Marit Flåtters kommentar om kunstakademiet i Bergen har skapt debatt om undervisning og studietilbud ved skolen på våre sider. Samtidig har det vært tilløp til en diskusjon omkring akademiet i Trondheim på debattsidene. Vi kan nå bringe Trond Hugo Haugen og Tomas Franssons åpne brev til studenter og ansatte ved Kunstakademiet i Trondheim om situasjonen der.
Rydder noen opp på KIT?
– av Trond Hugo Haugen og Tomas Fransson, tidligere studenter ved Kunstakademiet i Trondheim
Til ansatte og studenter ved
Kunstakademiet i Trondheim
NTNU
N-7491 Trondheim
Kopi: Billedkunst
Studenter skal være kritiske til sin utdanningsinstitusjon. Det er utelukkende sunt. Men vi som har studert ved KIT har en bredere kritikk enn naturlig etterpåklokskap. Og vi har et problem: Vi kan ikke, hvilket kjennes trist, anbefale skolen til noen som skulle ha lyst til å studere i Trondheim. Det må ryddes opp på akademiet og vi undrer: Gjør noen jobben?
Kritikken som rettes i Billedkunst nr. 1 om manglefull teoriundervisning og manglende vikarinnsettelse ved Kunstakademiet i Trondheim (KIT) er ikke bare korrekt, situasjonen er langt mer alvorlig enn hva som kommer frem i artikkelen. Slik har det vært i flere år. Om ledelsen stiller seg uforstående til dette og bare vil se fremover er det urovekkende. KIT bør høre på kritikken og analysere fortiden for å finne veien videre. Og ikke minst stille seg spørsmålet om hva som skal til for å få ryddet opp. Forsøk er gjort tidligere, men som alt annet ble det desperat, kortvarig og vinglete. Denne gang bør også analysen inkludere at ansatte vurderer sine egne stillinger og posisjoner.
Det er et sykdomstegn når studenter må opptre anonymt for å rette kritikk. Takhøyden har krympet på KIT og hovedproblemet er at skolen har manglet helhetlig struktur, langsiktig tenkning og god planlegging i flere år. Dette har fått de konsekvenser at:
Alt flyter: Svak informasjonshåndtering skaper ingen kultur for intern-informasjon eller konstruktiv dialog mellom ansatte og studenter.
Ord følges ikke av handling: KIT greier ikke å iverksette eller følge sine egne regler. Et nei blir til et tja dagen etter. En konfliktunnvikende ledelse har skapt et slapt arbeidsmiljø.
Svak ledelse: Ingen ansatt har verken lyst eller kompetanse til å håndtere den roterende instituttlederrollen. Hvis en ekstern ansettelse er mulig, hvilket vi anbefaler, finnes det gode kandidater, også utenfor vårt fagområde. En sterk ledelse inviterer sine kritikere til dialog, gjør ord om til handling og opptrer konsekvent, målrettet og bestemt. KIT har de siste årene manglet denne ledelsen.
Uprofesjonelle ansettelser: Ansettelser skjer hastig og åremålstillinger går over tid.
Å mene at ingen vil til Trondheim er en alt for defensive holdning. Alle vet når kontraktene går ut, det er ingen hemmelighet. Verre er det med stadige permisjoner av ulike årsaker og at skolen ikke finner gode – og helst bedre – vikarer. Samtidig, slik unngår professorene å sette sin egen virksomhet til sammenligning.
Tynn semesterplan: Oversikt er enten fraværende eller rammen uferdig når semesteret begynner. Det holder ikke. Studentene må vite hva de får og hva de har å forholde seg til gjennom hele skoleåret.
Ingen evaluering: Like fullt som man intervjuer søkere til skolen burde man intervjue studenter som er ferdige. Hvordan kan KIT bli bedre? Hva kunne vi gjort annerledes?
I stedet snur ledelsen det døve øret til.
I tillegg kommer en rekke mindre hendelser som blir detaljer her. Et eksempel er at skolen ikke greier å opprettholde en fungerende maskinpark gjennom studieåret, ei heller rydde, slette og vaske harddisker over sommeren. Slitasje og flerbruk, ja vel, men er det virkelig problemet? En studentmasse på rundt 80 personer er ikke mange sammenlignet med andre utdanningsinstitusjoner. Eller kanskje det er her kjernen ligger: Skolen er for liten.
Og professorene for kameratslig opptatt av å beskytte sine egne revir mer enn å drive akademiet mot nye høyder.
