Ansettelsen av ny direktør i KORO (Kunst i offentlige rom) har trukket ut. Etter er drøyt halvår ser imidlertid prosessen ut til å nærme seg en ende. Listen med de aktuelle søkerne etter andre utlysningsrunde er nylig blitt tilgjengelig for offentligheten, og i følge informasjonsrådgiver i Kulturdepartementet, Ketil Frøland, tar man sikte på å intervjue et knippe kandidater i god tid før jul.
Åremålet til den nåværende direktøren, Gro Kraft, løper ut i januar 2013. Men kilder Kunstkritikk har snakket med kan fortelle at Kraft allerede har forlatt KORO. Når ansettelsesprosessen har trukket i langdrag skyldes det at departementet kom til at det var for få relevante kandidater i første søkerrunde. Man ønsket, i den departementale, diplomatiske språkbruken «et bredere vurderingsgrunnlag i tilsettingsprosessen». Blant de ni søkerne i første runde var tidligere dekan ved Kunstakademiet, George Morgenstern, seniorrådgiver i KORO, Bo Krister Wallström og sittende direktør Gro Kraft. At departementet utlyste stillingen på ny ble naturlig nok tolket som en mistillitserklæring til den sittende direktøren. Bakgrunnen for departementets valg kan ha vært arbeidsmiljørapporten som ble utarbeidet for noe tid siden, en rapport som konkluderte med at organisasjonen har slitt med dårlig arbeidsmiljø under Krafts ledelse. Å gi den sittende direktøren et nytt åremål ville antagelig være som å helle bensin på bålet, og kunne ha endt i åpen konflikt. Saken løste seg ved at Kraft trakk sin søknad i andre runde, og at hun ble innvilget to års etterlønn.
Søkerlisten etter at stillingen ble utlyst for andre gang er tre ganger lengre enn den første. Blant de 27 navene på den nye listen finner vi flere kandidater med lang fartstid i norsk kulturliv, som Olga Schmedling, Svein Bjørkås, Nils Anker, George Morgenstern og Aaslaug Vaa. Men også yngre aktører, som Trude Schjelderup Iversen, Marianne Hultman og Jonatan Habib Engqvist har kastet seg på søknadskarusellen. I tillegg kommer tre personer, en kvinne og to menn, hvis navn er unntatt offentlighet.
Ideelt sett burde en nye KORO-direktør ha en mangefasettert kompetanse. Gitt den eksisterende misnøyen i organisasjonen bør vedkommende ha meget gode lederegenskaper. Ikke minst bør han eller hun ha evnen til å holde en lydhør dialog med en faglig sterk stab. Samtidig er det ikke tvil om at KORO vil trenge fornyelse i årene som kommer. Den kommende lederen må derfor ha visjoner og være villig til å ta radikale grep for å endre organisasjonen. Som Norges største produsent av kunst med et budsjett på 27 millioner kroner (2013) og en prosjektportefølje på 161 millioner kroner kun for de statlige byggene (2011), er økonomisk-administrative evner et stort pluss. Sist, men ikke minst, bør den nye direktøren ha høy kunstfaglig kompetanse, både i form av teoretisk kunnskap, men også i form av praktisk erfaring med produksjon av kunst.
Av de navngitte søkerne er antagelig Olga Schmedling den som formelt sett har høyeste kunstfaglige kompetansen. I sin doktorgrad Monument og modernitet: Endring av kunst og arkitektur i sosialhistorisk perspektiv i de siste to hundre år er mye av undersøkelsesmaterialet nettopp hentet fra den offentlige kunstens domene. Schmedling var fra 1980 til 1992 leder av Norsk Kunstkritikerlag, men har aldri ledet en større organisasjon på linje med KORO. En annen kunsthistorikerkandidat er Nils Anker som har sittet som direktør for Jugendstilsenteret i Ålesund siden 2008. Ankers svakhet er at han har liten, om ingen, erfaring fra billedkunstfeltet. Med et hovedfag om Bergen tinghus og bakgrunn som byantikvar, er han først og fremst arkitekturhistoriker. Fra et rent kunstfaglig perspektiv er antagelig George Morgenstern et bedre alternativ enn Anker. Som tidligere dekan ved Kunstakademiet har han i mange år vært tett på den unge kunstscenen. Flere kandidater har bakgrunn fra kulturbyråkratiet. En av dem er Aaslaug Vaa. Som mangeårig kultursjef i Nordland fylkeskommune har hun drevet frem ambisiøse og nyskapende prosjekter som Skulpturlandskap Norland, Kunstneriske forstyrrelser og Hamsunsenteret på Hamarøy. En annen kandidat med tette bånd til kulturbyråkratiet er Svein Bjørkås. Han har de siste årene vært leder for Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, men har tidligere samarbeidet med Norsk Kulturråd. Sammen med Siri Meyer sto han bak maktutredningsbidraget Risikosoner: Om kunst, makt og endring på oppdrag av nettopp Kulturrådet.
Av disse kandidatene er det kanskje bare Aaslaug Vaa som kan sies å sitte på den sammensatte kompetansen som direktørjobben i KORO kaller på. Men man skal ikke se bort fra at de tre søkerne som er unndratt offentlighet kan vise seg å være sterke kandidater. Oppdraget KORO er satt til – å produsere store mengder kunst av høy kvalitet – kunne kanskje tale for en todelt toppledelse der én direktør hadde ansvar for de økonomisk og administrative oppgavene, og en annen bestemte over det kunstfaglige arbeidet. Dét vil ikke skje i denne omgang. Det eneste som er klart på det nåværende tidspunktet, er at departementet har tatt et fast grep om ansettelsesprosessen. I perioden mellom første og andre søkerrunde har man endog endret vedtektene, slik at det nå står at det er Kulturdepartementet som ansetter direktøren. Ved første søkerunde het det at styret skulle ha den sentrale, innstillende rollen.
Et annet tegn på at organisasjonen har fått minimert sin innflytelse i ansettelsesprosessen, er at intervjuene vil bli avviklet uten at KORO får stille med ansatterepresentant slik reglene i offentlig sektor tilsier. At et hodejegerbyrå er satt til å håndtere prosessen er heller ikke tillitsvekkende, med tanke på at slike firmaer i lignende ansettelsessaker har lagt liten vekt på søkernes kunstfaglige kompetanse. Den kompetansen er avgjørende for KOROs nye direktør, ikke bare for å skaffe respekt innad og styrke organisasjonens kredibilitet utad, men også for at KORO i årene fremover ikke bare skal være den største produsenten av kunst i Norge, men også den faglig sett viktigste.
