Klimaaktivister kastet maling på skulpturer i Vigelandsparken

Leder ved Vigelandmuseet, Jarle Strømodden, mener det er for tidlig å si om det er blitt permanente skader på skulpturene.

To aktivister fra Stopp Oljeletinga griset fredag 18. november til statuer i Vigelandsparken med oransj maling. Foto: Javad Parsa / NTB.

Klokken 12.20 i dag ble aktivistene Joachim Skahjem og Anne Klenge båret ut av Vigelandsparken av politiet etter at de hadde kastet oransj maling utover en av parkens hovedattraksjoner, Monolitten, inklusive noen av skulpturene som omgir den, og så nektet å forlate åstedet da de kort etter ble bortvist.

Jarle Strømodden, leder ved Vigelandmuseet, som også forvalter Vigelandsparken, sier til Kunstkritikk at han forholder seg til aksjonen som hærverk på et fredet kulturminne.

– På vegne av museet må jeg handle deretter, det innebærer at aktivistene blir politianmeldt, sier han.

Aktivistene er medlemmer av gruppen Stopp Oljeletinga, som også sto bak forrige ukes aksjon på Nasjonalmuseet, der Kristiina Visakorpi og Lena Mair klistret en plakat hvor det sto «Fossil fuels are choking humanity» over glasset foran Edvard Munchs Skrik, og forsøkte å lime seg fast i bildet, noe de ikke rakk å gjøre før vaktene grep inn.

På nettsiden sin opplyser Stopp Oljeletinga at de har to krav: umiddelbar stans i all videre leting etter ny olje og gass på norsk sokkel og at regjeringen legger fram en konkret plan for rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere. I en redegjørelse for dagens aksjon trekker de frem antallet nye letelisenser den norske regjeringen har utdelt hittil i år (53) og henviser til paragraf 112 i grunnloven, den såkalte miljøparagrafen, som forplikter Staten til å sikre et sunt og godt miljø for innbyggerne og etterkommerne. Med bakgrunn i denne konkluderte Norges institutt for menneskerettigheter i april i år at oljeleting er grunnlovsstridig.

Aktivistene beskriver Monolitten som et symbol på klimakollapsens konsekvenser, i Skahjems ord: «Meg selv og søstrene mine på bunnen, gispende etter luft. Eller, for å være helt direkte, sultende ihjel.» På spørsmål fra Kunstkritikk om de planlegger flere aksjoner med kunstverk som mål i tiden fremover, svarer Stopp Oljeletinga: – Det kan vi ikke utelukke! Kunst på kunst.

Debatten om angrep på kunstverk i klimasakens navn har gått het i norske og internasjonale medier de siste par ukene. Det begynte 14. oktober i år, da to unge representanter for aktivistgruppen Just Stop Oil kastet en boks tomatsuppe på Vincent van Goghs maleri Solsikker  Nasjonalgalleriet i London og deretter limte hendene sine fast i veggen. Lignende stunt er så blitt forsøkt med varierende hell ved flere museer rundt omkring i verden. Felles for samtlige aksjoner frem til i dag er at verkene som har vært gjenstand for aksjoner har vært beskyttet av glass.

Aksjonsformen har blitt møtt med fordømmelse av museumsledere. I et opprop fra Det internasjonale museumsrådet (ICOM) datert 9. november og signert av en rekke museumsdirektører fra museer rundt om i verden, står det at aktivistene undervurderer hvor sårbare disse kunstverkene er, og behovet for å beskytte dem fremheves. I en pressemelding datert 11. november oppfordrer ICOM klimaaktivistene til å se museene som allierte, for best å utnytte deres potensial som bidragsytere til en bærekraftig utvikling. Også flere norske museumsledere, blant dem direktør ved Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo, har skrevet under oppropet fra ICOM.

– Nasjonalmuseet tar avstand fra enhver form for skadeverk på vår samling eller kulturarv generelt. Det gjelder både konkrete forsøk på å utøve skade og symbolske handlinger for å skape oppmerksomhet, uttalte Hindsbo i en pressemelding etter aksjonen i Munchrommet 11. november.

Leder for Oslo byråd, Raymond Johansen, hevder i et Facebook-innlegg om dagens aksjon i Vigelandsparken at den ikke har noen positiv effekt for klimasaken, men tvert i mot «skaper splittelse og skyver folk unna». «Å kaste maling rundt i et av Oslos viktigste kulturminner, for å sette fokus på klimasaken er helt høl i hue», skriver Johansen, som avslutter innlegget med å oppfordre aktivistene til å «slutte med dette tullet, og heller se på hvordan de kan bidra konstruktivt i det vi prøver å få til i Oslo».

I en pressemelding fra Vigelandmuseet informeres det om at det meste av malingen er fjernet. Strømodden mener imidlertid det er for tidlig å si om det er blitt permanente skader på skulpturene.

– De brukte heldigvis vannbasert maling, og vi har fått fjernet det overfladiske. Men granitt er porøst og har hull nok til at maling kan trekke inn. Foreløpig er det ikke satt igang noe dypere restaureringsarbeid, men vi skal følge med i tiden som kommer på de delene av monolittskulpturene som ble rammet, og se om det er behov for ytterligere rengjøring.

På spørsmål om han har noen sympati med aktivistene og hva han mener om valget deres av virkemidler, sier Strømodden at de selv må svare for hvorfor de velger denne aksjonsformen.

– Vi mennesker er opptatt av å bevare naturen, men også kulturen. Dette er et imperativ.

Vasking av statuene i Vigelandsparken, 18. november 2022. Foto: Javad Parsa / NTB.