Mandag kveld døde Robert Rauschenberg 82 år gammel av en hjertefeil i sitt hjem i Captive Island, Florida. Rauschenberg, som var født og oppvokst i Texas, studerte bl.a. under Josef Albers på Black Mountain College i North Carolina hvor han også møtte komponisten John Cage og danseren Merce Cunningham.
Et av Rauschenbergs mest kjente arbeider kom i 1953 da han visket ut en tegning han hadde fått av Willem de Kooning. Denne handlingen kan ses både som et personlig fadermord hvor Rauschenberg regelrett fjernet en kunstner som hadde stor inflytelse for ham selv, men også som et mer kulturelt fadermord hvor den nye generasjonen, som snart skulle bli kjent som neo dada og senere popkunstnere, avlivet den abstrakte ekspresjonismen. Denne lille tegningen som siden er blitt stående som et enormt viktig verk i samtidsskunsten kalte han Erased de Kooning Drawing, og dette verket problemtaiserer ikke bare kunstnerrollen, det innfører også noe som senere skulle bli essensielt i Rauschenbergs kunstnerskap, nemlig bearbeidelsen av allerede eksisterende bilder og materialer.
På begynnelsen av 1950-tallet jobbet Rauschenberg med både et reduktivt, filosofisk maleri og en type abstrakt ekspressjonsime og Action Painting. Det sies at det var Rauschenbergs White Paintings fra 1951 som inspirerte John Cages legendariske 4’33 som kom året etter. Disse bildene var monokrome malerier uten tydelige penselstrøk. Denne tendensen til å jobbe med ekstremt forskjellige uttrykk samtidig fulgte ham hele livet, og Rauschenberg fornyet hele tiden uttrykket sitt og forandret stil. Vennen og elskeren hans på 50-tallet, Jasper Johns, har kalt Rauschenberg den mest oppfinnsomme kunstneren siden Picasso og Jerry Saltz påpeker i sin nekrolog i New York Art at ingen annen amerikansk kunstner har hatt så stor innflytelse på yngre generasjoner kunstnere enn Rauschenberg.
Den mest kjente av disse oppfinnelsene, er en type arbeider han begynte på på slutten av 50-tallet og som han kalte Combines. Disse arbeidene var en form for tredimensjonale collager hvor han brøt ned skillet mellom skulptur og maleri. Gjennom å blande sammen maleri og hverdagsobjekter (som gjerne kunne være funnet i rennestenen eller i søppelkasser) var Rauschenberg en viktig bidragsyter til å redusere skillet mellom høy og lav kultur, noe som senere ble rendyrket i popkunsten. Den mest kjente av disse arbeidene kalt Monogram består av en utstoppet geit med et bildekk rundt midjen og plassert på et malt pentagram. I Rauschenbergs Combines ligger også mye av opphavet til installasjonskunsten som vokste frem på 60-tallet.
Les Jerry Saltz nekrolog her,
Roberta Smiths her,
og Jogn McEwens her.
Som det ble antydet over var Rauschenberg en pionér innenfor det som i våre dager kalles for “tverrkunstnerisk praksis”. i oktober 1966 ble det arrangert en serie med kunstneriske performancer i New York med tittelen Experiments in Art & Technology: 9 Evenings of Theatre and Engineering. Stedet var 69th regiment Armoury på Lexington Ave./25th St., og deltakerne var bl.a. Steve Paxton, David Tudor, Yvonne Rainier, Øyvind Fahlstrom, John Cage og en gjeng ingeniører fra Bell Labs. Initiativtakere, deltakere, organisatorer og promotorer for eventen var Billy Klüver og Robert Rauschenberg. 9 Evenings regnes som en av de første manifestasjonene av møtet mellom kanoniserte kunstarter som musikk, teater, maleri og litteratur og en en konseptbasert utforskning av det som dengang var (og fortsatt av enkelte kalles) “ny teknologi”. Lokalet var ikke tilfeldig valgt; The Armoury Show var i 1913 tiden og stedet for introduksjonen av den moderne kunsten i USA, manifestert bl.a. gjennom Duchamps Nude Descending a Staircase, maleriet som ble ikonet for alle kunstneriske -ismer som fins.
(Omtrent samtidig skal legenden ha det til at Nam June Paik fikk hånd om det aller første Portapak-videokameraet fra en lastebåt i NY east harbour, og noen uker etter satt alle sammen og noen flere og jammet med de nye mediene mens de røykte jointer på kjøkkenet til Woody og Steina Vasulka sammen med Jimi Hendrix og Miles Davis.)
Men altså: Rauschenberg og Klüver hadde møttes tidlig på sekstitallet, da sistnevnte etter en karriere som ingeniør i laseravdelingen ved Bell Laboratories i New Jersey fikk sitt gjennombrudd i kunstverdenen etter å ha vært sterkt delaktig i skapelsen av Jean Tinguely’s kinetiske skulptur Hommage to New York – en selvdestruerende og skrikende mekanisk konstruksjon bestående av sprutende maling, gifitge kjemikalier, skrapmetall og elektronikk. Klüver kalte skulpturen “a glorious act of mechanichal suicide”, som et svar på Rauschenbergs credo om å forene kunsten og livet. Klüver og Rauschenberg postulerte at alt er vevet inn i hverandre (og gikk siden hver til sitt).
PS For ett år siden kom den første filmen i en dokumentarserie om 9 evenings utgitt på DVD-labelen Microcinema. Den beskriver Rauschenberg og Klüver sitt berømte bidrag Open Score og anbefales på det varmeste.
Hvil i fred…..Robban.
RIP Robert Rauschenberg.