At teoriundervisningen ikke har fungert grunner i at den generelle undervisningen mangler struktur, helhet og kontinuitet. Teorifaget har vært tilnærmet fraværende. Det har aldri eksistert et miljø rundt den teoriansvarlige, med unntak av perioden med Staffan Smidth. Det er i seg selv vanskelig når KIT ikke har hatt en fungerende teoriansvarlig på minst 7 år. Det er derfor gledelig at skolen igjen ønsker en teoriansvarlig og vil lyse ut en åremålsstilling i løpet av dette semesteret. Om det skjer gjenstår å se, og når det skjer:
Pass på og søk! NTNU gir som kjent en rekke permisjonsmuligheter og er du riktig dyktig kan du holde på stillingen i årevis, med en professortittel på kjøpet.
Sommeren 1997 flyttet KIT inn i nye flotte lokaler, som en del av innlemmelsen i NTNU. Siden da har skolen hatt et stort fokus på fasiliteter og utstyr, på bekostning av human kapital som ansatte lærerkrefter, gjestelærere og studenter. Omstillinger som nevnte ekteskap med NTNU, flytting og stadig ombygning, masterstudie og nå kvalitetsreformen, er helt korrekt kompliserte omstillingsprosesser som tar tid og er kostnads- og ressurskrevende. Samtidig er dette en behagelig unnskyldning og et lokkende standardsvar. En god dialog med studentene er ikke avhengig av tid, ressurser og penger alene, i bunn ligger normal høflighet, interesse og sosiale egenskaper.
Studentene ved KIT har etter endt utdanning ikke den bagasje som en universitetsutdannelse skal gi. Akademiet gir rett og slett ikke det faglige grunnlaget studentene har krav på. Det er alvorlig.
Et konkret eksempel er den praktiske yrkestilnærming. Alle vil søke stipender og skrive budsjett, alle må levere selvangivelse og organisere sin virksomhet i en eller annen form, vurdere maleri til sofaen eller video til Dokumenta, og ikke minst arrangere utstillinger, ordne transport og forsikring osv. når studentlivet er over. Det er lett å gå seg vill i jungelen og det føles unødvendig å stadig finne opp hjulet på nytt. Hvorfor undervises det ikke i slike spørsmål? To dagers NBK-kurs på tampen av siste semester holder ikke.
Det gjør heller ikke den pedagogiske tanken om at studentene selv skal lære alt gjennom å arrangere avgangsutstillingen. At en universitetsutdanning stort sett ikke har noe fokus på økonomiske eller organisatoriske forhold gjennom 5 år er uakseptabelt.
KIT har uten tvil mye å jobbe med. At ledelsen påpeker at arbeidet er i gang er bra. For at det skal lykkes denne gang og for at grepene skal blir grundige nok trengs det et eksternt fokus i tillegg. Vi håper dette brevet kan føre til at nåværende og tidligere studenter, NTNU og andre aktører bidrar til at KIT reiser seg.
KIT er i dag ingen intermediaskole, de må finne en annen visjon for det videre arbeidet. Skolen har mistet forspranget og trenger en ny profil. Studentene som går på skolen skal kunne stikke ut haken og si at de får det beste tilbudet. Og vi som har gått ut skal, tross sunn institusjonsskepsis, kunne anbefale akademiet videre til neste generasjon. For hva er egentlig alternativet?
Dessverre har ikke nåværende ledelse greid å løse skolens utfordringer. Det er nå fremover grunnlaget legges for endringer og forbedringer innfor neste studieår. I august er det for sent. De grep KIT må ta i månedene fremover bør denne gang resultere i en varig kursendring. Vi ber om syv fete etter syv magre.
05. April 2005
Trond Hugo Haugen (1997-2002) og Tomas Fransson (1999-2004)
[email]tomasson58@hotmail.com[/email]
Men hvordan er det den andre veien? Hender det at studenter tar kontakt med kunstgalleriene for å be om å få stille ut sin avgangsutstilling? Eller venter de på en telefon fra galleriet, eller en forordning fra læreren? Skulle studentene gjøre jobben selv, ville man vel skaffe seg en erfaring som ikke er helt unyttig å ha med seg, all den tid at man etter endte studier skal gjøre akkurat dét hele tiden? Kjør på, sier nå jeg. Ta plassen. Ikke vent på å få den.
