Etter mange års kamp blir endelig Kunstakademiet egen avdeling. Nå begynner kampen for prekære utbedringer av lokalene på Seilduken, sier professor Stian Grøgaard. Vedtaket ble gjort på et styremøte 12. april. Med den nye organisasjonsmodellen får Kunsthøgskolen i Oslo nå seks selvstendige avdelinger: Teaterhøgskolen, Balletthøgskolen, Operahøgskolen, Design, Kunstfag og Kunstakademiet.
Dermed blir Kunstakademiet og Kunstfag, som i dag er samlet under Fakultet for Visuell kunst, skilt fra hverandre etter seks år med lunken sameksistens. Også det nåværende Fakultet for Scenekunst blir delt inn i tre, mens Fakultet for Design forblir uendret. Vedtaket innebærer at antall dekaner øker fra 4 til 6, men samlet sett er det ikke lagt opp til noen økning av stillingsressurser i den faglig ledelsen. Dekan ved Fakultet for Design fortsetter i sitt åremål, men ved de øvrige fem avdelingene skal det utlyses nye dekanstillinger umiddelbart. Den nye organiseringen trer i kraft 1. august 2011.
– Vedtaket er en konsekvens av tilbakeføringen av navn på skolene, og vårt ønske om at hvert enkelt fagområde skal utvikle seg på egne premisser. Dette er den beste forutsetningen for samarbeid fremover, og jeg er glad for at vedtaket var enstemmig i styret, sier Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, i en pressemelding.
Høgskolelektor Marit Paasche var Kunstakademiets representant i organisasjonsutvalget, som hadde fått som mandat av styret å finne en ny organisasjonsmodell for kunsthøyskolen.
– Etter flere møter ble vi enige om noen grunnprinsipper som talte for en organisering inn i seks fagavdelinger, eller institutter om man vil. Mest mulig selvstyre for fagmiljøene og et tydelig eget ansvar for egen faglig profil. Økt synlighet både internt i institusjonen, men ikke minst ut mot en offentlighet. Og en mer direkte kontakt mellom ledelse og fagmiljø, sier Paasche til Kunstkritikk.
Professor ved Kunstakademiet, Stian Grøgaard, som også er representant i Kunsthøgskolens styre, sier til Kunstkritikk at den nye oppdelingen er i tråd med det som har vært Akademiets ønske hele tiden, og at den samsvarer med de fleste andre fagmiljøenes oppfatning.
– Den nye organisasjonsmodellen bevarer inntrykket av spesialutdannelsene, profilerer utdannelsene, og ikke det som ser ut som kreative utdannelser på lavere nivå. Kunsthøgskolen bør skilte sine spesialmiljøer. Slik det har vært nå etter sammenslåingen, har de enkelte fagmiljøene blitt anonyme, og de enkelte utdannelsene usynlige, sier Grøgaard.
Men selv om fagmiljøene ved Kunsthøgskolen i Oslo nå får økt selvstyre, er ikke Grøgaard veldig optimistisk med tanke på situasjonen for Kunstakademiet fremover.
– Det prekære for Kunstakademiet i dag er romproblemene, å finne en løsning på byggetrinn 2, som skal ha kostet 900 millioner kroner og er uegnet for billedkunst. Denne bruken av ressurser er ikke mindre enn en nasjonal skandale. Selv om den nye organisasjonsmodellen er et skritt i riktig retning, fordi den profilerer spesialutdannelsene, så er romproblemet fremdeles uløst. Jeg ser egentlig ikke hvordan Kunstakademiet skal kunne opprettholde sine ambisjoner i kontorbygget på Seilduken, sier Stian Grøgaard til Kunstkritikk.
