Bjørlos møbelskulpturerer er en solid motgift til dagens design-eufori. Samtidig er det noe som ikke helt klaffer med denne utstillingen.
Norsk maleris femme fatale, Unni Askeland, har gått til kildene.
Guttorm Guttormsgaards utstilling på Tegnerforbundet er en av de mest interessante galleriutstillingene i Oslo så langt i høst. Den håndterer problemet med den politiske kunstens entydighet på en overraskende og virkningsfull måte. Samtidig stiller den spørsmål om hva et gallerirom kan være.
Matthew Barneys The Cremaster Cycle er et av de mest omtalte, hypede og ambisiøse kunstprosjektene de siste årene. Astrup Fearnley-museets presentasjon av alle fem filmene i sammenheng, gir en sjelden anledning til å ta stilling til Barneys kunst.
Nettstedet du nå “holder i hånden” har som ambisjon å bidra til å vitalisere norsk kunstkritikk og kunstdiskusjon.
Kunstpolitikk står på dagsorden denne høsten. Jon Ove Steihaug har sett sommerens retrospektive utstilling med Gras-kollektivet.
Ilavenil Vasuky Jayapalans utstilling på Kunsthall Oslo er et sted for å samle styrke.
Esben Weile Kjær er muligvis et stjerneskud, men hans Solar System i Aalborg består af rottebefængte ruiner, mutationer og falske diamanter. Er der substans i hans solsystem?
Urtiden inviterer nåtiden med på rave i Linda Lamignans utstilling på Galleri F15 i Moss.
Modet stämmer träff med döden i Ann-Sofie Backs retrospektiv i Stockholm.
Kunstkritikk støttes av
