Invasjon Kuba er to ambisiøse festivaldager i påvente av neste års fullverdige utgave av Lofoten Internasjonale Kunstfestival.
Førstkommende helg, 10.-13. juni, arrangeres Lofoten Internasjonale Kunstfestival (LIAF) for ellevte gang siden den ble startet i 1991. Men om LIAF 2010 – Invasjon Kuba representerer videreføringen av en etablert biennale, kan årets festival, som er en slags opptakt til neste års festival og skiller seg fra tidligere festivaler ved at den er konsentrert til et par intense dager, også se ut til å markere en ny start.
Kunstkritikk kontaktet kurator Helga-Marie Nordby for å få vite mer om bakgrunnen for årets festival og om planene for LIAF i tiden fremover. Det følgende intervjuet er utført på e-post. Nordby er entusiastisk:
– I utgangspunktet skulle vi kun gjøre noen mindre stunt, men nå har det vokst til to ambisiøse festivaldager med full peis. Jeg tror folk bør se Invasjon Kuba som et bonustrack. Det er først neste år publikum inviteres til en større gjennomkuratert kunstbiennale. I år har ting skjedd veldig fort, det er masse mangler og helt sikkert en drøss av ting å kritisere, men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at de som kommer på Invasjon Kuba ikke kommer til å angre, men få en helt fantastisk opplevelse!
– Dere har i år valgt å ha en kort og intens festival i løpet av en helg – i motsetning til hva som har vært tilfelle tidligere, presenteres ingen utstilling som blir stående over en lengre periode. Hva er tanken bak dette?
– LIAF har vært igjennom en omorganisering etter 2008 og administreres nå gjennom Nordnorsk kunstnersenter for å få en større kontinuitet i mellomåret hvor festivalen ikke arrangeres. Høsten 2009 fikk Anne Katrine Dolven i oppdrag å sette sammen et kunstnerisk styre for LIAF hvor egenskaper som lokal/regional forankring, faglighet og festivalerfaring skulle stå sentralt. De som ble forespurt var Maaretta Jaukkuri, kurator for bl.a. Skulpturlandskap Nordland og LIAF i 2006, Erlend Mogård Larsen som står bak musikkfestivalene Bylarm, Træna, Storås og Slottsfjellet, Martin Jenssen som er lærer og filmskaper fra Lofoten og jeg som kurator og instituttleder for Kunstakademiet i Tromsø.
Vår første oppgave var å ansette kurator for neste LIAF, men vi ble raskt enige om at det ville være alt for useriøst å ansette noen til å planlegge og gjennomføre en stor kunstfestival allerede i juni 2010. Vi bestemte oss derfor for å utsette LIAF til 2011 slik at den nye kuratoren skulle få god tid til research og søknadsskriving. Da en av søkerne viste seg å være Thora Dolven Balke, datteren til styrets leder Anne Katrine Dolven, trakk lederen seg og jeg tok over lederansvaret. Thora søkte på jobben sammen med en annen kunstner og kurator Linn Pedersen. Begge er fra Nord-Norge, noe vi anså som en styrke ved siden av deres gode faglige kvaliteter, erfaringer og nettverk og ikke minst at de er unge, sultne og idérike. Valget falt derfor på dem og de er godt i gang med planleggingen av neste års LIAF som kommer til å foregå over en lengre periode enn den i år og inkludere flere både norske og internasjonale kunstnere.
Det lå likevel en klar forventning fra Kulturdepartementet om at det også burde skje noe i 2010, da LIAF sist ble arrangert i 2008. Det kunstneriske styret bestemte seg derfor for å gjennomføre et kortere og stuntpreget prosjekt i Lofoten som også skulle inkludere lokalmiljøet på en god måte. Vi hadde et ønske om å invitere en profilert internasjonal kunstner sammen med et knippe yngre norske kunstnere og at rammen for prosjektet skulle inviterende og utadvendt og foregå på et konsentrert område. Dessverre ble det for kort tid til å gjennomføre det internasjonale prosjektet allerede nå i juni, men vi håper å kunne gjennomføre dette på et senere tidspunkt.
