Kunstens oljedilemma

Pia Maria Roll ville lage et teaterstykke som folk fra næringslivet ikke likte. Det klarte hun ikke. Hva skal til for å aktivere bevissthet om oljeindustriens samarbeid med diktaturer?

Fra {ITALIC}Ship O´Hoi!{ENDITALIC} på Black Box i Oslo. Videostill: Benedikte Rønsen.

Astrup Fearnley Museets nye sponsoravtale med Lundin Petroleum har blitt møtt med sterk kritikk, blant annet her på Kunstkritikk, etter at forholdet ble kjent forrige uke. Kanskje mest oppsiktsvekkende var det at museets direktør Gunnar Kvaran stilte seg helt uvitende til granskningen som pågår av Lundin Petroleum, som er anklaget for medvirkning til folkemord. Samtidig har Black Box Teater i Oslo satt opp Ship O´Hoi!, et teaterstykke som tar sikte på å gjøre noe med uvitenheten rundt oljeindustriens forretninger internasjonalt. Kunstkritikk møtte regissør Pia Maria Roll som mener det både er mulig og viktig å få informasjon om oljeindustrien selv i svært lukkede land.

Pia Maria Rolls forrige forestilling, Over Evne III, ble en suksess også blant næringslivsfolk. Men denne gangen hadde hun bestemt seg for å lage noe som de ikke ville like. Utifra det kriteriet har hun ikke lyktes. Samtidig stiller hun seg spørrende til om det er problematisk eller ikke at forestillingen blir så godt mottatt, også blant folk fra næringslivet.

Teaterstykket tar utgangspunkt i en oljetankers reise gjennom en rekke totalitære regimer hvor Statoil driver sin virksomhet. Sammensetningen av amatører og profesjonelle aktører er en av faktorene som får stykket til å sveve mellom fakta og fiksjon. Men dominerende er likevel personlige monologer hvor vi får høre om hvordan Statoil samarbeider med regimer som bryter menneskerettigheter og utnytter befolkningen for egen vinning.

Ship O´Hoi!er nå ferdigspilt i Oslo, men vil være å se på Trøndelag Teater fra 3. november.

[FEATUREDVIDEO]

Leserinnlegg