Deepfake-teknologiens urovekkende implikasjoner minner oss om at kunsten alltid har vært hjemsøkt av bedrageri.
Blokkjedekunstens skjebne er finansialiseringen av kunstneren selv.
Strømmen av digitale erstatninger for arrangementer som er avlyst på grunn av pandemien, gir virtualiseringen av kunsten vind i seilene.
Mens global politikk balanserer på en knivsegg flere steder i verden, synes den internasjonale kunstscenen denne våren å være opptatt av globalisme og transgeografisk dialog.
Netflix’ nye skrekkfilm Velvet Buzzsaw slår mynt på den virkelige kunstverdenens jævelskap.
Bergen kommunes plan for etableringen av en internasjonal kulturby overser at den allerede er det.
I Andrea Büttners utstilling Shepherds and Kings på Bergen Kunsthall blir kunstverdenens paradoksale blanding av velstand og kritikk videreført heller enn problematisert.
Som direktør vil Axel Wieder knytte Bergen Kunsthall tettere til byen og samfunnet rundt ham.
Ikke la deg lure av den imøtekommende tradisjonalismen, årets Berlinbiennale er ikke ute etter å stryke publikum medhårs.
Dersom du er av kjøtt og blod, vil du uunngåelig fantasere om å bite og suge på objektene i bildene til Torbjørn Rødland.
Historien om Kunstkritikks forsøk på å intervjue kuratorene for den 10. Berlinbiennalen, We Don’t Need Another Hero.
Fra Felt og Palmera, via Slakt og Watch til Aldea – Bergens kunstscene er rik på initiativer, men det gjør det ikke lettere å fastslå hva et kunstnerdrevet visningssted er eller bør være.
Visuell variasjon skjuler et fravær av egentlig forskjell i maleriet til Christina Quarles.
Mariann Enges kommentar om Munchmuseets arrangement «Vi må snakke om Tyskland» gir ei urimeleg attgjeving av synspunkta mine.
Den Frie Udstillings årlige mønstring byder på hovedværker. Hvorfor og hvordan, de er udvalgt, er der ingen forklaring på.
Melk innvier nye lokaler på Frogner med etablerte fotokunstnere i lekker og safe gruppeutstilling.
Kunstkritikk støttes av