– Kan du fortelle litt om hva man kan oppleve disse to dagene i Lofoten?
– Kunstnerne vi har valgt å invitere er Monica Winther, Steinar Haga Kristensen, Tori Wrånes, Geir Backe Altern og Jan Bünnig. Fire unge norske kunstnere og en tysk. Utgangspunktet for minifestivalen er Kuba som ligger ytterst på Svinøya utenfor Svolvær. Dette er Lofotens beste tørkeplass for fisk og området er gjennomhullet av bunkere fra andre verdenskrig. Vi ønsket å la de historiske bunkerne og hjellene være den fysiske og kontekstuelle rammen for det som skulle skje og inviterte kunstnere vi visste var i stand til å jobbe stedsspesifikt og performativt. Det er mange interessante historier og hendelser knyttet til Kuba og vi har fått god hjelp av William Hakvaag som driver Lofoten Krigsminnemuseum – en helt fantastisk privat samling som jeg anbefaler alle å besøke. Kunstnerne har også drevet research blant folk i Svolvær og fått høre om mye rart og hemmelig som har foregått der ute. Store deler av Lofotens og regionens befolkning har et ikke-eksisterende forhold til LIAF. Ved eksplisitt å ta i bruk området, bruke hjeller som utgangspunkt for performance, scene, restaurant, sauna og klubb og bruke bunkerne til kunstprosjekter, håper vi å skape en nysgjerrighet og interesse for LIAF. Det er ikke til å legge skjul på at utendørskonserter og helgrillet villsvin er med på å trekke publikum. Dette blir en fest utenom det vanlige.
– Ønsker dere å oppnå noe spesielt med å «invadere» akkurat Kuba?
– Kuba er et område som står overfor store utbygningsplaner og det har allerede utviklet seg gnisninger mellom kommune, private utbyggere og fiskerinæringen. Den tradisjonelle fiskerinæringen føler seg truet av turistnæringen og synes det er et paradoks at de må vike for noen som også kommer for å oppleve dem. Vi håper at LIAF – Invasjon Kuba kan fungere som et innspill i denne diskusjonen og kanskje bidra til noen nye tanker og ideer om hva dette stedet kan være i fremtiden.
– Det er ikke bare kunst i streng forstand LIAF 2010 kan by på, men også musikk, samtaler og mat – man kan få inntrykk av en slags tverrestetisk og sosial mønstring, preget av en kollektiv innsatsvilje?
– Det er mange lokale ressurser som har involvert seg i arbeidet med årets LIAF og det er kun på grunn av dette engasjementet at vi får til å gjennomføre festivalen. Erlend Mogård Larsen som har ansvaret for musikken og jeg som har ansvaret for kunstprosjektene har jobbet tett sammen for å utvikle programmet, og jeg tror dette har vært veldig lærerikt for oss begge. Vi har også fått med oss en helt fantastisk matsjef, Roy-Inge Eilertsen, som er bonde, snekker og kokk, pluss at han er et oppkomme av ideer og spillopper. Den svenske designduoen Plaquette har i tillegg til utvikling av Invasjon Kubas profil, også vært en viktig del av den visuelle utformingen av festivalområdet. Den finske kunstneren og arkitekten Sami Rintala har tegnet hjertet av festivalområdet, nemlig en kjempestor hjellesauna. Den tror jeg kommer til å bli populær, da været ser ut til å bli friskt. Først tenkte vi å arrangere et seminar i badstua, men fant fort ut at seminarformen ikke var helt egnet i hete omgivelsene. Vi har derfor satt sammen et program hvor kunstnere og forfattere har blitt invitert til å snakke om temaer de er opptatt av, men i kortere intervaller. Det blir interessant å se hvordan den varme og intime sfæren vil påvirke foredrag, lesning og samtale. Hele saunaprogrammet vil bli kringkastet via piratradio. Det er heller ikke strøm på Kuba så alt drives av aggregater.
