Fra etasjen under underetasjen
Mona Orstad Hansens maleri bærer med seg noe svært basic.
Mona Orstad Hansens maleri bærer med seg noe svært basic.
I sin utstilling på Fotogalleriet romliggjør Dora García arkivet og bidrar til følelsen av historisk mobilitet og mental berøring.
Den elfte Göteborgsbiennalen berättar en slagkraftig historia om sjöfart, kolonialism och rasism, men lider av en viss konstnärlig och intellektuell förutsägbarhet.
Med et showroom for en endnu lukket webshop udstiller Hannah Heilmann forbrugerismens slørede tærskel mellem fri vilje og tvang.
Martha Edelheits utställning på Larsen/Warner dignar av ett lustfyllt, sinnligt och frigjort nakenmåleri som är omöjligt att få nog av.
Linda Morells fabulerende proteser på BOA i Oslo bringer uorden i hva som tilhører kroppen og ikke.
Med udstillingen Hummings demonstrerer KØS museum sine ambitioner om at rykke programmet ud i det offentlige rum. Resultatet er ikke overbevisende.
På Belenius återupptäcks Jan Mankers sällan visade 1960-talsmåleri, vars starka blick för material och komposition gör det angeläget än idag.
Hege Nyborgs utstilling på Kunstnerforbundet i Oslo utfordrer skriftens forrang som arkivarbeidets verktøy.
Katharina Grosse har klätt in Helsingfors konstmuseum i hundratals meter målat tyg. Det är en spektakulär men bitvis lite torftig kommentar till dagens bildkultur.
De idylliske omgivelsene til Momentum 11 truer med å overdøve biennalens velmente anslag til aktivisme.
Apichaya Wanthiangs malerier på Brandstrup i Oslo setter oss i empatisk kontakt med konsekvensene av systemets kollaps.
Få norske kunstnere har kurtisert sin egen samtid med like stor iver som tv-aktuelle Odd Nerdrum.
Kunstnerne i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling er uvanlig opptatt av å sette samfunnsproblemer under debatt.
Senværker og kunstinstitutionens rolle i en krisetid optog læserne i 2024.
Museene får huden full. Her er de ti sakene fra fjoråret som leserne satte størst pris på.