6. desember

Kunstner og forfatter Susanne Hætta deler sine største kunstopplevelser i 2021.

Ruija Kvenmuseum, Vadsø. Foto: Susanne Hætta.

Ruija Kvenmuseum, Vadsø

Den nye basisutstillingen på Ruija Kvenmuseum i Vadsø gjorde meg både rørt, opplyst og lattermild. Med en kunstnerisk tilnærming til formidlingen, fri for showpreget teknologi, presenterte den meg for både unge og eldre, nålevende kvener, som fortalte om sin kultur og identitet på interaktive skjermer. Lys bjørkefiner dekker store flater, der levende bilder projiseres. På endeveggen ruller store bølger mot meg – det fiskerike Barentshavet som trakk kvenene nordover. De bragte også badstukulturen til Nord-Norge, og dermed passer det å anbefale indrefileten til sist, en minibadstu i utstillingen. Der inne vises en samtale med to av Vadsøs gamle gutter, filmet nettopp i en badstu, og du går garantert klokere og gladere derfra.

Synnøve Persen, Bassibáikkit – Hellige steder, 2021. Stillbilde fra video.

Synnøve Persen, Bassibáikkit – Hellige steder, Sámi Dáiddaguovddáš – Samisk senter for samtidskunst, Kárášjohka

Hvor ofte fremkaller kunst gråt hos deg? Tårene rant spontant fra det øyeblikket jeg entret blackboxen på Sámi Dáiddaguovddáš – Samisk senter for samtidskunst i Kárášjohka i februar. Synnøve Persens Bassibáikkit – Hellige steder inneholdt foruten malerier to filmer fra samiske hellige landskap, med mektig og lavmælt natur, ingenting annet. I den ene skalv tørre, gule strå i vind foran landskap med en steinlabyrint, vitnesbyrd om en annen tid og en annen verden. Filmene fremkalte følelser av tap, ydmykhet og kjærlighet over hva vi har, og hva som er borte. Persen synliggjør landskapene igjen og beviser at hun er en av våre største kunstnere.

Sámi Našunála Teáhter Beaivváš, Koke bjørn, 2021.Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Mary Sarre, Egil Keskitalo, Anitta Suikkari, Emil Karlsen, Eila Ballovara Varsi, Nils Henrik Buljo, Marte Fjellheim Sarre. Foto: Aslak Mikal Mienna.

Sámi Našunála Teáhter Beaivváš, Koke bjørn, Deatnu (Tana)

Når 40-årsjubilanten Sámi Našunála Teáhter Beaivváš setter opp Mikael Niemis fenomenale roman Koke bjørn, da skynder man seg å kjøpe billett. Krimhistorien om den fattige samegutten Jussi som kommer i tjeneste hos den legendariske presten Lars Levi Læstadius, er Niemis beste, og adaptasjonen kler godt å spilles utendørs. Beaivváš’ ensemble er pionérer når de gjelder utendørs oppsetninger med scenografi utskåret på hvert spillested i snø og is, og dermed har man også løst pandemiens én-meter for publikum. Både debutanter og veteraner spilte entusiastisk i minusgradene for et votte-klappende, pelskledt publikum sittende på reinskinnsfeller. Emil Kárlsen hadde akkurat den rette uskylden for hovedrollen.

Susanne Hætta er en samisk kunstner, forfatter, fotograf og skribent bosatt i Vadsø.

Se de øvrige bidragene til julekalenderen her.