– At det skjer ting globalt som får påvirkning på området her er ikke noe nytt for oss, sier kunstner og kurator Inger Blix Kvammen.
Hun er seniorrådgiver i kulturkollektivet Pikene på Broen, som årlig organiserer festivalen Barents Spektakel i Kirkenes. Den 22. utgaven holdes mellom 19-22. februar, og har på planen et omfattende program med samtidskunst, teater, musikk, film, litteratur og debatt, under tittelen The Border Crossed Us.
Årets festivaltema er brennende aktuelt i en verden der stormaktene både rasler med sabler og trekker våpen for å utvide sine territorier, men festivalen tar et historisk utgangspunkt i 200-årsjubileet for grenseoppdragningen mellom Norge, Finland og Russland, noe som hadde store konsekvenser på mange områder. Hvordan de nordlige grensene påvirker hele befolkningen, er noe som skal diskuteres i løpet av festivalen.
I 2022 startet Russland sin fullskalainvasjon under Barents Spektakel, i 2024 døde den russiske dissidenten Alexej Navalnyj like før utstillingen han var med i åpnet, og i år er Arktis under press gjennom blant annet Trumps trusler mot Grønland.
– Vi prøver å gi festivalen dagsaktuelle tema, for å kommentere det som er viktigst for folk i nord akkurat nå. Vi vil fange tidsånden og invitere kunstnere som jobber med ulike uttrykk til å ytre hva de mener om situasjonen på sin måte, sier Kvammen.
– Festivalen arrangeres i en kommune som grenser til en veldig utfordrende nabo. Sånn har det vært hele tiden, det er noe vi har vært utsatt for i generasjoner.
Da festivalen startet i 2004 var det fordi Pikene på Broen ønsket å skape en likeverdig møteplass på tvers av grenser og forskjeller.
– For at vi skal lære hverandre å kjenne, sånn at «den andre», spesielt de som bor på den andre siden av den russiske grensen, ikke lenger er så fremmede for oss, sier Kvammen.
Hun forklarer at under sovjettiden var grensen mot Russland hermetisk lukket, men etter de økonomiske reformene under perestrojkaen på 90-tallet eksploderte grensetrafikken, noe som ledet til 30 år med håp om en bedre framtid og mer demokrati i Russland.
Og selv om den geopolitiske situasjonen endret seg i 2014, etter Russlands annektering av Krim, beholdt folk i nord håpet om en normalisering. Da fullskalainvasjonen av Ukraina skjedde midt under festivalen i 2022, var det et stort sjokk.
– Vi har likevel funnet ut at vi er nødt til å fortsette vårt arbeid, og kommentere samtida gjennom kunstens ulike virkemidler, sier Kvammen.
Det handler for henne om å være med på å påvirke framtiden, og samtidig skape et sted hvor det er mulig å slå ut håret og ha det gøy sammen.
– Vi bor i et utfordrende grenseområde, men vi liker oss jo her.
Festivalleder og produsent for den 22. utgaven av Barents Spektakel, Evgeny Goman, mener at for folk som bor ved grensen er Russland og tingene som skjer i Arktis alltid i synsfeltet.
– Vi kan ikke slutte å tenke på denne tematikken. Det er både vår ekspertise og vår plikt å følge opp, og invitere folk til samtale.
En ting han har innsett i arbeidet med årets festival, er at selv om en grense ofte ses på som en skillelinje, er den også en forenende linje.
– Hvis noe skjer i verden som påvirker alle, for eksempel Trumps destabilisering av verdensordenen, må vi gå til grensen, altså stedet hvor forskjellene er sterkest, for å snakke om det. Sånn lager vi et sterkere samfunn.
Etter 2022 har det vært vanskeligere å inkludere russiske deltagere. Pikene på Broen ønsker ikke lenger å samarbeide med myndighetsfinansierte aktører på russisk side, og det er blitt mer komplisert å få utstedt visum. Likevel har Pikene fortsatt kontakt med russiske samarbeidspartnere i eksil, russisk diaspora i europeiske byer og mennesker i det frie feltet som befinner seg i Russland. I år regner de med å få besøk av russiske journalister fra Moskva og Murmansk, men vil ikke nevne navn av hensyn til personenes sikkerhet.
På spørsmål om hvordan årets festival skiller seg fra de tidligere utgavene, sier Goman at de nå snakker mer om håp og fred, til tross for at krigen i Ukraina fortsatt pågår.
– 2022 var dramatisk og tragisk. Det var mye smerte i programmet, noe som fortsatte i 2024. Men i dag føler jeg at det er mer snakk mulighetene for en lysere framtid.
Under festivalen skal blant annet en samisk teatergruppe fra Finland, ledet av Auri Ahola, vise stykket Áávu, som betyr «glede».
– De vil fokusere på gleden i det samiske livet, framfor tema som ofte går igjen når det er snakk om samer: deres rett til landet, til reinsdyrene, eller historien med undertrykkelse.
Goman sier det er veldig enkelt, men også sender en viktig beskjed om at det er mye fredsskapende potensiale i glede og lykke.
– I en tid der det globale fokuset er opprustning og beredskap for krig, er det også viktig å snakke om beredskap for fred.
Kvammen er enig, og legger til at de tror at krigen på et tidspunkt må ta slutt, og at festivalen, gjennom å tilrettelegge for en møteplass på tvers av yrkesbakgrunn, alder og tilhørighet, vil bidra til å skape et samfunn som da kan være et hjem for alle.
Deres første tanke etter fullskalainvasjonen i 2022 var å stoppe samarbeidene og avslutte festivalen, men de valgte å fortsette, fordi de innså viktigheten av dialog. Kunsten gjør det mulig å leke med selv de mest kontroversielle emner, innenfor gitte rammer, sier Goman.
– Når vi er ferdige, og går ut av sceneområdet eller utstillingen, kan vi fortsette våre vanlige liv, etter å ha snakket sammen om vanskelige ting på en fredfull måte.
Pikene på Broen ble grunnlagt for 30 år siden som en konsekvens av omstillinger i kommunen, der hjørnesteinsbedriften – gruven – ble lagt ned, arbeidsledigheten økte og mange ville flytte.
– Vi hadde lyst til å bidra til at folk valgte å bli, framfor å flytte. Vi ville bygge et sted folk føler tilhørighet til, en hjemplass, rett og slett, sier Kvammen, som har vært med fra starten.
Pikene driver publikumsarbeid for at Barents Spektakel skal føles tilgjengelig, og at selv de smaleste arrangementer skal ha en bredere appell. At festivalen har fått strammere økonomi de siste årene, kombinert med et redusert flytilbud i nord og økte priser, gjør det vanskeligere å invitere inn et større, internasjonalt publikum, men lokalbefolkningen er flinke til å møte opp og delta.
– Hvis ikke, hadde det ikke vært noen vits. Det viktigste er at festivalen som arrangeres her betyr noe for folk i regionen og for regionen, sier Kvammen.
