Politisk kuratorutnevnelse

Den italienske kulturministeren Sandro Bondi har offentliggjort at kunstkritikeren, politikeren og tv-personligheten Vittorio Sgarbi skal kuratere den italienske paviljongen under Venezia-biennalen i 2011.

Den italienske kulturministeren Sandro Bondi har offentliggjort at kunstkritikeren, politikeren og tv-personligheten Vittorio Sgarbi skal kuratere den italienske paviljongen under Venezia-biennalen i 2011.

Vittorio Sgarbi er kjent for å være svært løsmunnet i offentligheten og har bidratt både på venstre- og høyresiden i Italiensk politikk. Han var kulturminister i Berlusconis regjering i 2001-2002, men klarte ikke å tilrane seg den samme posisjonen da Berlusconi fikk sin tredje periode i 2008, selv om han gjorde et forsøk. Da valgte han i stedet å stille som borgermesterkandidat i den lille byen Salemi på Sicilia, et valg han vant. I følge et intervju i Los Angeles Times har han blant annet ansatt fotografen Oliviero Toscani som rådgiver for «menneskerettigheter, kreativitet og kommunikasjon» mens en gourmetkokk fikk rollen som «minister for hendene i pastaen» (betyr: «å ha en finger med i alt»). Nå er Sgarbi tilbake i Berlusconis kulturelle kamplinjer, denne gangen som kurator.

Sgarbi er en kjent antimodernist, misliker samtidskunst og er del av en kulturpolitisk bevegelse som har overtatt noe av det kulturelle hegemoniet som tidligere tilhørte den politiske venstresiden i Italia. Også hans forgjengere, Luca Beatrice og Beatrice Buscaroli, som kuraterte den italienske paviljongen i 2009, kan ses i dette lyset. Begge har sterke bånd til Berlusconistyrte media og skriver for konservative publikasjoner. Deres utstilling Collaudi (Prøver) – Hommage til F.T. Marinetti ble i tidsskriftet Frieze beskyldt for å være «grumsete» og «et forsøk på å drepe 1960- og 70-tallets [avantgardistiske] farsfigurer [innen italiensk kunst] for å erstatte disse med et nytt utgangspunkt i Transavantgarden og maleriets gjenkomst i 1979». Utstillingen ble stort sett forbigått i internasjonale medier, men viser seg å være symptomatisk for den «kulturkampen» som herjer over store deler av Europa, også i Norden.

Kulturminister Sandro Bondi var kommunistisk borgermester i Fivizzano i Toscana da han traff Berlusconi på 1990-tallet. Han ble snart Berlusconis sekretær og rådgiver og fikk i 2008 den ministerposten Vittorio Sgarbi ønsket seg. Bondis selvbiografi fra 2008 heter Io, Berlusconi, le Donne, la Poesia (Meg, Berlusconi, kvinner og poesi). Også Sgarbi startet sin karriere som kommunist men ble første gang borgermester for sosialistene på begynnelsen av 1990-tallet, da i San Severino Marche i Macerata-provinsen. Dette var før han begynte å jobbe for Berlusconi i 1994. I 2011 skal han vise verden Italiensk kunst på hjemmebane.

Leserinnlegg