokus på økonomiske eller organisatoriske forhold gjennom 5 år er uakseptabelt.

KIT har uten tvil mye å jobbe med. At ledelsen påpeker at arbeidet er i gang er bra. For at det skal lykkes denne gang og for at grepene skal blir grundige nok trengs det et eksternt fokus i tillegg. Vi håper dette brevet kan føre til at nåværende og tidligere studenter, NTNU og andre aktører bidrar til at KIT reiser seg.

KIT er i dag ingen intermediaskole, de må finne en annen visjon for det videre arbeidet. Skolen har mistet forspranget og trenger en ny profil. Studentene som går på skolen skal kunne stikke ut haken og si at de får det beste tilbudet. Og vi som har gått ut skal, tross sunn institusjonsskepsis, kunne anbefale akademiet videre til neste generasjon. For hva er egentlig alternativet?

Dessverre har ikke nåværende ledelse greid å løse skolens utfordringer. Det er nå fremover grunnlaget legges for endringer og forbedringer innfor neste studieår. I august er det for sent. De grep KIT må ta i månedene fremover bør denne gang resultere i en varig kursendring. Vi ber om syv fete etter syv magre.

05. April 2005

Trond Hugo Haugen (1997-2002) og Tomas Fransson (1999-2004)
[email]tomasson58@hotmail.com[/email]

Comments (10)