Under et intervju i radio blir en professor ved Jazz-linjen ved Musikk- konservatoriet i Trondheim spurt hva som har vært det mest inspirerende under de 25 år han har hatt sin stilling ved konservatoriet. Han svarer at det må være all den kritikk han har fått fra studentene sine, kritikk som har ledet til fruktbar uenighet og intressante samtaler som igjen har bidratt til nytenkning og bevisstgjøring, bidratt til å holde jazzen levende…For en stund siden ringte Galleri Brandstrup KIT for å spørre om avgangstudentene ønsket å søke for å delta ved en gruppeutstilling med utvalgte studentarbeider fra Trondheim,Oslo og Bergen. KITs ledelse svarer at det er ikke deres studenter intressert i. Galleri Brandstrup synes dette er merkelig og tar selv kontakt med studentene som ikke har hørt noe om utstillingsmuligheten,de ønsker selvfølgelig å søke om deltagelse.
Og til deg kjære Kit student, lykke til med ventingen, det gjorde vi også, det kom aldri noen vikarer……..
Jeg vet ikke mer enn hva jeg har sett på kunstkritikk. Vi får håpe det ikke er representativt, og at jeg tar skammelig feil i min forfallsanalyse ;-)
Hvorfor gå på skole i det hele tatt hvis man kan lære alt selv? Selvfølgelig kan man lese teori på egenhånd, og det gjør man jo også, men det er mer innteresant om man har et fast holdepunkt og orientere seg rundt. Og skape et felles forum for debatt ikke bare blandt elever men også med teoretikere (som f.eks professorer ved instutisjonen). Så bra forresten at du UiB student er en alltvitende guru som vet alt om kunst studenter og kunstutdannelse.
For all del. Still krav til utdanningsinstitusjonen din. Det som gjør meg oppgitt er måten kunstudentene gjør det på. De går i strupen på sine egne lærere og vikler seg inn i konspirasjonsteorier. Som om det er lærerne som setter alle rammene. Jesus maria. Henvend dere i alle fall til rektor. Eller utdanningsministeren…. eh…eller var det der man innså at …. det ikke er så enkelt?
Men det nytter i alle fall ikke å sitte med hendene i fanget og vente på at det kommer en lærer som skal fortelle deg hva du skal lese, tenke og gjøre.
Man kunne da i det minste starte en kollokviegruppe. Eller er kunstnere så individuelle og spesielle og unike at de ikke en gang kan samarbeide fordi alle og en tror at det nettopp er de som er det utvalgte geni? I så fall burde man i alle fall evne å finne veien til biblioteket på egenhånd, og også sette noe i gang selv.
Kanskje skjærer jeg alle over en kam, og kanskje er du, Mr. Myrbaron, et unntak, men kunststudentene – og de nyutdannede kunstnerne som hittil har agert på kunstkritikk sine debattfora gir ikke akkurat inntrykk av å være de skarpeste knivene i skuffen.
Hvorfor hyle over at Knut Haavik har fått en plass i Norsk Kulturråd, når man selv oppviser en så tabloid og lettvint holdning til de omstendigheter man selv befinner seg i at en stakkars universitetsstudent får lyst til å vie hele sitt liv til forfallsstudier?
Det er mulig dere på UiB mener det er helt OK å betale i dyre dommer for en utdannelse der man må finne og gjennomgå sitt eget pensum på eget initiativ. Andre kunne finne på å være moderat kritiske til et slikt produkt.
Helt på siden av dette har jeg et flott stykke myr-eiendom til salgs om du er interessert.
Mens du venter kan du jo ta deg en tur på biblioteket og låne deg en teoribok. Det er jo helt utrolig hva man kan lese seg frem til selv, og du er sikkert så voksen at læreren din ikke må leie deg frem til bokhyllen!
Det er mye som kan gjøres med KiT. Og det fortelles fra lærerenes side at ting skal bli så bra, 100% teori proffesor og 50% foto proffesor, men ting tar tid….om et år først er stillingene besatt…men er det riktig å vente på at ting skal bli bra? Det synes i hvertfall ikke jeg..jeg vil ikke gå å vente! Så jeg håper inderlig det blir hentet inn kyndige vikarer mens vi venter og venter…går man glipp av noe ved å gå her? Men alt er allikevel ikke så ille her oppe..KiT er en veldig sosial skole og det er ikke samme knivingen her som på en del andre akademier, og vi har helt synnsykt bra lokaler. Og mer teori betyr ikke nødvendigvis bedre kunst, dog det er jo viktig. Mitt spørsmål er om ledelsen på skolen er engasjerte nok i å gjøre skolen bedre? synes forøvrig at markedsføring burde integreres mer inn i studie!
