De forholdsvis nye Høyre-ledede byrådene i Norges to største byer lanserer denne høsten de første budsjettene de har hatt helt og holdent styringen over. I det som beskrives som ekstraordinært trange kommunaløkonomiske tider, ser det ut til at kulturpolitikken, og særlig det profesjonelle kunstfeltet står foran store økonomiske utfordringer. En lang rekke globale økonomiske utviklingstrekk, og nasjonale og lokale politiske retningsvalg sammenfaller nå på en måte som rammer byenes kunstfelt på ulikt vis. I Oslo gjennomføres strukturelle grep. I Bergen går kulturbyråden til krig mot eget felt.
Oslo kommunes budsjettforslag ble presentert i går, og er et tydelig eksempel på både garvet dobbeltkommunikasjon, klassisk Høyre-tenkning og klok strategi for å bevare inntrykket av Høyre som et ansvarlig kulturparti. Mange har fått med seg at Byråden for kultur og næring, Anita Leinvik North, har innsatt nytt styre i Oslo Nye Teater, og nå vil redusere støtten til teatret med ca. 40 millioner, mens de samtidig sier at de satser på scenekunst. Denne saken kom ut i forkant av budsjettforslaget og fikk mange til å frykte det verste. Når fasit nå foreligger viser det seg imidlertid at sett bort fra kuttet til Oslo Nye og noen mindre kutt, er budsjettet nærmest uendret. Det vokser med 0,8 prosent, altså mindre enn prisveksten, men det er langt bedre enn mange så for seg.
For dem som opplever faktiske kutt (19 av ca. 150 aktører) er totalbudsjettet selvfølgelig en svak trøst. Men midlene til løpende kunst og kulturtiltak økes med en million og flere av dem som kuttes skal visstnok kunne dekkes av den ordningen. Og det går også an å argumentere for at byrådets målrettede kutt gjør det mulig for dem å ikke sultefore de resterende. Kunstkritikk er blant dem som foreslås å fratas all støtte, etter å ha mottatt kommunale driftsmidler for første gang i 2024. Begrunnelsen er at redaksjonen legger for stor vekt på den internasjonale utgaven, noe som ser underlig ut om en har ambisjoner for Oslo som kunstby utover å huse Munch, men la nå det ligge. De 200 000 kronene redaksjonen mister betyr mye for Kunstkritikk, men er lite sett opp mot desimeringen av Oslo Nye, og totale kutt i kommunens budsjett på om lag 600 millioner for 2025, og som skal bli større i årene fremover.
I Bergen har byråd for næring, kultur og idrett, Reidar Digranes fra Senterpartiet, allerede begynt sine kutt i inneværende år. Han har rett og slett kansellert stipendtildelingene for 2024, etter at søknadene var ferdigbehandlet, for å spare 2,7 millioner kroner i et avdelingsbudsjett på ca. 600 millioner. Budsjettet for 2025 foreligger enda ikke, så vi vet ikke om dette var en finte à la manøveren med Oslo Nye, hvor én veldig dårlig nyhet bereder grunnen for en realitet som viser seg å ikke være så ille. Men byens aktører venter det aller verste og har fått signaler om at vinteren er på vei. Det er dessuten liten grunn til å tro at den 24 år gamle byråden har politisk fingerfølelse nok til å gjennomføre en så frekk manøver. Her har vi heller å gjøre med en konservativ kulturkriger som har fått ansvar for et felt han ikke forstår og helst vil kaste om kull, og som har fått rom til å gjøre det i en økonomisk krisesituasjon.
Bergen har en 30 år lang tradisjon for kulturpolitisk planverk, som har gjort det til en foregangsby i norsk sammenheng. Kunstplanen fra 2018 ble nærlest av svenske kulturbyråkrater. Men Digranes har uttalt seg eksplisitt negativt om denne typen planverk, slik at nye planer og strategier ikke blir utarbeidet, og eksisterende planer ikke blir oppdatert. Dermed blir vi sittende med byrådens innfall som det eneste styrende prinsipp. I skrivende stund er han ikke bare i ferd med å strupe den kommunale finansieringen av byens kunstliv, han holder på å legge hele det kulturpolitiske systemet i byen brakk. Det siste eksempelet er at en har valgt å ikke ansette en ny seksjonssjef for kunst og kulturutvikling, dermed finnes det snart ingen igjen innad i systemet til å opponere og minne om hvordan prosesser best gjøres. Og resten av byrådet er for travle med å redde sine egne ansvarsområder og krangle om bybanen til å oppfatte hva som foregår.
Det økonomiske uføret de store byene våre nå befinner seg i har mange årsaker. Inflasjon og renteøkninger påvirker også kommuneøkonomien, uansett hva de skyldes. Vi har levd i pandemiens skygge i fire år. Så er det fristende å peke på at eiendomsskatt – som Høyre er opphengt i å fjerne – er en utrolig enkel løsning på akkurat det problemet for storbyene, siden de har så mye høyere eiendomspriser enn resten av landet. Men situasjonen er som den er: byene har mindre penger. Hva kan vi da vente oss av den kommunale kunstpolitikken?
I Oslo regjerer fortsatt Høyre – i hvert fall tilsynelatende – med en viss ansvarsfølelse for kulturfeltet, om enn finansbyråden i Oslo har kommet med uttalelser som at kulturfeltet ikke kan regne med å ha «klippekort» i budsjettet. Og dessuten ser de ut til å fortsatt ha noen ideer fra 00-tallet om kreative næringer igjen. I Bergen har den antiliberale reaksjonen nådd kulturbyrådskontoret, og der synes det å være liten forståelse for kunstens rolle som by- og næringsutvikler. Kultur som helsebringende tiltak fikk visst aldri et skikkelig fotfeste. Det eneste som gjenstår er kunst som utgiftspost, og kunstfeltet som ideologiske motstandere.
Om en ser historisk på feltet, har kultur etablert seg som et lite, men forholdsvis viktig saksfelt i norsk kommunepolitikk de siste fem tiårene, med nokså jevne budsjetter målt som del av kommunens totale driftsutgifter. Dermed er det først og fremst kommunens rammevilkår og hvor godt den kommunale kulturadministrasjonen fungerer, som avgjør hva som skjer i den kommunale kulturpolitikken. Det er viktig nå at kunstfeltet i Bergen organiserer seg og legger press på kommunen for at den andre forutsetningen ikke forvitrer. Dernest er det viktig at de nasjonale aktørene i Kulturdepartementet og -direktoratet er bevisst hvordan regjeringens politikk påvirker storbyene og dermed rammer landets største kunstnerbefolkninger.
Kristoffer Jul-Larsen er gift med Synnøve Marie Vik som var spesialrådgiver i Fagavdeling for kunst og kulturutvikling i Bergen kommune i perioden 2016–2022.
