Kunstnerstyrte Tag Team Studio har hatt Damsgårdsveien på Danmarksplass i Bergen som base for sitt visningsrom og produksjonslokale de siste to årene. Med blant andre Morten Kvamme og Arne Bakke har Tag Team presentert nærmere 13 utstillinger siden oppstarten i 2010. Nabolag er siste utstilling før gruppen flytter inn i nye lokaler i Møllendalsveien.
Danmarksplass er ikke et hvilket som helst nabolag. Det er et strøk bestående av motsetninger. Forfalne og ærverdige hus, hyperaktive byggeplasser, forretningslokaler, kjøpesenter, industrielle havneområder og nye boligkomplekser står side ved side i et trafikkmiljø som scorer høyt på den europeiske forurensningsstatestikken. Et mindre homogent landskap skal man lete lenge etter. For alle som ikke er kjent med området er Nabolag en unik introduksjon, som kan leses som en slags hyllest til områdets flertydige identitet. Man får en følelse av at tiden går parallellt både saktere og raskere her enn i resten av byen, noe som gir rom for mange ulike generasjoner og formål. Sagt på en annen måte, bydelen slipper ikke taket på sitt mangfold samme hvor mye eiendomsutviklere drømmer om en mer strømlinjeformet og glatt identitet.
Ved å følge utstillingskartet til Nabolag tas man med på en slags oppdagelsesreise gjennom området. Dette kuratoriske grepet fungerer, og gjør besøkeren oppmerksom på omgivelsene, som kunstverkene i ulik grad er en del av.
Inne i visningsrommet i Solheimsgaten 10, sidestiller Johan Sandborg fotografier av dagens Danmarksplass med den historiske i fotoserien Bridge to bridge. Arkivfotografiene viser en bydel som tok del i industrialiseringen av landet. Kunstnerens egne fotografier tar utgangspunkt i stort sett samme utsnitt som de historiske fotografiene. Mylderet av liv som skildres i arkivfotografiene er i Sandborgs egne bilder redusert til stillestående tablåer, tømt for forestillinger om det moderne samfunnets framtid.
Mens Sandborg anvender en dokumentarisk strategi, tar kunstnergruppen Ytter for seg de private sfærene i nabolaget. På en ukjent adresse, har kunstnergruppen installert en utstilling i en leilighet som besøkeren kun har tilgang til via en «livestrøm» på internett. Dette bildet streames også i et av visningsrommene gjennom hele utstillingsperioden.
I 5 av 290 grunner bruker Kari Storø nabolagets logistikk og informasjonsnett som utgangspunkt for en serie personlige utformede trafikkskilt. Med sitater som «Vi er blitt rutine» og «Du gir meg ikke tid til å savne» personliggjør Storø det offentlige rommet ved å henvende seg til betrakteren på et eksistensielt plan. Lengst inne i den lokale bingohallen, mellom spillmaskiner, tippekort og den monotone lyden av tall som leses opp, har Dino Dikic og Jørund Hannevold montert et fototrykk i dus skala. Trykket er produsert med hjelp av svevestøv fra Danmarksplass. I nærheten, under et trafikklokk, viser Arne Rygg en alternativ måte å rense luften på. På en parkeringsplass har han installert en kabriolet som samtidig er en grønn hage, den eneste i umiddelbar nærhet. Kunstnergruppa Muskelpust har fått boltre seg på fasaden til den lokale gategrillen der gruppa har montert en tegning som best kan leses som en futuristisk fantasikonstruksjon. Lik en boblende sky stiger trehytta opp fra gategrillens ventilasjonsanlegg.
For å oppleve Semund Svelles Oss i mellom må du bevege deg i et falleferdig bygg. Veggene i det svære industrilokalet er nedtagget og skateramper og slitte sofaer finnes overalt. Det ligger en eim av urin i luften og gjennom de knuste vinduene kan man vagt kjenne brisen fra havnen like ved. Idet vi beveger oss ut av bygget, usikre på hva som egentlig var Svelles arbeid, hører vi en lett banking i taket. Vil taket rase? En skjult takluke stenges raskt ovenfra mens en person piler mot utgangsdøren. Damsgårdsveien 62 kan på mange måter oppleves som siste skanse mellom det mest slitte og forlatte og boligdrømmen like over gaten.
Svelles arbeid (mest sannsynlig et elektronisk lydverk) ble dessverre ikke oppdaget, men like fullt oppleves hans bruk av dette bygget som en viktig komponent i gruppeutstillingen. Mens man engstelig beveger seg rundt i bygget får man en følelse av å være i en slags bunker, fylt til randen med hemmeligheter som forhåpentligvis vil sive ut og legge seg som en sky over det komplekst vakre nabolaget.
