Høye forventninger til nytt kunstsenter

Det er klart at både Bjørvika Utvikling og Norsk kulturråd har forventninger til den rollen vi kan spille i Bjørvika. Å bidra til at dette området får en sammensatt identitet og blir et mer interessant sted kulturelt sett hører med til disse.

– Det er klart at både Bjørvika Utvikling og Norsk kulturråd har forventninger til den rollen vi kan spille i Bjørvika. Å bidra til at dette området får en sammensatt identitet og blir et mer interessant sted kulturelt sett hører med til disse. Om det øker prisen på eiendommene kan sikkert diskuteres. Vi har uansett tro på at det kunstneriske programmet og profilen vår får en egenverdi som når utover dette perspektivet. Dette sier kuratorene Will Bradley og Per Gunnar Eeg-Tverbakk til Kunstkritikk etter at det i forrige uke ble klart at Norsk kulturråd støtter et nytt kunstsenter i Bjørvika med to millioner kroner.

I september får Oslo et nytt kunstsenter. Eller en ny kunsthall. Stedets endelige navn og betegnelse er fortsatt ikke klart. Det som er klart er at det nye galleriet på 300 kvadratmeter skal ligge i KLP-bygget, midt i den såkalte Barcode-rekken i Oslos nye bydel, Bjørvika. Og at åpningen blir i september, sannsynligvis med et eget sommerprogram allerede i august.

Fasaden til utstillingsrommet som ligger i første etasje i KLP-bygningen i Operakvartalet.
Foto: Will Bradley.

Bak kunstsenteret i Bjørvika står Bjørvika Utvikling AS, som har ansatt Will Bradley og Per Gunnar Eeg-tverbakk som kuratorer og prosjektledere. Will Bradley er opprinnelig fra Wales og var med å starte det innflytelsesrike visningsstedet The Modern Institute i Glasgow 1997. Han har vært basert i Oslo siden 2007. Per Gunnar Eeg-Tverbakk stod på 1990-tallet bak galleriet Otto Plonk i Bergen og var kunstnerisk ansvarlig for det omfattende prosjektet Kunst i Nordland (2003–2005). Han er i ferd med å avslutte stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid på Kunstakademiet i Oslo.

Støtten fra Norsk kulturråd kommer i tillegg til grunnkapitalen på fem millioner kroner som initiativtaker Bjørvika Utvikling AS har bidratt med.

– Vi er svært glade. Tildelingen fra kulturrådet er utrolig viktig for oss. Det er en faglig anerkjennelse av Bjørvika Utviklings strategi og ikke minst av den kunstfaglige profilen som vi har utviklet. Tildelingen vil også gjøre det mer attraktivt for bedrifter å gå inn med sponsormidler, noe vi er avhengige av, sier Will Bradley og Per Gunnar Eeg-Tverbakk til Kunstkritikk.

– Ja, hva er egentlig den kunstfaglige profilen til det nye kunstsenteret?

– Vi mener det finnes et tomrom i det eksisterende publikumstilbudet i Oslo. Oslos kunstscene består blant annet av små uavhengige, kunstnerdrevne visningsrom som drives på idealistisk grunnlag og som kommuniserer med et lite og inneforstått publikum. Det finnes også en rekke mellomstore utstillingsrom som eies og drives av ulike kunstnerorganisasjoner og som får sitt mandat fra disse. Videre finnes flere museer med forpliktelser i forhold til egen samling, samt kommersielle gallerier som er avhengige av kontinuerlig omsetting. Vi ønsker å plassere oss mellom disse nivåene og etablere et visningssted med et uavhengig program som ikke er drevet av økonomiske hensyn eller påvirket av avtaler og forpliktelser av fagpolitisk art. Å formidle ny og aktuell kunst til publikum, er vår fremste målsetting og vårt hovedanliggende, sier Bradley og Eeg-Tverbakk, som også vil satse på produksjon av nye verk.

– Kjernevirksomheten vil være visning, produksjon og formidling av samtidskunst, både norsk og internasjonal. Nye produksjoner vil stå sentralt. Vi ønsker å inngå samarbeid med kunstnere som avføder nye ambisiøse verk. Produksjonsmidler er derfor viktige. De gir mulighet for kunstnerne til å teste ut ideene sine, sier Bradley og Eeg-Tverbakk.

