Den harde kjerne

Intervju med Marc Spiegler, meddirektør for Art Basel

Marc Spiegler har gått fra å være en kritiker av kunstmarkedet til å bli meddirektør i Art Basel. Kunstkritikk.no har fått høre hans meninger om kunstmarkedet, kunstmessen og kunstkritikk.

Den 39. Art Basel går av stabelen 4. juni og i den forbindelse inviterte Astrup Fearnley Museet til en pressekonferanse tirsdag 6. mai. Marc Alain Speigler, meddirektør for Art Basel og Art Basel Miami Beach, var tilstede og introduserte programmet for årets Baselmesse. Kunstkritikk.no gjorde i den anledning et intervju med Spiegler.

– I 2006 skrev du artikkelen Five Theories On Why the Art Market Can’t Crash, And why it will anyway , i magasinet New York Art. Da var du en kritisk journalist som påpekte en tendens til naivitet i kunstmarkedet og advarte mot en hemningsløs kjøpefest i kunstverden. Nå er du meddirektør for den ledende kunstmessen i verden. Har kunstmarkedet forandret seg siden du skrev den artikkelen?

– Det er klart at jeg var i en annen posisjon da jeg skrev den teksten enn jeg er idag, og tittelen var det ikke jeg som kom opp med. Den får hele artikkelen til å høres mye mer dramatisk ut enn den virkelig var. Det jeg konkluderte med der og som jeg fremdeles mener er tilfellet, var at samtidig som prisene har eksplodert har det også vært en relativt hurtig ekspansjon i kjernen av kunstverden. Med kjernen mener jeg de som lever og jobber med kunst på et profesjonelt plan, ikke bare kunstnere, men også gallerister, samlere og kuratorer. De siste ti årene har antallet samlere og gallerier økt enormt, og antall kunstnere har økt i samme grad, men Art Basel har knapt økt i denne perioden. De andre kunstmessene har økt, men ikke i Art Basel, og derfor tror jeg at Art Basel befinner seg i kjernen av kunstverden. Og hvis du tilhører denne kjernen er du mer beskyttet mot kunstmarkedets ustabilitet og i en tryggere posisjon når kunstmarkedet trekker seg sammen.

– Kunstmesser er blitt en stadig viktigere arena hvor kunstnere og gallerier kan vise seg og knytte kontakter. Hva synes du om at kunstmessene har fått økt innflytelse?

– Jeg tror at folk har en tendens til å overdrive kunstmessenes innflytelse. Art Basel og Art Basel Miami Beach er bare så sterke som de galleriene som deltar. Det som skjer på en kunstmesse er en forlengelse av det som skjer i galleriene. Art Basel og Art Basel Miami Beach tilbyr en plattform hvor galleriene kan samle ressursene sine og vise seg fra sin beste side. Målet vårt er at samlere og andre skal bli interessert i galleriene og besøke dem i sine naturalige omgivelser. Det er også noe av grunnen til at jeg er i Norge nå, for å besøke galleriene i sitt rette miljø. Vi tjener galleriene og som institusjon ønsker vi å fremme en kunstverden og et kunstmarked hvor galleriene er i sentrum og ikke auksjonshusene eller spekulantene.

– Det har i det siste vært en del snakk om at kunstmessene har tatt over rollen som biennalene tradisjonelt har hatt. Hva tenker du om det?

– Det er ikke rettferdig å sammenligne Art Unlimited¹ og Venezia-biennalen fordi biennalen tar utgangspunkt i en kurator som velger hvilke kunstnere han vil inkludere, mens hvem som skal være med på Art Unlimited bestemmes utifra hvilke gallerier som allerede er akseptert til kunstmessen. Vi arbeider riktignok med en kurator, Simon Lamunière, men hans rolle er mer som rådgiver for utvelgelseskomiteen. Han gir veiledning om hva som kan fungere i denne sammenhengen og har ansvaret for plasseringen, men dette er en helt annen konstruksjon enn ved en biennale. Hvis noen synes at det soms skjer på Art Unlimited er mer interessant enn Venezia-biennalen et år, viser det styrken på de utvalgte galleriene, men det har aldri vært noen intensjon for messen å konkurrere med biennalene.

– I det siste kan det virke som om kunstkritikeren har mistet mye av sin innflytelse når det gjelder å definere kunstnerisk kvalitet, og at samlere, gallerister og kuratorer har overtatt definisjonsmakten. Hvilken rolle tror du kritikeren kan ha i en markedsbasert kunstverden?

– Kunstverden trenger sterke kritikere fordi kunstnere noen ganger går i retninger som ikke fungerer. Og jo mer suksessrik en kunstner er, jo færre er det som påpeker svakheter ved kunstnerskapet hans. Hvis han er heldig, så vil en kritiker fortelle ham det, og hvis han er ekstra heldig så hører han på kritikerens råd. Jeg tror også at i den grad kunsthistoriens progresjon handler om ideer og ikke bare kunstverker, så er kritikeren i stand til å ha et distansert blikk og vurdere om det vi ser er interessante ideer eller ikke – om det vi har foran oss er originalt eller bare en avledning, om det er innovasjon eller bare appropriasjon. På messen i år forsøker vi å sette søkelyset på kritikeren ved å invitere de deltagende magasinene til å komme med forslag til Art Lobby-programmet. Det er viktig for oss at magasinene ikke bare er tilstede for å bli sett eller skaffe nye abonnenter, men også bidrar med det de gjør resten av året utenfor messen, nemlig å skape diskusjon og å komme med nye ideer. Jeg tror at det er viktig å ha en sterk kritikk for å kunne ha en sunn kunstverden og vi i Art Basel vil gjøre det vi kan for å bidra til å opprettholde og styrke kritikkens posisjon.

¹ Art Unlimited er Art Basels utstillingsplattform for prosjekter som går utover den typiske messestanden og består av ting som videoprojeksjoner, store installasjoner og skulpturer og performancer.

Ingressbildet viser Marc Spiegler sammen med sine meddirektører Cay Sophie Rabinowitz og Annette Schönholzer. Foto: Art Basel