I
Start. Arena: Malmö stadion. Rosenborg møter Malmö FF i Royal League. Rosenborg må vinne for ta den siste finaleplassen.
II
Det er klart vi gikk hardt ut med mange påstander hentet vår egen tid, årene 1997 til 2004. Fakta, historier, sladder og rykter finnes, noen mer sanne enn andre, men alle med rot i virkeligheten. Konkrete hendelser tar vi i et annet forum, faren for at det skal oppfattes som usakligheter er overhengende, for selvsagt handler det om personer, det er det vanskelig å komme unna. Selv er vi ikke to unge frustrerte menn med en ensidig negativ oppfatning av vår egen utdannelse, det er ikke det vårt brev handler om. Vi bor i dag ikke lenger fra Trondheim enn at vi får signaler om at de tendenser som var så tydelige under vår tid fortsatt er tilstede. Påskuddet til å ta pennen fatt kom med artikkelen i Billedkunst.
III
22 min. 1-0 til MFF etter at Alves Afonso setter ballen ned i høyre hjørne.
IV
I skrivende stund har 476 (neppe unike) personer klikket seg inn på denne strengen, flere har lest brevet oppslått på KIT eller i e-post fra oss. Hittil har ikke jeg registrert en eneste melding fra studentene eller noe innlegg her, så kanskje det er slik at innholdet oppfattes som lite aktuelt. Kanskje har Billedkunst hentet inn noen kommentarer til vårt brev, det vet jeg ikke. Om utgivelsen var i salg som lovet 6. mai, så har den i alle fall ikke kommet ned hit enda. Postsystemet inn i EU er sikkert kvotebelagt eller er Billedkunst som vanlig forsinket. Jeg vet selv fra min periode som studentleder og fakultetsrepresentant at det er tungt å få opp engasjementet. Etter hvert sovner man inn, fornøyd med 4 års dyrt ateliestipend fra Lånekassa og lar verden utenfor forhenget slentre videre alene.
V
56 min. 1-1 etter at Frode Johnsen setter ballen enkelt i mål fra kort hold etter retur fra keeper.
VI
Utlyste stillinger, velfungerende prosjektprogram, nye læringsarenaer og masterkatalog blir fort pynt om ikke den grunnleggende tilliten mellom ansatte og studenter er tilstede. Det var den ikke alltid under vår tid og nettopp det er vårt poeng. En god dialog skaper tillit. Og tillit skaper et eierskap rundt tilværelse på KIT. Oppå der kan vi nærmest bygge hva som helst. En utstilling het engang ”KIT litt ditt”. Hvordan er kontakten mellom lærere og studenter i dag? Hvordan er treffpunktene utenom møter, undervisning og sosiale alkoholiserte tilstelninger?
VII
62 min.2-1 til MFF etter at Afonso nok engang har vært frampå og denne gang lobbet elegant i mål.
VIII
KIT er i gang og har absolutt unike forutsetninger for å bli et godt akademi. Bra. Og ledelsen er åpen for en konstruktiv debatt og gode forslag. Bra! Da er det bare å klemme til folkens!
IX
69. min. 2-2 etter at også Frode Johnsen gjør dobbel med en heading kontrollert ned i hjørne.
X
I innlegget til Nina Malterud, rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen 12. mai her på Kunstkritikk om situasjonen i Bergen, nevner hun at studentene er forpliktet til å bidra i regelmessige evalueringer av undervisningen. Skjer det på KIT? Intervjuer dere årets avgangskull?
XI
73. min. 3-2 till MFF når fjorårets måltyv Markus Rosenberg setter ballen flott i mål fra ca. åtte meter.
XII
Som vi skrev, en akademiutdannelse uten fokus på økonomiske og organisatoriske forhold er uakseptabelt. Ta det som et konkret forslag til hva et tilbud i takt med samtiden bør innholde. Livet etter KIT er ikke lik pludringen bak forhengene i Trondheim. Hvilken strategi har de 11 håpefulle som slippes ut i år? Hvilke mål har de med sin kunstneriske aktivitet? Hvordan skal de nå dem? Er dette et tema på KIT som undervisningen belyser og diskuterer?
