Vigdis Moe Skarstein, som har ledet arbeidet med en ny utredning om kunstnerøkonomi, kunne i dag overlevere rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi til kulturminister Thorhild Widvey. I sin presentasjon av rapporten på en pressekonferanse i Kulturdepartmentet la Skarstein vekt på viktigheten av en autonom kunst, og understreket samtidig at for å kunne sikre en fri kunst, trengs det et blikk på de økonomiske rammene.
– Vi trenger en infrastruktur som gir rom for frie kunstneriske ytringer, sa Skarstein, og presiserte at særlig i et lite land som Norge, vil markedets etterspørsel aldri være nok for å få til et mangfold. Den tidligere nasjonalbibliotekaren understreket at det dreier seg om holdninger, kunnskap og erkjennelse av kvalitet.
I likhet med forrige undersøkelse av kunstneres levekår, som ble gjennomført i 2006, er den nye undersøkelsen utført av Telemarksforskning. De ferske tallene fra 2013, som bygger på en spørreundersøkelse hvor 4000 medlemmer av 30 norske kunstorganisasjoner har svart, viser at kunstnernes inntekter har gått ned med 9 prosent. Samtidig har det generelle inntektsnivået i Norge økt med 23 prosent. Undersøkelsen viser for øvrig at visuelle kunstnere er den kunstnergruppen som tjener desidert dårligst. I 2006 lå gjennomsnittsinntekten på kunstnerisk arbeid for visuelle kunstnere på 106 000 kroner, mens tallene fra 2013 viser et gjennomsnitt på 96 000 kroner.
Skarstein konstaterte at undersøkelsen viser at det behøves tiltak – og at det er nødvendig å følge med på effekten av tiltakene. Selv om det har vært satset mye på kultur siden forrige utredning, gjennom den rødgrønne regjeringens kulturløft, så har disse midlene altså ikke bedret kunstnernes inntektsnivå.
– Undersøkelsen viser en graverende utvikling av billedkunstnernes inntekter, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) til Kunstkritikk. Hun reagerer på at enkelte har villet forklare det lave inntektsnivået med at det er for mange kunstnere.
– Det sies at det er for mange kunstnere. Hvor mange kunstnere er nok? Og i forhold til hvilket marked? Det viktige som undersøkelsen peker på, er jo at inntekten til de profesjonelle aktive kunstnerne har gått ned 11,2 prosent. Tallenes klare tale er at den økonomien som er i kunstlivet ikke føres tilbake til kunstnerne som har skapt verdiene i utgangspunktet. Vi trenger stor konkurranse, det er ingen kunstnere som klager på det. Og Norge trenger å utdanne en solid kunstnerbefolkning, for å ha mangfold og kvalitet, som også er blant regjeringens målsetninger for kulturpolitikken. Det som er bekymringen er at vi ikke tjener nok når vi arbeider og er profesjonelt aktive. Det er viktig å skille ut frivillighet, for her snakker vi om en gruppe høyt utdannede kunstnere som har årevis av erfaring, ikke amatører. Vi trenger i mye større grad å finne frem til mekanismer som fører pengestrømmen tilbake til opphavspersonene, altså kunstnerne, for de verdiene vi skaper i samfunnet, sier Tørdal.
Hun mener det er en solid rapport man har fått nå, men bemerker at det pekes på et skrikende behov for mer forskning.
– Særlig har NBK etterlyst en tilsvarende undersøkelse som musikkfeltet fikk, kalt «Musikk i tall». Vi trenger å se ikke bare på kunstnerøkonomien separat, men i forhold til markedet, både det offentlige, det private og det internasjonale, sier Tørdal til Kunstkritikk.
Blant anbefalingene i rapporten er et forslag om å løfte kunstpolitikken opp som et eget politikkområde, selv om den er del av kulturpolitikken. Dels inspirert av den svenske Konstnärsnämnden, går forslaget ut på å enten etablere et nytt, eget organ, eller å opprette en definert avdeling innenfor Kulturrådet.
Rapporten kommer også med en rekke anbefalinger hva angår næringsaspektet. Det tas til orde for et forenklet regelverk for selvstendig næringsdrivende, bedre informasjon fra Altinn, egne skatteordinger (minstefradrag) og skatteinsentiver, og det foreslås også å gå gjennom mva-regelverket med tanke på mulighet for nullmoms eller lav moms for kunstnere, samt å se på velferdsordninger og sosiale rettigheter.
Dessuten tar rapporten for seg åndsverksloven og vederlagsordningene, og eventuelle tiltak for å styrke kunstnernes entrepenørskap. Skarstein sa for øvrig at hun vurderer dagens stipendordinger som gode, men mente at de bør brukes mer fleksibelt.
Ved mottakelsen av rapporten benyttet kulturminister Widvey anledningen til å forsikre om at selv om regjeringen er opptatt av næringsaspektet i kulturpolitikken, så skal vi ha stipender også i fremtiden. Hun understreket at vi også trenger de «smale» kunstutrykkene, som «er med på å utvikle den frie tenkningen, den annerledes tenkningen».