– Kan dere si noe om programmet eller om hvilken type kunst dere kommer til å være opptatt av?

– Vi kan ikke røpe noe av programmet, men generelt kan vi si at vi vil være opptatt av dialog, av å se samtidskunsten i sammenheng med det samfunnet den springer ut av. Vi vil være åpne for mange ulike kulturuttrykk, ikke bare maleri, skulptur, installasjoner og video. Arkitektur, musikk, teori – alt dette er emner vi potensielt vil presentere i fremtiden. I arbeidet med å utvikle programmet har vi blant annet snakket om biblioteket og kinoen som viktige modeller. Biblioteket fordi det representerer åpen tilgang til kultur og kunnskap for alle og kinoen fordi den representerer en vanvittig bredde – fra Hollywood til avantgarden – innenfor den samme visningsstrukturen.

– Dere har begge tidligere arbeidet med forholdet mellom kunst, politikk og sosiale prosesser, vil dette engasjementet bli synlig også i Bjørvika?

– I vårt grunnlagsdokument står det nettopp at vi skal se på kunsten i en sosial sammenheng. Vi vil med andre ord vise mer enn autonome kunstobjekter. Men vår idé om dialog kan også vendes den andre veien. Vi vil på ingen måte ignorere maleri og skulptur. Dialogen handler også om hva kunst kan være.

– Prosjektet dere beskriver høres ut som en kunsthall like mye som et kunstsenter, men er blitt omtalt som begge deler. Er det et kunstsenter eller en kunsthall – og hva er eventuelt forskjellen?

– Tittelen kunstsenter knytter an til sekstitallet og ble brukt på kunstinstitusjoner som hadde fokus på interdisiplinære programmer og som innebar at de samlet billedkunst, performance, teater og musikk under ett tak. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden som åpnet i 1968 er et godt eksempel. Fordelen med ordet senter et at det beskriver en aktivitet mer enn et fysisk avgrenset rom. Termen kunstsenter passer med vår ambisjon om å huse andre kunstrelaterte aktiviteter og å gjøre prosjekter utenfor det konkrete lokalet. Like fullt, ordet kunstsenter føles litt utdatert og det antyder også en virksomhet som er mer omfattende enn det vi kan stå for. Kanskje er kunsthall den rette betegnelsen på dette initiativet, det vil si et hus eller rom med en egen organisasjon som har et selvstendig utstillingsprogram ene og alene basert på kunstfaglige kriterier. I løpet av våren tar vi en endelig beslutning når det gjelder navn og betegnelse på stedet.

– Dere vil ikke komme utenom spørsmålet om forholdet til eierne, Bjørvika Utvikling AS. I hvilken grad vil det nye kunstsenteret bli et verktøy for å øke verdien på leiligheter og lokaler i Bjørvika?

– Det er klart at midlene som nå ligger i bunnen av prosjektet – både de vi har fra Bjørvika Utvikling og tildelingen fra Norsk kulturråd – er forbundet med visse forventinger til rollen vi kan spille i Bjørvika. Å bidra til at dette området får en sammensatt identitet og blir et mer interessant sted kulturelt sett hører med til disse. Om det øker prisen på eiendommene kan sikkert diskuteres. Vi har uansett tro på at det kunstneriske programmet vi kjører og profilen vår får en egenverdi som når utover dette perspektivet.

– Dere har fått relativt substansiell startkapital. Hva forventer Bjørvika Utvikling AS å få tilbake? Hva er mandatet dere har fått?

– Vårt mandat er kort fortalt å iverksette den programbaserte delen av strategien deres. En startkapital på 5 millioner av en totalsum på rundt 20 millioner som er øremerket kunstsatsningen i Bjørvika. De resterende 15 er satt av til permanente verk i området. Denne delen har den engelske kuratoren Claire Doherty fått ansvar for, og hun har allerede levert et konsept med tittelen «Slow Time». En slik deling av kunstbudsjettet er unik i norsk sammenheng og det er dette som gjør det mulig å bygge opp en ny kunstinstitusjon fra grunnen av.

Leserinnlegg