XIII
90 min. På overtid setter Marcus Pode resultatet til 4-2. Ingen banker RBK sang vi før. Den gang da, nå får dagens studenter ta over. Vi er fornøyd med at vi har bidratt til å sette søkelyset på KIT, for det trengs for at prosessen ikke skal stoppe opp. Så får vi snakkes om et år og se hva som skjer da har skjedd.
trondhugo (malmö)
til tomas og trond-hugo (og interesserte kunstkritikk-lesere)
Det er trist at dere har en så negativ oppfatning av deres egen utdannelse. Jeg skjønner at dere har mye frustrasjon å lufte. Når dere retter kritikk mot KIT, bør den likevel omfatte det dere har erfart i deres egen utdannelse, ikke det som har skjedd etter at dere sluttet. KIT har i det siste vært utsatt for anonym skittkasting, dere to har i det minste satt navnet deres på kritikken og det har jeg stor respekt for.
Jeg har gått nøye gjennom det dere skriver og finner såpass mange påstander som ikke er belagt med fakta og som jeg ikke skjønner bakgrunnen for, at jeg har gitt opp å svare dere punktvis. Det er lett å bli veldig usaklig i en debatt som dette (eksempler på det yngler på kunstkritikk.no), og jeg ønsker å komme videre til en konstruktiv debatt der vi kan diskutere hva kunstutdannelse idag bør eller kan være. Vi har en historisk sjanse til å forme en utdanning som er mer i pakt med samtiden og som kan forberede studenter for en kunstnerrolle som er i stadig utvikling . Jeg skulle ønske vi kunne legge personangrep og usakligheter bak oss. Dårlige erfaringer har vi alle sammen med dette eller hint, men en konstruktiv kommunikasjon må prøve å bruke disse erfaringene positivt uten å nedvurdere andre
Jeg har kopiert opp brevet deres og bedt studentene diskutere det. Tilbakemeldingene fra dem så langt tyder på at innholdet ikke oppfattes som så veldig aktuelt, men det kan de eventuelt svare for selv.
Det er jobben min som faglig ansvarlig er å se fremover i samarbeid med de andre faglig ansatte. I det ligger at jeg tar med meg erfaringer, kritikk og oppfatninger fra tidligere, men det viktigste i min stilling er å være konstruktiv og bruke de mulighetene som ligger foran oss.
At det trengs forandringer og utvikling av utdannelsen er jeg helt enig i. Jobben min er i stor grad nettopp å få til dette, på mange plan. Arbeidet med omstillingene begynte imidlertid for flere år siden, lenge før min tid. Ikke alt går så fort som vi ønsker det, men fremstillingen av en ledelse og en lærerstab som gir blaffen er urimelig.
For å nevne noe av det som har skjedd dette året: Vi utlyser tre nye stillinger i i mai, 100% stilling i teori, 50% stilling i foto og 50% stilling som MFA-koordinator. Maleriprofessor ansettes i disse dager. Vi har fått igang et velfungerende prosjektprogram ledet av Maaretta Jaukkuri og Anne-Karin Furunes om kunst og fellesskapets rom. Innen satsingsområdet nye læringsarenaer har vi fått egne midler til korttidsutveksling med andre læresteder eller kunstmiljøer og samarbeid med andre, vi har doblet budsjettet for utstillinger med en særlig satsing på MFA-utstillingen med katalog.
Intermedia har Gediminas og Nomeda Urbonas som vikarer, de er internasjonalt topp aktuelle kunstnere i dette feltet. Vi har også en ny evalueringsplan og et gradsutvalg der beslutninger om programmet tas med studentrepresentanter og referater som er tilgjengelige for studentene. På BFA-nivået har vi en spesialutviklet ex.phil for kunststudenter utviklet av filosofisk instiutt ved HF, NTNU. Teoriprogrammet ellers har vært veldig tett, og jeg er enig i at det bør få en klarere struktur.
Jeg sier ikke at vi er i mål og at alt er perfekt, men vi er godt i gang med å utvikle skolen innenfor de endrede rammene. Lærerstaben har et tett og godt samarbeid om en utvikling av skolen som ikke bare dreier seg om å legge programmet fra år til år, men om langsiktig utvikling. Slik jeg ser det, har KIT unike forutsetninger for å bli en svært god skole, og jeg mener vi er på vei dit. Vi er åpne for en konstruktiv debatt og gode forslag. Jeg publiserer denne teksten også som kommentar til det publiserte brevet på kunstkritkk.no, og sender det også til Billedkunst.
med hilsen Kristin Bergaust
prodekan KIT siden mars 2004
Kristin Bergaust
Prodekan/Professor
Fakultet for arkitektur og billedkunst
Kunstakademiet i Trondheim
NTNU
NO-7491 Trondheim